Kommunevåpen i Norge
Heraldiske våpen for kommnuene i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Remove ads
Kommunevåpnene i Norge er merker som blir brukt av kommuner som kjennetegn og symbol. Mange byer fikk tidlig byvåpen, og landkommuner og fylkeskommuner særlig fra 1960-årene. De fleste norske kommunevåpen fra nyere tid er heraldiske våpen med enkle figurer (én eller flere) i et skjold, uten noe tillegg utenfor skjoldet. De følger heraldisk tradisjon og er uten perspektiv, skygge eller fargenyanser, og stilen omtales som «flatestilen».[1] Mange av de større byene har over skjoldet en borgkrone, som er dannet av en ringmur mellom borgtårn. Noen få kommuner bruker varianter av eldre bysegl eller liknende som kommunevåpen, selv om de ikke er våpen i heraldisk forstand.
- Denne artikkelen handler om kommunevåpen i Norge. For den norske stats og statlige institusjoners og tilsvarende våpen, se Våpengalleri/Statlige våpen i Norge.
Kommunevåpen har ofte motiv fra tradisjonelle primærnæringer, lokalt dyreliv og planteliv, eller lokal historie. Her tre lauvkniver fra Vik, et furutre fra Beiarn og en skålvekt som symbol for lov og rett, fra Eidsvoll.
Fra 1898 til 2018 ble kommunevåpen godkjent av kongen i statsråd, fra 1930-årene etter innstilling fra Riksarkivet. Etter 2018 bestemmer kommunene dette selv.[2]
Remove ads
Historikk
Norske byvåpen med figurer satt inn i en skjoldform er ikke påvist før reformasjonen, men enkelte bysegl er senere blitt forenklet og har fått farger. Slike merker blir fremdeles brukt som kommunevåpen i Bergen, Oslo, Trondheim og Halden. Trondheim har innpasset seglets motiver i et skjold. Flere gamle bysegl har figurer som senere er fargelagt, forenklet og anbrakt i våpenskjold, for eksempel Drammen, Fredrikstad, Kongsberg, Sarpsborg, Skien og Stavanger. Byvåpen ble tidlig gitt eller bekreftet av kongene, blant annet for Kristiansand i 1643, Halden i 1665, Kristiansund og Molde i 1742, Risør i 1891, Holmestrand og Lillehammer i 1898, Hønefoss i 1902 og Porsgrunn i 1905. Disse våpnene følger ikke heraldisk tradisjon og kan ha flere farger og figurer, blant annet med naturalistiske motiver fra sjø og land.
I 1930-årene førte utgivelsen av en oversikt over norske kommunevåpen til at mange kommuner forserte arbeidet med å skaffe seg kommunevåpen. Det ble da innført strengere krav om at våpnene skulle ha en enkel heraldisk form. Dels ut fra praktiske behov for å ha våpen som moderne kjennetegn, dels ut fra tidsaktuell stilsans og dels på bakgrunn av heraldikken fra middelalderen. Dette ble gjort etter initiativ fra fagfolk i Riksarkivet, særlig av førstearkivar Hallvard Trætteberg. Han begrunnet den nye retningen i flere faglige artikler gjennom 1930-årene, og han sto også for forenklingen og nytegningen av Norges riksvåpen i 1937.
Den norske regjeringen godtok at Riksarkivet begynte å stille de nye strenge kravene for å godkjenne kommunevåpen i kongelig resolusjon. Mange kommuner var kritiske og ville ikke legge seg under slik styring. Det finnes derfor flere kommunevåpen som er tatt i bruk uten godkjenning fra Riksarkivet og uten kongelig resolusjon, blant annet Møre og Romsdal fylkeskommune, Asker, Meldal, Ullensaker og Vennesla. Kravet om enkel heraldisk form har likevel vært hovedregelen helt frem til 2018. Gjennom sist halvdel av 1900-tallet ble det lagd stadig flere nye kommunevåpen, foreslått av kommunene, godkjent av Riksarkivet og vedtatt ved kongelig resolusjon. Særlig fra 1970-årene og utover fikk herredskommunene egne kommunevåpen. Resultatet er at det i dag er i bruk flere våpenskjold i Norge enn noen gang tidligere.
Sammenslåing av kommuner med ulike våpen førte til endringer i kommunevåpnene. Noen steder ble ett av våpnene ført videre etter sammenslåingen, som Hortens gamle våpen etter sammenslåing med Borre. Andre ganger har nye kommuner fått helt nye våpen etter sammenslåing, slik som Larvik etter sammenslåingen i 1988 med Brunlanes, Hedrum, Stavern og Tjølling, hvorav de fleste hadde egne kommunevåpen. En annet løsning ble valgt da kommunen Ølen ble slått sammen med Vindafjord. Den nye kommunen overtok motivet fra våpenet til Ølen, men byttet til fargene i våpenet til Vindafjord. Å kombinere våpenfigurene til flere kommuner i ett og samme skjold ville som regel ikke ha blitt godkjent av Riksarkivet før 2018, siden hovedregelen var å ha bare ett figurmotiv (eller flere av samme) i et kommunevåpen. Riksarkivet ved Hallvard Trætteberg brøt imidlertid selv med denne regelen da de i 1966 foreslo og fikk vedtatt nye våpen for Sarpsborg og Fredrikstad. Begge byer fikk både borg og bjørn i samme skjold, siden begge var arvtakere etter middelalderbyen Borg. Bjørnen var våpenmerket til Alv Erlingssøn, som i 1285 fikk tittelen jarl (eller greve) av Sarpsborg. Våler i Østfold fikk i 1986 et kløvd våpen, med skjoldet delt loddrett. Dette var våpenet til adelsslekten Bolt fra Våler. Flere kommuner valgte å bruke våpen som hadde tilhørt lokale adelsslekter i middelalderem, som Sørum i Akershus.
Remove ads
Fastsettelse
Fra 1930-årene til 2018 kunne ikke kommunevåpen endelig vedtas av kommunen selv, men det vanlige var å søke om fastsettelse ved kongelig resolusjon. Forslag til kommunevåpen fra kommunestyret ble da sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som la saken frem for Riksarkivet til vurdering. Et vilkår for å få godkjenning var at våpenet fulgte de heraldiske reglene som Riksarkivet hadde praktisert siden slutten av 1930-årene. Disse reglene var strengere enn de hadde vært frem til 1930, og strengere enn reglene i de fleste andre land. Disse reglene ble ikke fulgt i byvåpen godkjent for Lillehammer (1898), Horten (1907) og Kongsberg (1926).
Kjernen i de nå underkjente norske reglene var kravet til enkel utforming. Våpen skulle normalt bare ha ett figurmotiv, én farge (rød, blå, svart eller grønn) og ett metall (sølv eller gull). Figurene i våpnene skulle være generelle og ikke avbilde bestemte ting, bygninger, personer eller liknende. Det skulle være mulig å lage et bilde av figurene i rene fargeflater, uten perspektiv og skyggelegging, slik at figurene kunne gjenkjennes bare ut fra silhuetten. Farger og figurer skulle være stiliserte, slik at våpenet var klart og tydelig på avstand og i lite format. Våpenet var definert ikke i form av en tegning, men av en kort beskrivelse eller blasonering.
Nye kommunevåpen skal fremdeles være ulik andre våpen som de ellers lett kan forveksles med. Vedtak ved kongelig resolusjon ble gjort i form av en blasonering, for eksempel «På gull bunn en oppvoksende sort bondestridsøks» for Telemark fylkeskommune i 1970. Med vedtaket fulgte også en godkjent tegning av våpenet i skjold og flagg som eksempel på riktig heraldisk avbildning. Men tegningen var ikke definisjonen av våpenet – det kunne fremstilles på mange ulike måter, så lenge det entydig svarte ti blasoneringen. Eksempelvis er Norges riksvåpen heraldisk korrekt i alle offisielle utgaver siden 1844, både de som kom i 1905, 1937 og senest i Stortingets versjon fra 2016.
Etter utenlandsk skikk brukte byer i Norge ofte en borgkrone på øvre skjoldkant, men den inngikk ikke i blasoneringen som definerte våpenet ved kongelig resolusjon.
Under følger et galleri over kommunevåpen i Norge som er i bruk i dag. For kommunevåpen brukt av tidligere norske kommuner, se tidligere kommunevåpen i Norge.
Remove ads
Kommunevåpen i Agder
4203 Arendal
En sølv krysseiler på tre sølv bølger mot blå bakgrunn. Tremasters 1700-talls skipstype brukt i borgervæpning, og ble motiv byfogdens segl på 1800-tallet. Kommunen tok det i bruk til 200-årsjubileet i 1923.[3]
4216 Birkenes
I grønt en oppvoksende sølv bjørkekvist med tre blader.[4] Grønnfargen symboliserer landbruk.
4220 Bygland
På grøn grunn ei oppspringande gull gaupe.[5] Setesdal som porten mellom jord- og skogbrukslandskap i lavlandet til eit villere og mer fjellrikt landskap.[6]
4219 Evje og Hornnes
På gull grunn to svarte vogner.[8] Vognene representerer hver av de sammenslåtte kommunene Evje og Hornnes og tidligere utvinning av nikkel i Flåt og feltspat.
4206 Farsund
Fire sammenvokste grønne lindetrær på gull bunn. Trærne opprinnelig plantet i hagen til Lund-familien, på 1700-tallet som grunnla byen.
4207 Flekkefjord Losskøyte i rødt på bølgende sjø mot gull bakgrunn. Colin archer-type med mørkt felt i seilet som angir at det er skøyte i lostjeneste.
4211 Gjerstad
På raud grunn tre opprette sølv knivar.[10] Tollekniver som gjerstadkniven er lokal håndverktradisjon.[11]
4202 Grimstad
En brigg i gull på blå bunn som fører alle seil unntatt storseilet. Basert på byfogdens segl fra første halvdel av 1800-tallet. Motivet viser sjøfartens betydning.[12]
4226 Hægebostad
På raud grunn to gull sverd med oddane ned.[13] Motiv fra arkeologiske gravfunn av sverd fra folkevandringstiden av Snartemosverdet og Eikensverdet.[14]
4218 Iveland
I grønt en skråstilt sølv hammer.[15] Viser til betydningen av bergverk, forekomst og utvinning av flere hundre typer sjeldne mineraler.[16]
4204 Kristiansand fra byens segl fra 1643, motto på latin CAUSA TRIUMPHAT TANDEM BONA (den gode sak seirer til slutt).[17]
4227 Kvinesdal
I blått et sølv gaffelkors dannet ved taggesnitt.[18] Dalførene Vesterdalen og Austerdalen møtes i Liknes og leder ut i Fedafjorden.
4215 Lillesand
I blått tre sølv ankere forent i trepass.[19] Anker for tilknytningen til havet og sammenslåing av kommunene Lillesand, Vestre Moland og Høvåg.
4225 Lyngdal
Løvtre over bølger, kalt «Vekst og bevegelse». Erstattet Audnedals sagblad-motiv og gamle Lyngdals ku.[22]
4201 Risør En svart holme med et svart og sølv festningsverk mot en blå bakgrunn, samt to sølv stjerner. Holmen i Risør var et kystforsvarsverk brukt fra 1650-årene til napoleonskrigene 1807–14.
4228 Sirdal
I grønt tre oppflygande sølv ryper.[23] Rypejakt var en viktig tilleggsnæring i Sirdalsheiene.[24]
4213 Tvedestrand
I blått en oppflyvende sølv terne.[25] Makrellterna, i likhet med sommerturistene, hekker i sommersesongen.[26]
4221 Valle
På raud grunn fem gull Andreas-krossar.[27] Andreaskors motiv i kirkedekorasjon og inngår i mønsteret i setesdalskofta.[28]
4212 Vegårshei
I rødt en sittende sølv rev.[29] Reven representerer lokal fauna og pelsdyroppdrett som har tradisjoner i kommunen.[30]
4224 Åseral
På grøn grunn ein sølv hestesko.[34] Arbeidshest var nyttig framkomstmiddel hele året. Hestesko symboliserar dessuten hell og lykke.[35]
.svg)
Remove ads
Kommunevåpen i Akershus
3203 Asker
I blått tre seilduk i hvitt. Tre seil for markerer sammenslåing av de tre kommunene Røyken, Hurum og Asker med maritime tradisjoner.
3226 Aurskog-Høland Tømmersaks i sølv på blå bakgrunn. Tømmersaksen er et redskap som tradisjonelt har vært brukt til tømmerhåndtering i skogbruket.
3201 Bærum
I grønt et sølv tårn uten krenelering.[36] En stilisert kalkovn som viser til kalkbrenning har vært næring siden 1300-tallet.[37]
3240 Eidsvoll
I grønt en gull skålvekt.[38] Vekten er et rettferdighetssymbol, ettersom det var sete for Eidsivatinget. Grønt symboliserer landbruk.
3214 Frogn
I blått en sølv bjelke dannet ved tindesnitt i overkant.[40] Viser Oslofjorden og Oscarsborg festning.
3236 Jevnaker
I rødt tre sølv pokaler, to over én.[43] Viser til Hadeland Glassverk og håndverkindustri.
3222 Lørenskog
På gull bunn et rødt vasshjul.[44] Viser til vannsagenes betydning i tidligere tider.
3212 Nesodden
I blått en sølv spiss. Spissen skal ligne Nesoddens geografiske formasjon, en odde.[47]
3232 Nittedal
I grønt en sølv tvillingstreng skråstilt venstre høyre.[48] Innfartsvei mellom Hadeland og Oslo, først kongevei, senere riksvei og jernbane. Strekene kan også symbolisere Nitelva, treindustri og Nitedals Tændstikfabrik.[49]
3207 Nordre Follo
I blått ei havreakset i sølv. Havreakset symboliserer jordbruk og fruktbarhet, som har vært viktig i begge kommuner fra 1600-tallet.
3216 Vestby
I rødt tre gull kløverbladkors, to over ett.[51] Byens tre opprinnelige kirkesogn Vestby, Såner og Garder.
Remove ads
Kommunevåpen i Buskerud
3301 Drammen
Sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel – symbol for tro, og sverd – symbol for rettferd, mot en blå bakgrunn. Under ses mottoet IN FIDE ET JUSTITIA FORTITUDO (i tro og rettferd ligger styrke).
3334 Flesberg
I grønt to adosserte sølv tømmerklaver.[53] Henviser til tømmerdrift og skogbruk i kommunen.
3324 Gol
På gull grunn tre opprette svarte lyklar med skjegget ned, to over ein.[55] Viser til Gol stavkirkes nøkler.
3310 Hole
I rødt fire gull kroner.[58] Symboliserer kongene Halvdan Svarte, Sigurd Syr, Olav den hellige og Harald Hardråde som alle har bodd i kommunen.
3303 Kongsberg På grønn bunn guden Janus i romersk imperatordrakt, stående frontalt, hele figuen av sølv, og med et gull sverd og en gull vekt i hendene. Motiv fra byens eldste segl, kjent fra 1689 og viser til Kongsberg sølvverk.
3318 Krødsherad
I blått et gull andreaskors.[59] Viser til kryssende kommunikasjon fra nord-syd og øst-vest, Krydsherred.
3316 Modum
I blått en sølv trillingstreng, skråstilt venstre-høyre, dannet ved bølgesnitt.[61] Stilisering av de tre viktigste elvene i kommunen: Drammenselva og de store sideelvene Snarumselva og Simoa.
3322 Nesbyen
Liggende gullspiss vendt mot heraldisk høyre, mot rød bakgrunn. Tett- og kirkestedet på et nes ved Hallingdalselva har gitt navn til kommunen.[62] Inspirert av sagn om kong Hadding.
3338 Nore og Uvdal Venstre skrådelt, første felt har et grønt stabbur mot en gull bakgrunn, andre felt har et gull vannhjul mot grønn bakgrunn. Jordbruk og skogbruk.
3305 Ringerike
En gull ring mot rød bakgrunn. Området var kjent høvdingesete i sagatiden, og ringen både tegn på høvdingverdighet og kommunenavnet.
3336 Rollag
I rødt to gull spisser som møtes i øvre skjoldrand.[63] Stilisert varde av tre, viser til Vrågåvarden.[64]
3314 Øvre Eiker
På blå bunn en sølv eikekvist med tre blader og to nøtter.[66] Motivet henspiller på kommunenavnet.
3328 Ål
På raud grunn tre enkelttinda sølv ruter.[67] Åklemønster er kjent fra husflidskunst. Symboliserer kirkesognene Ål, Leveld og Torpo.
Remove ads
Kommunevåpen i Finnmark
5601 Alta
I blått en sølv spydspiss.[68] Symboliserer både Komsakulturen og gjennom likhet til minebor, bergverksdrift.
5630 Berlevåg
Delt av gull og blått ved flammesnitt.[69] Forestiller havet og bølger mot stranden. Symboliserer avhengighet av havet.
5632 Båtsfjord
I blått en sølv fiskekrok.[70] Utforming inspirert av arkeologiske funn fra yngre steinalder gjort ved Hamningberg. Symboliserer fiske (og fiskeindustriens) betydning.
5603 Hammerfest
En sølv isbjørn mot en rød bakgrunn. Symboliserer ishavsfangstens historiske betydning
5610 Karasjok
I rødt tre femtungede gull flammer.[73] Bålet er samlingspunkt i livet på vidda. Tre bål symboliserer fellesskap mellom personer med samisk, finsk og norsk opphav.
5624 Lebesby
Delt av gull og svart ved tredobbelt tindesnitt med to tinder.[75] Viser fjellformasjonen Finnkirka ved innseilingen til Kjøllefjord.
5620 Nordkapp
Delt av gull og rødt ved enkelt venstre trappesnitt.[78] Stilisering av klippen i Nordkapp-profilen.
5622 Porsanger
På rød bunn tre springende sølv rein.[79] Viser til reindriftens betydning for kommunen.
5605 Sør-Varanger
Skrådelt av gull og rødt ved tretunget flammesnitt.[80] Tretallsymbolikk for møte mellom 3 folkeslag, 3 riker (Norge, Finland og Russland), 3 næringer (landbruk, bergverk og fiske) og 3 grenseelver (Jakobselv, Pasvikelva og Neidenelva).[81]
5607 Vadsø
På rød bunn et sølv reinbukkhode.[84] Reinsdyr er symbol for fylket ettersom Vadsø har vært fylkets administrasjonssentrum.[85]
5634 Vardø
Oppgående sol bak to båter på sjøen og en torsk under i kant samt en bord rundt i nasjonalfargene, med svart skrift motto VARDØENSIS INSIGNIA URBIS. CEDANT TENEBRÆ SOLI på latin («Byen Vardøs segl. Mørket skal vike for Solen») og årstallet da byen fikk kjøpstadsprivilegier 1787. Våpenet ble tegnet til byens hundreårsjubileum i 1887.[86]
Remove ads
Kommunevåpen i Innlandet
3428 Alvdal
I blått to skrått framvoksende sølv ski.[87] Et av landets eldste arkeologiske skifunn er herfra, og skal markere Alvdal som skikommune.
3416 Eidskog
På sølv bunn en sort orrhane med hodet vendt bakover.[89] Symboliserer skog, skogsdrift og dyreliv.
3420 Elverum
I rødt ei gull ugle med utslåtte vinger.[90] Ugla er både en skogsfugl og symbol på lærdom, og henspiller på stedet som et skolesenter.[91]
3425 Engerdal
I grønt et gull bogtre.[92] Symboliserer samarbeidet mellom hest og menneske tradisjonelt og i friluftsliv.
3429 Folldal
I rødt en skrått framvoksende gull hakke.[94] Symboliserer betydningen av jordbruk og bergverk.
3441 Gausdal
Delt av blått og sølv ved enkelt trappesnitt skrått utover.[95] Viser fjellformasjonene Skeikampen og Langsua.[96]
3407 Gjøvik
På blå bunn en svømmende sølv svane.[97] Fargebruken henspiller på at Gjøvik siden 1900-tallet har vært omtalt som «den hvite by ved Mjøsa».
3446 Gran
I rødt to gull spisser som ender i kløverbladkors.[98] Symboliserer søsterkirkene på Gran.
3417 Grue
Venstre skrådelt av sølv og grønt ved buet ulvetannsnitt.[99] Symboliserer fortidens svedjebruk og kirkebrann i 1822.
3403 Hamar
En svart orrfugl med flakte vinger i toppen av et grønt furutre med naturfarget stamme, alt på sølv bunn.[100]
3432 Lesja
På sølv grunn blå skjoldfot med spiss oppover.[101] Stilisering av spiret på Lesja kirke.
3405 Lillehammer
Birkebeiner foran en hvit og blå bakgrunn.[102]Til minne om hvordan Håkon Håkonsson ble reddet ut av området av birkebeinere på ski i 1206.
3434 Lom
På blå grunn tre sølv skjeltrekor.[103] Kommunen er nedbørsfattig og slike vanningsspader av tre blitt brukt for å spre vann på åkerne.[104]
3451 Nord-Aurdal
På gull grunn tre blå fembladingar.[107] De tre snøsøteblomstene henspiller på tettstedene Fagernes, Leira og Aurdal.
3448 Nordre Land
I blått to oppvoksende adosserte gull fløterhaker.[109] Tømmerfløting var tradisjonelt en viktig næringsvei.[110]
3424 Rendalen
I blått to sølv reinsdyrhoder.[113] Rein er vanlig i kommunen, og de to dyrene symboliserer at kommunen er sammenslått av to kommuner før 1965.
3439 Ringebu
I rødt en oppvoksende tretunget gull flamme.[114] Symboliserer varder og ildtenning i krigstid.
3437 Sel
Sagnfiguren Pillarguri i gult på blå bunn varsler med lur skottenes posisjon ved Slaget ved Kringen i 1612.
3413 Stange
I grønt en sølv ard.[118] Jordbrukskommune, et eldre redskap brukt til potethypping.[119]
3449 Sør-Aurdal
I blått et gull relikvieskrin.[121] Hedalskrinet i Hedalen stavkirke fra 1200-tallet.[122]
3438 Sør-Fron
På grøn grunn ei skråstilt sølv klubbe.[123] Fra historie i Snorres kongssagaer om kong Olav Haraldssons møte med Dale-Gudbrand i år 1021.[124]
3415 Sør-Odal
I rødt tre gull nøkler stilt i trepass.[125] Sammensatt av kirkesognene Strøm, Ullern og Oppstad.
3447 Søndre Land
Tre skråstilte kvistede gull trestammer på blå bakgrunn. Henvisre til skogbruk.
3426 Tolga
I rødt ei gull klokke.[126] Klokka fra Tolgen smeltehytte som ble drevet to århundreder.[127]
3452 Vestre Slidre
På blå grunn eit sølv sjøblad omgjeve av sølv bord laga med taggesnitt.[133] Motiv fra Slidredomen.
3443 Vestre Toten
I grønt to sølv kniver skråstilt venstre-høyre.[134] Toten hadde håndverkstradisjoner for knivmaking.[135]
3435 Vågå
På raud grunn eit springande gull reinsdyr på skrå oppover.[136] Viser til bukkerittet over Gjendineggen.
3419 Våler
I rødt en nedvendt vinget gull pil.[137] Sagn om at Olav den hellige som skjøt pil for å avgjøre hvor den første kirka i Solør skulle ligge.[138]
3418 Åsnes
Tre fløterhaker mot gull bakgrunn. Motiv basert på 300 års næringsvirksomhet med tømmerfløting i vassdragene Flisa, Kynna og Glomma.[144]
Remove ads
Kommunevåpen i Møre og Romsdal
1576 Aure
I blått en sølv klippfisk.[146] Norsk klippfisk-eksport hadde opprinnelse her i 1690-årene. Til 2006 gamle Tustna kommunes våpen.[147]
1554 Averøy
I rødt tre nedvendte gull pilspisser.[148] Basert på arkeologiske funn i kommunen, også tolket som symbol på Langøyforliket.
1532 Giske
På blå grunn ei opprett leopardisert gull løve.[150] Var våpenmerket til Erling Vidkunnson i Giskeætten.[151]
1580 Haram
Delt av sølv og blått med omvend bogesnitt med tre bogar.[153] Symboliserer sjøen som arbeidsplass og bindeledd.[154]
1517 Hareid
På blå grunn tre opprette sølv piloddar, to over ein.[155] Henspiller på slaget ved Hjørungavåg.
1515 Herøy To motstilte sølv skipsstavner mot blå bakgrunn. Henspiller på funnet av Kvalsund-skipet fra 600-tallet.
1528 Sykkylven
I sølv ein blå spiss laga med bogeliner.[166] Det kileformete feltet ligner på fjorden som kommunen er oppkalt etter, men også silhuetten til fjellet Straumshornet.
1560 Tingvoll
I sølv fem grønne eikeblad i rosett.[167] Landets nordligste frittvoksende eikeskog vokser i kommunen.
1516 Ulstein
På blå grunn ein gull bjelke laga med ulvetannsnitt.[168] Skal illustrerer kommunenavnet.
1511 Vanylven
På grøn grunn ein nedvend sølv spiss laga med bogeliner.[169] Motivet skal henspille på Vanylvsfjorden.
1577 Volda
På blå bakgrunn pennesplitt og to ljåblad.[171] Sammenstilling av Voldas tidligere kommunevåpen som symboliserte utdanning og Hornindals gamle våpen med produksjon av ljåblader.
Remove ads
Kommunevåpen i Nordland
1820 Alstahaug
I sølv en blå bjelke dannet ved taggesnitt.[174] Viser til fjellformasjonen Sju søstre med speilbilde.
1871 Andøy
Delt av blått og sølv ved virvelsnitt mot venstre.[175] Symboliserer tilknytning til havet.
1813 Brønnøy
I gull en svart båke.[179] Ambisjon om å være en veiviser (foregangskommune) – midt i skipsleia, midt i landet.[180]
1841 Fauske
I sølv en liggende rød båtmannsknute.[184] Symboliserer at kommunen er handels- og kommunikasjons-
knutepunkt i Indre Salten.
1859 Flakstad
I blått en sølv tørnbolt.[185] Symboliserer noe å holde fast med og trygghet for kystfolk.[186]
1825 Grane
En springende blå laks mot sølv bakgrunn. Elvefiske i hoveddalførene som Vefsna og Svenningdalselva.
1875 Hamarøy
To svaner, og er inspirert av en over 9000 år gammel helleristning som finnes på dyreberget på Leiknes.
1826 Hattfjelldal
Delt av sølv og grønt ved tindesnitt med en enkelt tinde.[189] Stilisert tegning av fjellet Hatten.
1818 Herøy
I blått tre oppvoksende gull årer, den midterste nedsenket.[191] Symboliserer båtmannskap.
1856 Røst
I sølv tre oppvoksende svarte skarver.[202] Inspirert av det gamle sagnet om skarvene på Utrøst
1840 Saltdal
I rødt en gull rognekvist.[203] Rogn vokser i dalen, kan også være ordspill på at kommunesenteret heter Rognan.[204]
1870 Sortland
I blått en gull borg med tre tårn uten krenelering.[205] Sortland som Vesterålens «port» både landveien og sjøveien.
1845 Sørfold
I blått et sølv turbinhjul.[210] Peltonturbinen markerer kommunens tilknytning til vannkraft.[211]
1835 Træna
I rødt tre gull angler.[212] Symboliserer fiske og 9000 år gamle angler funnet i Kirkhelleren.
1824 Vefsn
På svart bunn en sølv hane.[213] Hanen var fra 1960 opprinnelig Mosjøens byvåpen, og skal symbolisere årvåkenhet og kamplyst.[214]
Oslos kommunevåpen
0301 Oslo
Oslo byvåpen viser skytshelgenen St. Halvard på en trone med løvehoder, med kvinnen han reddet liggende foran føttene og med det latinske mottoet UNANIMITER ET CONSTANTER (Enig og standhaftig) som randinnskrift. Byvåpenet er en nytegning fra 1924 av Oslos middelaldersegl.
Kommunevåpen i Rogaland
1114 Bjerkreim
På grøn grunn ein opprett sølv bjørkekvist med sju blad og fire raklar.[221] Våpenet er inspirert av kommunenavnet.
1145 Bokn
Varde i sølv på blå bunn. Inspirert av forment på fjellet Boknafjellet, blått hav og sølvfarget fisk.
1122 Gjesdal
I blått et sølv værhode sett forfra.[223] Viser betydningen som sauehold og tekstilproduksjon har hatt.
1106 Haugesund
Tre flygende sølvmåker mot blå bakgrunn, som viser sildefiske og sjøfart.
1133 Hjelmeland
På raud grunn ein gull andreaskross, laga med trilling strengar.[224] Håndverkstradisjonen flettverk som gjerne ble brukt til jærstolens sete og Sponkorger.
1149 Karmøy
I rødt et sølv gitterkryss.[225] Knuten symboliserer øyas rolle som kommunikasjons-
knutepunkt, «karmen» i kommunenavnet og korset på Avaldsnes kirke.
1112 Lund
I grønt tre gull eikenøtter i trepass.[228] Eik er symbol på det tradisjonsbundne og nøtter for fremtidig vekst.[229]
1127 Randaberg
I blått 14 sølv mynter langs randen.[230] Myntfunn fra gravrøyser ved rullesteinsstrender
1135 Sauda
I blått en vertikal sølv trillingstreng med bredtannet snitt.[232] Motivet kan ligne på fossefall og smelteovnsgnister og er knyttet til vannkraftbasert metallindustri.
1134 Suldal
I raudt ein gull bølgjeforma trillingstreng, skråstilt høgre venstre.[236] Illuderer Suldalslågen
1160 Vindafjord
Åttedelt av sølv og raudt ved virvelsnitt.[239] Motivet er en kombinasjon av Ølen kommunes og fargene fra gamle Vindafjord kommunevåpen.
Kommunevåpen i Telemark
4024 Hjartdal
På grøn grunn ein ståande sølv hjort.[243] Kommunenavnet kan være avldet fra ordet hjort, og området har en hjortestamme.
4014 Kragerø
På svart bunn en sølv galei.[244] Som en del av Kjøpstadsprivilegier stedet fikk i 1666, måtte borgerne bygge og utruste en galei med latinerseil, årer og fem kanoner.[245]
4028 Kviteseid
På gull grunn eit svart låsskilt.[246] Motivet fra Tveitloftet, en middelalderbygning på bygdetunet.
4020 Midt-Telemark
Tre feler i gull på blå bakgrunn. Våpenet er en sammestilling av gamle Bø og Sauherads våpen. Viser til spelemanns- og felemakertradisjon.
4018 Nome
Venstre skrådelt av sølv og blått ved trappesnitt.[248] Illustrerer kanaliseringen av Bandak– Norsjøvassdraget.
4005 Notodden
En sølv loddrett elv som sender ut sølv lynstråler mot en blå bakgrunn. Byen vokste som følge av kraftutbygging av Tinnåa.
4001 Porsgrunn
Planten forestiller porsblomsten og ankeret står for skipsfart og er symbol for håp. Skråbjelke i sølv symboliserer Porsgrunnselva.
4010 Siljan
I grønt tre opprette sølv sagblad.[250] Viser til tradisjonsnæringene tømmerfløting og sagbruk.
4003 Skien
Ski og skistav er i kors med sekskantet stjerne i krysningen samt rosetrær på skjoldfot av gull, alt i gull på rød bunn. Basert på byens eldste segl kjent fra 1609, og den (feilaktige?) oppfatningen av at navnet stammer fra ordet for ski.
4034 Tokke
På gull grunn ein gåande svart bjørn.[252] Området har bjørn, og dyret symboliserer mot og styrke.
4036 Vinje
På blå grunn ein sølv geitebukk.[253] Henviser til landbruk med saue- og geitehold, samt A.O. Vinjes dikt/barnesang Blåmann.
Kommunevåpen i Troms
5528 Dyrøy
I blått en stående sølv rev.[256] Pelsdyrvarianten platinarev oppsto på øya i 1933 og ble et globalt luksusprodukt.
5516 Gratangen
I blått en innbøyd sølv sparre.[257] Skal gi assosiasjoner både til bølgetopper og spisse fjell.[258]
5514 Ibestad
I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.[261] Motiv fra hjulkors fra grav trolig fra 1200-tallet.
5546 Kvænangen
I sølv en blåklokke.[264] Symboliserer at folket klarer seg i likhet med blåklokke på karrig grunn, samt tre stammers møte.
5518 Lavangen
I rødt tre gull bjørkeblad forent i trepass.[267] Henspiller på kommunenavnet (Lauf'angr) og de tre stammers møte.[268]
5524 Målselv
I grønt en sølv spiss, skråstilt venstre høyre, dannet ved bølgesnitt.[270] Stilisering av Målselva.
5522 Salangen
I blått en skråstilt sølv sel.[272] Henspeiler på kommunenavnet som betyr «selfjorden».
5530 Senja
Grønt nordlys i bevegelse på himmelen over et av de mest kjente fjellene på Senja, Okshornan.[273]
5538 Storfjord
I rødt tre gull valmuer stilt i trepass.[275] Tre læstadiusvalmuer symboliserer tre stammers møte felles grense mellom tre land.
5526 Sørreisa
I rødt 3 seksoddete gull stjerner, to over en.[276] Motivet er fra lensmannssegl fra 1700-tallet. Stjernene symboliserer vilje, visdom og kjærlighet.
5512 Tjeldsund
I sølv et blått antoniuskors.[277] Var det heraldiske symbolet som lignet mest på forbokstaven T. Symboliserer Tjeldsundet og Ramsundet som møtes fastlandssiden, Tjeldøya og Hinnøysiden.[278]
5501 Tromsø
I blått en gående sølv rein.[279] Reinsdyr som symbol på Nord-Norge ettersom byen er landsdelens hovedstad.
Kommunevåpen i Trøndelag
5036 Frosta
I grønt et gull liljesepter.[281] Motivet er basert på Frostatingets middelaldersegl der kong Magnus Lagabøte satt med en liljestav i hånden.
5055 Heim
Hvit stjerneformet figur på blå bakgrunn. Motivet er inspirert av båter, spirende frø, kongleskjell, fiskeyngel, hav, spydspiss, spade, stjerne, spir, fjordsystemet og blomstring. Blåfargen symboliserer hav.
5053 Inderøy
I rødt fire opprette gull flyndrer.[287] Symboliserer fjordkultur og dessuten de fire opprinnelige kommunene Mosvik, Inderøy, Sandvollan og Røra.
5054 Indre Fosen
Blått med en innbøyd spiss i sølv som ender i et kløverblad og symboliserer samspill mellom sjø og land. Den blå fargen symboliserer Trondheimsfjorden, og det sølvfargede feltet kan både ses som en båtstavn eller skog.
5052 Leka
I rødt en vinget gull klo.[288] Motivet har sin bakgrunn i et (påstått) ørnerov av en 3 år gammel jente i 1932.
5037 Levanger
På rød bunn en stående gull hest.[289] Henspiller på tidligere tiders handel med hester til Jämtland.
5042 Lierne
I blått tre stående sølv ryper, to over en.[290] Illustrerer småviltjakt av fjellryper som har sterke tradisjoner i kommunen. De tre rypene står for de tre bygdene Lierne består av: Tunnsjøen, Nordli og Sørli.
5028 Melhus
På rød bunn – i gull, en knestående bueskytter.[292] Viser viking-
høvdingen Einar Tambarskjelve som deltok i slaget ved Svolder.
5027 Midtre Gauldal
I grønt tre sølv kors samlet i form av et gaffelkors.[294] Viser dalene som møtes i kommunen.
5060 Nærøysund
En blå og en grønn bølge som er flettet inn i hverandre. Grønnfargen og blåfargen symboliserer land(-bruk) og hav(-bruk).[297]
5021 Oppdal
I blått tre motstøtende sølv spisser i form av et gaffelkors.[298] Viser hvordan veiene fra Dombås, Sunndalsøra og Trondheim møtes her og gjør bygda til et knutepunkt.
5059 Orkland
Den grønne tinkturen i våpenet symboliserer jordbruk og skogbruk. Den sølvfargede bølgeformen symboliserer sjø, elv og vann. Tannhjulet i midten symboliserer gammel og ny industri, og inkluderer også havbruk.[299]
5047 Overhalla
I gull sju røde kors som danner en sirkel.[301] Symbolet er basert på et middelaldersegl.
5022 Rennebu
I gull ein svevande omvend raud gaffelkors.[302] Gjengir en stilisert utgave av Rennebu kirke.
5061 Rindal
I grønt en opprett gull klubbe.[303] Symboliserer at formannskapslovenes far, John Neergaard, ble født i kommunen.
5025 Røros
Kobber (venus-symbol) over korslagt bergjarn og feisel.[304] Symboliserer bergverksdrift og malmutvinning i Røros Kobberverk.
5043 Røyrvik
I blått et korset sølv kors.[305] Inspirert av det sørsamiske solkorset i fra sørsamisk håndverkunst som symboliserer de fire himmelretningene.
5006 Steinkjer
I blått en sølv båt med råseil og toppseil. Viser en jekt ettersom jektefart og båtbygging var en viktig næring. Før år 2020 Verrans kommunevåpen.[309]
5001 Trondheim
Nidaros' bysegl fra 1200-tallet, tegnet i 1897.[311] Viser en biskop med bispelue og krumstav, samt konge med krone og skålvekt viser kirke og stat.
5038 Verdal
På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset.[313] Motivet er hentet fra antemensale fra rundt 1300 over kong Olav den helliges død.
5057 Ørland
Venstre skrådelt av sølv og svart. Motivet er Rømer-ættens som fru Inger til Austrått tilhørte.
5058 Åfjord
I blått, tre oppflygende sølv terner. Var tidligere Roan kommunes våpen før sammenslåing til Åfjord.[314][315].
Kommunevåpen i Vestfold
3901 Horten
Rød rose fra byens hager, krigsskip og fort som viser marinens hovedstasjon på Karljohansvern.
3909 Larvik
Kommunevåpenet heter Sølvdråper, og symboliserer vannveien, treet, havner, akset og samfunnet.
3907 Sandefjord
I gull i en oppvoksende båt en hvalfanger med hevet harpun, alt i svart.[317] Motivet fra Hvalfangstmonumentet.
Kommunevåpen i Vestland
4645 Askvoll
På grøn grunn ein utskrådd gjennombora sølv kross.[319] Er basert på Korssundkorset, et steinkors det er knyttet sagn om Olav den hellige.
4625 Austevoll
På blå grunn fire sølv silder på skrå oppover.[321] Viser til de rike fiskeritradisjonene.
4632 Austrheim
På blå grunn tre sølv bjelkar bøygde oppover.[322]. Disse symboliserer broene som binder kommunen sammen.
4624 Bjørnafjorden
En gull båt over to spiraler på blå bakgrunn. Symboliserer oselvarbåten, rosemaling, jettegryter og nærhet til fjorden.
4613 Bømlo
Et sølv sjøblad på rød bunn. Forestiller bladet av en vannlilje som er utbredt i mange tjern og vann. Trekløveret symboliserer sammenslåingen av Bremnes, Moster og (gamle) Bømlo i 1963.
4611 Etne
Deling av blått og sølv med duestjertsnitt. Symboliserer samhold og henspiller på de sammenslåtte kommunene Etne og Skånevik.
4615 Fitjar
Gull hjelm mot blå bakgrunn og henspiller på den forgylte hjelmen Håkon den gode bar i slaget på Fitjar i 961.
4646 Fjaler
På raud grunn to sølv kvelvingsbruer.[326] Henspiller på bruene langs den Den Trondhjemske postvei.
4635 Gulen
På blå grunn to utbøygde sølv krossar.[328] To steinkors i Eivindvik som er blant de eldste kristne monument landet.
4637 Hyllestad
På blå grunn tre sølv Kvernsteinar i skrå rekkje.[329] Symbol på jordbruk og kvernsteinproduksjon.
4638 Høyanger
På blå grunn tre sølv flammer i skrå rekkje.[330] Symboliserer ild, kraft og vann, som benyttes i aluminiumsindustri.
4602 Kinn
Symboliserer hvordan maritim næring binder de gamle kommunene sammen.
4617 Kvinnherad
På sølv grunn ein blå gaffelkross laga med bølgjesnitt.[332] Symboliserer elvene i kommunen.
4644 Luster
På blå grunn ein sølv linderanke lagt i sirkel.[333] Motivet er hentet fra treskjæringer i Urnes stavkirke.
4642 Lærdal
På raud grunn to gull drakehovud i skrå rekkje.[334] Motivet fra taket på Borgund stavkirke.
4630 Osterøy
I sølv tre blå økser med blada ned.[337] Illustrerer lange tradisjoner for bygningsarbeid.
4623 Samnanger
På raud grunn seks gull dråpar som lagar ein sirkel.[338] Symbol på kraftproduksjon og en tidligere nedbørsrekord.
4640 Sogndal
På blå grunn ein oppveksande skipsstamn. Form på fjorden kan både tolkes som en S, en elv som renner ned fjellsiden eller et skispor.
4649 Stad
En halv hvit hest og et kvinnehode i hvitt mot blå bakgrunn. Viser fjordhestens tilknytning til kommunen. Kvinnehodet er St. Sunniva, som fikk helgenkultus med utgangspunkt i Selje kloster.
4651 Stryn
På grønn grunn ein venstre skråstilt gull Lindekvist med fire blad.[341] Gjenspeiler edelløvskogen i kommunen.
4612 Sveio
På raud grunn ei kløyvd sølv lilje.[342] Hentet fra et våpen brukt av lavadelsmannen Jon Gautesons hylling av Christian 4. i 1591.
4616 Tysnes
Motivet kjem frå eit segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim, på blå grunn, to sølvfarga kryssede økser med krone over.[343]
4618 Ullensvang
Tre franske liljer med stolpe i kvitt på blå bakgrunn. De tre tidligere kommunene og med Folgefonna mellom, fargene er blått for fjord og hvitt for bre, snø og fruktblomster.
4626 Øygarden
Ei blå fyrlykt på sølv bakgrunn skal henspille på ambisjonen om at «Øygarden er ett fyrtårn i vest».
4643 Årdal
På raud botn ein gull trillingstreng med ormeband-skurd.[347] Symboliserer kraftutbygging.
Kommunevåpen i Østfold
3107 Fredrikstad
På rød bunn en oppreist gull bjørn foran en gull borg.[349] Basert på byens eldste segl fra 1610, fra før byen hadde noen festning. Bjørnen ble forstørret ved nytegning av våpenet i 1967.
3101 Halden Mann i rustning med et blottet sverd, stående på klippe. Viser til Fredriksten festning og betydningen i krigene mot Sverige. Motivet fra segl fra 1707, og hatt nåværende form siden 1927.
3118 Indre Østfold
En sort kornaks på gull. Våpenet avspeiler jordbrukets, og spesielt korndyrkingens, betydning i kommunen.
3122 Marker
I blått to sølv tømmerhakejern skrått oppad.[351] Tømmerfløtningens historiske betydning.
3103 Moss gullspore på rød bunn. Forestiller gullsporen fra Rød, et arkeologisk funn. Var før kommunesammenslåing i 2020 Rygge kommunes våpen.[352]
3120 Rakkestad
Delt av gull og grønt ved kløverbladsnitt.[353] Kløver og grønn farge representerer landbruk.
3112 Råde
En gull skråbjelke på grønn bunn. Skråbjelken symboliserer morenen som går gjennom Råde, mens grønnfargen står for det frodige landskapet i kommunen.
3105 Sarpsborg
På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg.[354] Basert på byens middelaldersegl. Bjørnen var symbol på jarlen Alv Erlingssons merke. Slagord Non debellicata (Ikke overvunnet).[355]
3116 Skiptvet
I rødt en opprett sølv lindorm.[356] Baser på et sagn om en drage som la seg ved kirka hver morgen for så å bli skutt av en forgiftet pil.[357]
Svalbard
Longyearbyen lokalstyre er ikke formelt en kommune, men har våpen som benyttes på tilsvarende måte som norske kommuner benytter kommunevåpen.
2100 Longyearbyen Mørk fjellside som skal symbolisere den lange mørketiden og svart strek symboliserer gruvegang.
Se også
- Heraldikk
- Landskapsvåpen
- Fylkesvåpen i Norge
- Wikipedia:Våpengalleri/Kommunevåpen med kommunevåpen før den store kommune- og regionreformen 1. januar 2020.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads