norsk konge From Wikipedia, the free encyclopedia
Håkon I den gode, Håkon Haraldson eller Håkon Adalsteinsfostre (norrønt: Hákon Aðalstein, Hákon góði, Hákon Aðalsteinsfóstri) var født ca. 915 og døde ca. 961. Han var konge på Vestlandet fra ca. 933 til ca. 961.
| Håkon I den gode Konge av Norge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 915 Hordaland | ||
| Død | ca. 961 slaget ved Fitjar på Stord | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Far | Harald Hårfagre[1] | ||
| Mor | Tora Mosterstong | ||
| Søsken | 21 oppføringer
Ålov Årbot
Eirik Blodøks Olav Haraldsson Geirstadalf Bjørn Farmann Halvdan Hålegg Guttorm Haraldsson Halfdan Svarte Haraldsson Rørek Haraldsson Halfdan Hvite Haraldsson Frode Haraldsson Gudrød Ljome Gudrød Skirja Ragnvald Rettilbeine Ring Haraldsson Sigfred Haraldsson Sigtrygg Haraldsson Torgils Haraldsson Ulfljotr Haraldsson Dag Haraldsson Ragnar Rykkel Sigurd Haraldsson Rise | ||
| Barn | Tora Håkonsdatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Seim | ||
| Annet navn | Håkon Adalsteinsfostre | ||
| Regjeringstid | ca. 933 – ca. 961 | ||
Håkon var sønn til Harald Hårfagre og kanskje av ei Tora Mosterstong.
Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Håkon var var nær 20 år da han kom til Norge.[2] Heimskringla (fra 1230-tallet) forteller at han var 15 år.[3] Trolig ble Håkon da født en gang mellom 913 og 920.[4]
Saxo Grammaticus (etter 1085) omtaler Håkon var sønn av en norsk konge (Norvagiærex).[5] Sagaene navngir ham senere som Harald Hårfagre. De fleste av de eldre sagaene forteller ikke hvem som var mor til Håkon. Ågrip (fra slutten av 1100-tallet), Fagrskinna (fra 1220-tallet) og Heimskringla (fra 1230-tallet) mente at hun het Tora Mosterstong. Ågrip og Fagrskinna mente hun var en trellkvinne. Heimskringla lar henne være av stormannsætt - i slekt med Horda-Kåre.[6] [7] [8] Navnet og bakgrunnen kan godt være oppdiktet.
Sagaene fra slutten av 1100-tallet forteller at Håkon var på oppfostring hos kong Adalstein, og ble sendt dit før faren døde.[9] [10] [11] [12]
Adalstein var engelsk konge i perioden 927–939. Forfatteren av Fagrskinna (fra 1220-tallet) forteller at Håkon ble sendt til England med sendebud.[13] Håkon er ikke omtalt i engelske kilder, og kan være diktet av senere sagaskrivere.[14] William av Malmesbury forteller at Harald ga et skip, sendt med budbringere til kong Adalstein i York, men uten at Håkon nevnes.[15] [16]
De eldste sagaene spriker noe om Håkon ble kristen i England:
De yngre sagaene forteller at Håkon var kristen. Det er ikke urimelig om Håkon ble døpt eller primsignet i England.
Heimskringla (fra 1230-tallet) har en lengre fortelling om Håkon i England.[21] Dette mangler helt i de eldre kildene, og regnes som oppdiktet.
Sagaene fra 1100-tallet forteller ikke hvor gammel Håkon var da han dro til England eller hvor lenge han var der.
Ågrip forteller at Håkon var gift med en hedensk kvinne, men uten å navngi henne.[22]
Heimskringla forteller at Håkon hadde datteren Tora, men ingen sønn som kunne arve kongedømmet.[23] Opplysningen om Tora finnes ikke noen av de eldre sagaene, og er nok oppdiktet.
Sagatekstene spriker en del om hvorfor Håkon kom tilbake til Vestlandet. Noen kan tolkes som at han dro på eget initiativ, andre forteller at det ble sendt bud på ham:
Håkon overtok riket til Eirik Blodøks. Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre gjorde seg til konge over større deler av Vestlandet.[28] Dette var riket Håkon arvet. Det eldre synspunktet om at Harald Hårfagre og hans arvinger var konger over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder. Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Håkon var konge over "sjølandsfolket i Norge".[29]
De eldste sagaene sier ikke noe om Håkons forhold til Trøndelag eller Ladejarlene. Heimskringla forteller (på 1230-tallet) at Håkon dro til Trøndelag og allierte seg med Sigurd Håkonsson Ladejarl.[30] Jarlene kan ha anerkjent Håkon som overkonge, men denne oppfatningen kom først ved sagaene fra 1200-tallet, og trenger ikke være rett. Den vanligste oppfatningen er at de inngikk en allianse eller et vennskap.[31] [32] [33] [34] Trolig inngikk Håkon avtaler, men vi vet ikke noe sikkert. Om Håkon gjorde avtaler med Håkon Grjotgardson, kan Håkons kongsnavn ha blitt ble brukt av jarlen i en maktkamp mot Eirik Blodøks, eller så var det var Håkon som utnyttet Sigurds maktbase i en kamp med broren.[35]
De yngre sagaene forteller at Håkon styrte i Viken. Dette regnes som oppdiktet.
De eldste sagaene forteller at Håkon styrte mellom 25 og 28 år:
Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) forteller at Harald Hårfagre gjorde Eirik til overkonge over brødre sine i 928, Eirik ble så konge da Harald Hårfagre døde i 931, Håkon kom i 933 og Eirik reiste i 934. Håkon falt i 960.[40]
De norrøne kronologiene stemmer ikke med de engelske. Encyclopedia Britannica skrev at hans regjeringstid ble datert som ca. 933–960 av middelalderhistorikere, men ble senere mer pålitelig anslått til ca. 946–961.[41] Det gis ikke noen kilder, men dette forutsetter trolig at Eirik Blodøks var den samme som kong Erik Haraldsson av Northumbria - se artikkelen om Eirik Blodøks.
Håkons store problem de siste årene av sin styringstid var nevøene sine. Broren, Eirik Blodøks, var gift med Gunhild Kongemor. Hennes opphav er ukjent, og kildene spriker. Hun kan ha vært alt fra engelsk, skotsk, fra Hålogaland, eller dansk - datter av danskekongen Gorm den gamle. Hun kan så fall ha vært søster til kong Harald Blåtann i Danmark.
Da Eirik rømte landet, skal Gunnhild og hennes sønner (Eirikssønnene eller Gunnhildssønnene som de også kalles) ha flyttet til Danmark. Eiriks sønner hadde arverett etter Harald Hårfagre.
Slaget ved Avaldsnes kan ha vært starten på krigstiden mellom Håkon og Eirikssønnene.
Ifølge Ågrip hadde Håkon på denne tiden vært konge i 15 år, som kan bety at slaget var omkring 948.[42] Ågip forteller videre at slaget endte med tap for Eirikssønnene. Guttorm, Halvdan og Øyvind Eirikssønner ble drept.[43]
Slaget er ikke omtalt av Theodoricus, i Historia Norvegiæ, Noregs konungatal eller Fagrskinna. Om slaget har funnet sted er derfor uvisst. Dateringen fra Ågrip stemmer også dårlig med når de andre sagaene mente at striden startet.
Gamle Gunnhildsson (og kanskje noen av brødrene) angrep Håkon ved Frei i Kristiansund.[44] Håkon vant:
Aasmund Ingve Blokkum mente at slaget sto i 955.[48]
Håkonarmål forteller at Håkon ble hentet til Odin i Valhall etter et slag i fjæra på Stord.[49] Sagaene knytter det senere til Fitjar på Stord - se artikkelen om Slaget ved Fitjar.
Håkon jaget Eirikssønnene på flukt, men Håkon ble truffet i sluttfasen av kampen.
Håkon forblødde og døde i Håkonshella.[50] [51] [52]
Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) mente at Håkon falt i 960.[53] Andre har regnet seg fram til 961.[54]
Håkon knyttes i noen få sagaer til et forsiktig forsøk på å innføre kristendommen, og til reformene leidang og lagting.
Theodoricus, Noregs konungatal, Historia Norvegiæ og Fagrskinna forteller likevel ikke noe om at Håkon fremmet kristendommen i Norge.[55] [56] [57] [58]
Unntakene er Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) som forteller kort at Håkon fikk bygd noen kirker, og innsatte lærde menn. Videre reiste trønderne seg mot ham på Mære da han bød dem kristendommen.[59] Fagrskinna forteller derimot at besøket på Mære gikk fredelig for seg, uten at kristning omtales. [60] Heimskringla (fra 1230-tallet) gjenforteller det samme som Ågrip og Fagrskinna, men dikter det sammen til en større dramatisk fortelling.[61]
Håkon kan da ha fått bygd noen kirker, men det er usikkert. Teksten om Mære er trolig oppdiktet. Håkon hadde heller ikke herredømme i Trøndelag.
Fridtjov Birkeli har gjettet på om Håkon kan ha hatt med seg Sigfrid til Norge. Sigfrid er referert til i en engelsk kilde som biskop i Norge i kong Edgards kongeperiode (958-975).[62] Men han kan også ha vært i Norge etter Håkons død.
Håkon kan ha innført et forsvar basert på en slags verneplikt - leidangen. Noen mener at dette i så fall kan gjenspeile en del av den militære opplæring han fikk hos kong Adalstan.[63]
Sagaene fra 1100-tallet (Theodoricus, Ågrip, Noregs konungatal og Historia Norvegiæ) forteller ikke noe om at Håkon innførte leidangsordningen.[64] [65] [66] [67] Forestillingen om at Håkon laget en leidangsordning kommer ikke før med de yngre sagaene på 1200-tallet, og trenger ikke være rett. Fagrskinna utdyper dette med at Håkon stilte krav om utbud mot utenlandske skip - antall skip fra hvert fylke, størrelsen på skipene, hvem som skulle stille, hvilke våpen de skulle ha og bruk av varder.[68]
Om Håkon faktisk fikk gjennomført leidang, og i hvilket omfang er uvisst.
Håkon kan ha bygd ut en tingordning for vestlandsriket sitt (Gulatingslagen). Det har også vært gjettet på at han i så fall bygde på eksisterende lokale tingordninger.
De fleste sagaene fra 1100-tallet (Theodoricus, Noregs konungatal og Historia Norvegiæ) forteller ikke noe om at Håkon opprettet lagting.[69] [70] [71] Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) er unntaket, og forteller at Håkon satte Gulatingsloven etter råd fra Torleiv Spake, men uten å gi detaljer.[72]
Om Håkon faktisk fikk dette gjennomført og i hvilket omfang er uvisst. Knut Robberstad mener at Håkon den gode ikke kan ha laget loven som var mønsteret til de islandske lovtekstene fra 930. Videre at det som står i kongesagaene om at Håkon satte Gulatingsloven bare kan gjelde enkelte deler av lovverket.[73] Den tidligste omtalen av Gulatingsloven er ikke før i Are Frodes Íslendingabók fra 1120-årene.[74]
Noregs Konungatal forteller at Håkon ble lagt i en haug "a Sæheimi", uten flere stedsreferanser.[75] Ågrip sier at han ble hauglagt på Sæheim i Nordhordaland.[76] Det er vanlig å knytte navnet til Seim i Alver kommune.
Etter Håkons død laget Øyvind Skaldespiller et kvad - Håkonarmål - som forteller om slaget på Stord, og om hans vei for å møte guden Odin i Valhall. Claus Krag mente at det er flere trekk ved det tilsvarende diktet om Eirik Blodøks (kalt Eiriksmål eller Eirikskvadet) som taler for at Eiriksmål ikke er ekte, men laget senere etter mønster av Hákonarmál.[77] Andre har ment at Hákonarmál har hentet inspirasjonen fra Eriksmål, så dette er uvisst.
Håkon kalles stor sett bare Håkon eller Håkon Adalstensfostre i 1100-tallskildene. Ågrip og Fagrskinna kaller ham derimot Håkon den gode, men uten noen begrunnelse.[78] [79] Når og hvorfor en begynte å bruke tilnavnet den gode på Håkon, sier sagaene ikke noe om.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
