Senja
Norges nest største øy From Wikipedia, the free encyclopedia
Norges nest største øy From Wikipedia, the free encyclopedia
Senja (nordsamisk: Sážžá) er Norges nest største øy etter Hinnøya (Svalbard ikke medregnet) og ligger i Troms fylke.
Senja | |||
---|---|---|---|
Sážžá | |||
Geografi | |||
Plassering | Midt-Troms | ||
Areal | 1 589,35 km²[1] | ||
Lengde | 72,4 kilometer | ||
Bredde | 49,4 kilometer | ||
Høyeste punkt | Breidtinden (984 moh) | ||
Administrasjon | |||
Land | Norge | ||
Fylke | Troms | ||
Demografi | |||
Befolkning | 7 808 (1. januar 2015) | ||
Befolkningstetthet | 4,91 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Senja 69°18′00″N 17°40′00″Ø | |||
Øya har et areal på 1.589,35 km² og i underkant av 8.000 innbyggere, og ligger i sin helhet i Senja kommune etter at kommunene Torsken, Berg, Tranøy og Lenvik ble slått sammen 1. januar 2020.[2] Befolkningstyngdepunktet er langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Det største fiskeværet er Gryllefjord i tidligere Torsken kommune, som sommerstid har fergeforbindelse med Andøya i Vesterålen.
Senja var også navnet på det gamle fogderiet som frem til 1894 omfattet dagens Sør-Troms og Midt-Troms.
En teori, er at stedsnavnet Senja tilbake til norrønt, men dets opphav er usikkert. Språklig kan Senja henge sammen med det norrøne sundr i betydningen «sund», «ifra hverandre», «opprevet». Geografisk passer det godt, da Senja er sterkt oppkløvd i fjorder og bukter. Senja er dokumentert i «Senionne» fra 1367 og «Senien» fra 1490.[3]
En nyere teori er at navnet Senja kan være ei fornorskning av det samiske navnet Sážža. På ursamisk vil dagens samiske navn etter all sannsynlighet ha vært *sãńća (jfr. dagens oažžut -> ursamisk õńćõ),[4] som uttales «sanj-tsja» og ligger nært dagens norske navn. Hva det samiske navnet betyr, er uavklart.
Senja er kjent for sitt varierte landskap og har blitt kalt et Norge i miniatyr. Yttersiden er preget av dramatiske fjell som stuper rett ned i havet, men også av idyllisk skjærgård og flotte sandstrender. På innsiden finner man fruktbar jord og et vennlig landskap med bølgende åser og bjørkeskog. Inne i dalene ligger trivelige bygder og småbruk. Sør-Senja er berglendt med svaberg og furuskog. Her ligger også Ånderdalen nasjonalpark.
Inntil 28. desember 1731 var hele Senja underlagt det store Trondenes prestegjeld, da en rekke områder skilt ut som selvstendige prestegjeld. For Senja sin del utgjorde dette hovedsognet Ibestad med Tranøy, Dyrøy og Lenvik annekssokn, Torsken og Mefjord med Berg og Hillesøy. Allerede i 1759 ble Tranøy og Dyrøy skilt ut fra Ibestad som eget prestegjeld, og samtidig ble Lenvik slått sammen med Hillesøy til et nytt prestegjeld, med Lenvik som hovedsogn. Den 10. august 1810 ble Torsken og Mefjord (Berg) slått sammen, med Berg som hovedsogn i det nye prestegjeldet.
Ved opprettelsen av formannskapsdistrikt (senere kommuner) lå prestegjeldene til grunn. Følgelig ble følgende herreder opprettet fra 1. januar 1838:
Allerede i 1871 ble Malangen eget herred, av deler av Lenvik og Ballangen. Lenvik ble 1885 igjen ble delt i to, med Hillesøy som eget herred. Tranøy ble 1. januar 1886 delt i tre, med Dyrøy og Sørreisa som egne herreder. Berg ble 1. januar 1902 delt i to, med Torsken som eget herred.
Ved kommunesammenslåingene på 1960-tallet var det kun Hillesøy som ble berørt, ved at Senja-delen (Laukvik og Husøy) inngikk i Lenvik. Etter dette var det følgende kommuner på Senja:
De fire kommunene ble slått sammen til Senja kommune 1. januar 2020.
Senjen var 2. valgkrets i Tromsø amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[5] Senjen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Senjen bestod av herredene Dyrø/Dyrøy, Sørreisen/Sørreisa, Tranø/Tranøy, Torsken, Berg, Hillesø/Hillesøy, Lenviken, Maalselven, Bardo/Bardu, Malangen og Balsfjorden med rundt 26 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[6] I 1918 fikk amtet flere representanter, og 2. valgkrets ble redusert til herredene Dyrøy, Sørreisa, Tranøy, Ibestad, Lavangen, Salangen og Bardu med 17 606 innbygger og 7 843 stemmeberettigede.[7]
Periode | Representant | Parti | Vararepresentant | Parti |
---|---|---|---|---|
1907–1909 | Gårdbruker Meyer Nilsen Foshaug, Maalselven | Socialistene | Gårdbruker Rønning Tollefsen, Maalselven | Socialistene |
1910–1912 | Gårdbruker Meyer Nilsen Foshaug, Maalselven | Socialistene | Lappefoged Erik Johan Eriksen Myre, Maalselven | Venstre |
1913–1915 | Gårdbruker Meyer Nilsen Foshaug, Maalselven | Socialistene | Gårdbruker J. M. Tomassen, Sørreisa | Socialistene |
1916–1918 | Gårdbruker Meyer Nilsen Foshaug, Maalselven | Socialistene | Gårdbruker Rønning Tollefsen, Maalselven | Socialistene |
1919–1921 | Sogneprest Kristian Pedersen Tønder, Salangen | Socialistene | Gårdbruker og fisker J. Rørslet, Sørreisa | Socialistene |
Som den del av kommunereformen i Norge vedtok Stortinget 7. juni 2017 å slå sammen de fire kommunene på Senja. Den 1. januar 2020 bli de slått sammen til en storkommune, Senja, med administrasjonsenter på Finnsnes.[13]
Senja hadde 7 808 innbyggere 1. januar 2015, fordelt slik:
Folketallet innbefatter de to mindre øyene Husøy og Lemmingvær. 54 % av befolkningen er bosatt på Innersida av Senja, (36 % langs Gisundet og Laksfjorden, 6 % langs Solbergfjorden og Tranøybotn, 12 % på innlandet), 19 % bor på Nord-Senja (fra Lysbotn til Mefjorden), 18 % på Yttersida (fra Ersfjord til Flakstadvåg) og 8 % bor på Sør-Senja (Delområde Stonglandet).
På Senja er det flere museer, de fleste ligger under Midt-Troms Museum. Blant disse har vi Samemuseet i Kaperdalen, Hofsøya Bygdemuseum og Kveitmuseet/Gammelbutikken i Skrolsvik. På Skaland er det dessuten geologi- og industrimuseum under planlegging. Øya er ellers rik på severdigheter, både når det gjelder natur og historie. Man kan for eksempel nevne Senjens Nikkelverk ved Hamn, hvor verdens første elektrisitetsverk basert på vannkraft ble startet i 1882.
For de minste var Senjatrollet og Hulderheimen på Finnsæter i Berg et populært mål. Denne attraksjonen brant ned i mars 2019.
Naturlig nok er fiskeindustrien dominerende på Senja, og spesielt Nergård-konsernets anlegg i Senjahopen sysselsetter mange, men også Brødrene Karlsen på Husøya driver godt. På Skaland er det gruvedrift, hvor man utvinner grafitt. Grafittverket utvidet nylig driften etter at man fant nye forekomster ved Trælen, nordvest for Skaland. Annen viktig industri som kan nevnes er ArtNord og Tromspotet på Silsand, som spesialiserer seg på potet og potetprodukter, og trappefabrikken i Sollia. I Sollia ligger også verdens nordligste isolerglassfabrikk, Nicopan AS, som har kunder i hele Norge, pluss en del eksport til utlandet.
Beboerne på Senja har via Gisundbrua fergefri veiforbindelse til fastlandet over Gisundet til Finnsnes, som er den nærmeste byen. Byen fungerer som handelssenter for hele Midt-Tromsregionen, Senja inkludert. Men øya har også forbindelse med de andre byene i fylket. På Lysnes på Nord-Senja har man hurtigbåtforbindelse med Tromsø, en tur som tar om lag 50 minutter. Fra bygdene Flakstadvåg og Skrolsvik på vest- og sørsiden av øya går det dessuten hurtigbåter til Harstad. Og om sommeren går det ferger mellom Nord-Senja og Kvaløya og mellom Sør-Senja og Harstad, samt mellom Gryllefjord og Andenes.
Det er fire hovedveier på Senja. Hovedveien, fylkesvei 86 kommer via Gisundbrua fra Finnsnes, Sørreisa og Bardufoss. Den strekker seg tvers over øya fram til Torsken og Gryllefjord på "Yttersia". Fra Silsand går fylkesvei 861 nordover langs Gisundet til Gibostad og Nord-Senja. Sørover fra Islandsbotn går fylkesvei 860 til Stonglandseidet, og langs nordvestsiden av øya går fylkesvei 862 fra Straumsbotn i Berg, via Senjahopen til Botnhamn i Lenvik.
Rutebiltrafikken på Senja startet opp i 1935. Det er Senja Rutebil som har stått for buss- og godsruter på Senja fram til 2010.
Senja har videregående skole på Gibostad, med studieretninger innen naturbruk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. I tillegg er det to videregående skoler, samt studiesenter med desentralisert høyskoleutdanning på Finnsnes på fastlandet.
Fotballaget FK Senja holder til på Silsand, og spiller i 4. divisjon. Klubben har gode anlegg med 2 kunstgressbaner i Islandsbotn. 2. laget til FK Senja spiller i 4. divisjon og damelaget spiller i 3. divisjon. FK Senja var det første fotballaget i Norge som rykket opp med 3 forskjellige lag i én og samme sesong. I tillegg har de fleste bygdene rundt om på Senja egne idrettslag og fotballbaner. På Silsand er det også idrettshall. Og i desember 2006 åpnet Senjahallen, øyas første fotballhall i Senjahopen.
I mars 2014 ble Lenvik handballklubb stiftet og er en klubb med lag helt fra 5 år og opp til senior. Lenvik har silsandhallen som hjemmebane,og silsandhallen tilhører også Silsand skole.
(*) Innbyggertall i grunnkrets 1.1.2012. (**) Innbyggertall i grunnkretsene Botnhamn og Stønnesbotn 1.1.2012. (***) Innbyggertall i Grunnkretsene Laukhella og Silsand 1.1.2012 minus innbyggertall i tettstedet Silsand 1.1.2011.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.