Pasvikelva

Pasvikelva (skoltesamisk: Paččjokk;^[3][4] nordsamisk: Báhčaveajjohka;^[3] kvensk^[3] og finsk:^[4][5] Paatsjoki; russisk: Патсойоки – Patsojoki eller Паз – Paz; enaresamisk: Paččvei)^[4] er ei elv i Norge, Russland og Finland. Den har utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordøst gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden ved Kirkenes i Sør-Varanger. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet Ivalojoki: 388,1 km).^[1] Den drenerer et nedbørfelt på 18 288 km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.

Pasvikelva Paččjokk Báhčaveajjohka Paatsjoki
Патсойоки – Patsojoki Paččvei
Harefossen i Pasvikelva, noen kilometer sør for Boris Gleb. Bildet er tatt mot nordøst og Russland ligger på motsatt side av elva.
Land		Norge  Russland  Finland
Lengde hovedløp		142,8 km[1]
Lengde totalt		388,1 km[1]
Nedbørfelt		18 288 km²[2]
Middelvannføring		167,4 m³/s[2]
Start		Enaresjøen
– Høyde		118 moh.
– Koord.		68°53′43″N 28°23′43″Ø
Fjerneste kilde		Tjern 4 km øst for Kalmakaltio
– Høyde		383,3 moh.
– Koord.		68°29′56″N 24°49′21″Ø
– Vannstreng		Avisuorajoki - Ivalojoki - Enaresjøen - Pasvikelva
Munning		Bøkfjorden 5 km sørøst for Kirkenes
– Koord.		69°40′53″N 30°06′37″Ø
Sideelver
– Høyre		Rjussjanjoki, Kuvernerinjoki, Kolosjoki, Sjuonijoki, Menikkajoki, Laukkujoki, Sejgijoki, Kornetijoki, Nautsijoki
– Venstre		Bodibekken, Sametielva, Skjellbekken, Spurvbekken. Ellenelva, Gjøkbekken, Ødevassbekken
Pasvikelva (Finnmark)
Pasvikelva 69°40′52″N 30°06′39″Ø
Pasvikelva på Commons

Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden ved Elvenes bru.

Gjennom tre land

Fra elvens utspring i Enaresjøen renner elven de første 2,1 km gjennom finsk territorium, fulgt av 29,3 km i Russland til nedstrøms Rajakoski kraftverk. Her renner elven først gjennom Norge i 875 meter, for deretter å bli grenseelv mellom Norge og Russland i 122 meter, før den renner gjennom Norge i 503 meter. Etter dette danner Pasvikelven riksgrensen mellom Norge og Russland i 105,5 km, så renner den 2,6 km gjennom Russland ved Boris Gleb, og til slutt 1,9 km gjennom Norge til utløpet i Bøkfjorden.^[1]

Fiske

I elva finnes det sik, abbor, gjedde, harr og ørret. Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men på 1960- og 1970-tallet ble det bygget syv vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet.

Sideelver

Elvene er listet i den rekkefølge de munner ut i Pasvikelva, regnet oppstrøms fra munningen. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut, og eventuelle sideelver er innrykket. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km².

Sideelver i Norge: Bodibekken – i Fossevatn, fra vest Sametielva – i Skogvatn, fra nordvest Gaivobekken – 4 km nord for Sameti, fra nord Myrbekken – 5 km nord for Sameti, fra nord Malbekken – 5 km nord-nordvest for Sameti, fra sørvest Okselva – i Lille Sameti fra sørvest Skjellbekken – i Hasetjønna, fra nord Emanuelbekken – i Vaggatem ved Hauge, fra nord Spurvbekken – i Vaggatem ved Hauge, fra vest Klarbekken – i Lille Spurvvatnet fra nord Villreinsbekken (Steinbekken) – i Vaggatem ved Steinbekken, fra vest Ellenelva – i Vaggatem ved Vaggatem, fra sørvest Føllelva – 4 km sørvest for Vaggatem, fra vest Korsbekken – 6 km vest-sørvest for Vaggatem, fra sørvest Ivargammebekken – i Ellenvatnet fra nordvest Suávvilkođojuuvâš (i Finland) – i Ellenvatnet fra sørvest Gjøkbekken – i Fjørvatnet, fra sørvest Ødevassbekken – 4 km nord for Grensefoss, fra vest

Sideelver i Russland: Rjussjanjoki – i Klistervatnet, fra øst Kuvernerinjoki – i Kuetsjarvi, fra nordøst Kolosjoki – i Kuetsjarvi, fra øst Malaja Kolosjoki – ved Nikel, fra nord Soukerjoki – 12 kilometer nordøst for Nikel, fra sørvest Sjuonijoki – i Kuetsjarvi, fra sør Elv fra Pestsjanojesjøen – 1 km sør for Kuetsjarvi, fra øst Kasesjoki – 8 km sør for Kuetsjarvi, fra sør Kamagajoki – 12 km sør for Nikel, fra øst Menikkajoki – i Svanevatn, fra sør Laukkujoki – i Langvatnet, fra sørøst Sejgijoki – i Hestefossdammen, fra øst Runnijoki – i Sejgijarv, fra øst Kornetijoki – i Hestefossdammen, fra sørøst Kojjoki – 10 km øst for Grensevatnet, fra nordøst Nautsijoki – i Grensevatnet, fra sør Kokhisevanjoki – 7 km øst for Janiskoski, fra sørvest Elv fra Vernisjaur – i Ilja-Nautsijarvi, fra nordøst Algsjasj – i Ilja-Nautsijarvi, fra sørvest Puldsjkasj – 5 km sørvest for Ilja-Nautsijarvi, fra vest

Grenseelv

Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der djupålen i elva er. Det ble senest i 2015 foretatt en ^[6] ny oppmåling av grensa, for første gang siden grenseoppgangen i 1947.

Tømmer

Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.

Vannkraftverk

Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele 55 000 husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende 15 000 husholdninger. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med kraftutbyggingen, blant annet Harefossen.

Kraftverk	Byggeår	Effekt	Middel- produksjon	Turbiner	Land
Kaitakoski	1959	11 MW	69 GWh	2	Russland
Jäniskoski	1951	31 MW	208 GWh	3	Russland
Rajakoski	1956	43 MW	228 GWh	3	Russland
Hestefoss	1970	47 MW	215 GWh	2	På grensen, disponeres av Russland
Skogfoss	1964	60 MW	258 GWh	2	På grensen, disponeres av Norge
Melkefoss	1978	26 MW	129 GWh	1	På grensen, disponeres av Norge
Boris Gleb (Skoltefoss)	1963	56 MW	272 GWh	2	På grensen, disponeres av Russland

Bruer

Bruer over Pasvikelva for offentlig transport finnes i Finland ved Enaresjøen (vei 9696), og i Norge på Elvenes (E105). I tillegg er det private kryssinger ved kraftverkene. Det land som eier et kraftverk som ligger på grensen, disponerer litt land på tilstøtende side.

Referanser

1. «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
2. «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
3. «Pasvikelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 2. april 2018.
4. https://asiointi.maanmittauslaitos.fi/karttapaikka/?lang=sv
5. https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Paatsjoki
6. «Et sted går grensen». nrk.no. NRK. 25. juli 2015. Besøkt 8. juni 2021.

Litteratur

• Barth, Jacob Bøckmann (1857): Forstmester Jacob Bøckmann Barths reise opover Pasvikelven 1857. Opptrykt i: Wessel, A. B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes.

Eksterne lenker

• (en) Paatsjoki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons