Stranda
kommune i Møre og Romsdal fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Stranda er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord og øst til kommunene Fjord og Skjåk, i sør til Stryn, og i vest til Ørsta, Volda og Sykkylven. Kommunesenteret er i tettstedet Stranda som har 2 609[5] innbyggere per 1. januar 2025[5].
Remove ads
Geografi og geologi
Blåfjellet på 1775,6 moh. er den høyeste fjelltoppen i kommunen.[4] Fjellpartiet Åkerneset, som ventes å rase i fjorden, ligger i Stranda. I 1731 ble Stranda sentrum truffet av en flodbølge da Skafjellet på motsatt side av fjorden raste ut. Bebyggelsen i sentrum inkludert kirken ble rasert og 10-15 personer omkom.[6]
Storfjorden blir ved Stranda og videre sørover kalt Sunnylvsfjorden, lenger inne får den en fjordarm østover, den kjente Geirangerfjorden. Hellesylt ligger i enden av Sunnylvsfjorden, mens Geiranger ligger i enden av Geirangerfjorden. Strandas sørøstlige hjørne ligger øst for vannskillet og omfatter blant annet Djupvatnet som inngår i Glommavassdraget.[7] Fylkesvei 63 (Geirangervegen åpnet 1889) går langs vannet, der er også ei turisthytte og veien til Dalsnibba tar av.[8][9]
I kommunen ligger bygdene Geiranger (250 innb.), Hellesylt (680 innb.), Liabygda (260 innb.) og kommunesenteret Stranda (3500 innb.). Stranda kommune ligger ved Storfjorden på Indre Sunnmøre. Arealet er 867 km².
Sentrum med kirken er bygget opp rundt gården Sløgstad (også kalt Slyngstad). Den første postadressen (navnet på poståpneriet som inngikk i Den trondhjemske postvei) var «Slyngstad» eller «Slyngstad i Stranden», fra 1876 bare kalt «Stranden», endret til «Stranda» i 1921.[10]
Remove ads
Næringsliv
Stranda kommune er kjent for industri, og spesielt innen næringsmiddel og møbel. Store bedrifter som Orkla Foods Norge (tidl. Stabburet), Grilstad, Langlo, Ole Ringdal, Slettvoll, Norsk Sjømat, og Ekornes (inntil 2009) har tilhold her, i tillegg til et stort antall mindre bedrifter.
P.I. Langlo (1892–1940) regnes som grunnlegger av norsk møbelindustri. Møbeldesigneren Peter Opsvik kom fra Stranda og hadde familiebakgrunn fra møbelindustrien der.[11][12][13]
Orkla produserer all frossenpizza ved bedriftens to anlegg på Stranda. Siden 1980, har over 600 millioner Grandiosa, Big One og andre varianter av pizza rullet ut av de to fabrikkene. Siden 2015 har det også blitt produsert lefser ved anlegget i Svemorka. Vestlandslefsa og Li-klenning produseres der.
Strandaskinke, Strandamør, pinnekjøtt og en del andre produkter produseres ved Grilstad Stranda, etter at de i 1995 gikk inn i Stranda Spekemat A/S.
Turisme er også en stor næring i kommunen, særlig i Geiranger.
Strandafjellet Skisenter ligger i Hevsdalen ovenfor kommunesenteret.
Landbruket står sterkt i kommunen, innen blant annet svin, storfe, sau og geit. Stranda er Møre og Romsdals største, og landets nest største melkegeit-kommune.[trenger referanse]
Remove ads
Politikk
Utdypende artikler: Kommunestyrevalg i Stranda og Liste over ordførere i Stranda
Kommunestyrevalget 2023
Tusenårssted
Kommunens fire bygdelag fikk i oppgave å velge hvert sitt tusenårssted, og de statlige midlene ble likt fordelt mellom deres valgte steder.
I Stranda ble Allmenningen, som er området foran rådhuset og det da nyåpnede kulturhuset, valgt. Midlene ble brukt til innkjøp av beplantning og det ble lagt ned et skrin med tegninger og 5. klassingenes presentasjon av Stranda per 2000.
I Liabygda ble midlene brukt til opparbeiding av myldreområde ved fotball- og friidrettsbanen, mens i Geiranger er Samfunnshuset tusenårssted. I Sunnylven ble området rundt badehuset fra 1930-tallet oppgradert.
Kommunen fikk trær i gave fra Landbruksdepartementet og alle skolene og barnehagene fikk sitt tusenårs-tre. I den ene barnehagen ble det plantet en «hundremeterskog».
Det ble også plantet tusenårs-tre ved siden av tusenårsskrinet i Stranda og de andre tusenårsstedene i kommunen fikk også tre.
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads