Sjømerke

Et sjømerke, eller seilmerke, er et fast eller flytende merke til hjelp for navigasjon i kystfarvann langs en skipsled. Av faste sjømerker finnes det varder, båker og jernsøyler, mens de flytende kan være lys, bøyer, bøyestaker eller vanlige staker. Offisielle sjømerker er som regel merket av på sjøkart. I Norge er det den statlige etaten Kystverket som etablerer og vedlikeholder sjømerker.

Sjømerke i form av en rød bøye i havnen i San Diego, med et lys, nummer, og skarpe kanter for å reflektere radarsignalene.

Overettmerke ved inngangen til lystbåthavnen i Ystad 2021.

Historikk

Systematisk oppsetning av sjømerker begynte med opprettelsen av nasjonal kystovervåkning. Danmark opprettet Kongelig Dansk Vagervæsen i 1844,^[1] men der var ikke noen internasjonal koordinering.

Den internasjonale organisasjon IALA (International Association of Lighthouse Authorities) vedtok et ensrettet system av sjømerker^[2] i 1980. To internasjonale systemer er i bruk i dag, som kalles A og B. System B brukes i Nord- og Syd-Amerika, samt visse steder i Asia. System A brukes i resten av verden.

System A og B er ens på de fleste punkter; hovedforskjellen er at farven (men ikke formen) på sideavmerkningene er byttet om.

Sjømerker i IALA system A

De forskjellige avmerkninger er kjennetegnet ved forskjellige farger, former og toppbetegnelser. Grunnet det tøffe klimaet i Norge har man valgt å droppe toppene på de fleste staker og bøyer.^[3]

Lateralmerker

Utdypende artikkel: Lateralmerker

Lateralmerker, også kalt sideavmerkinger, brukes for å markere en skipsled, kanal eller havneanløp. Det er markert med grønt på styrbord side i hovedretningen på leia, og rødt på babord. Ensfargede lykter (blink eller lanterner) for nattseilas bruker samme farger. Seiler man mot leden vil merkene stå motsatt.

• 
  Styrbord sideavmerkning
• 
  Babord sideavmerkning
• 
  Styrbord skilleavmerkning
• 
  Babord skilleavmerkning

Kardinalmerker

Kardinalmerker gir informasjon om farer i forhold til himmelretning/kompassretning, og viser hvilken side av merket man skal passere på. Hvis de har lys for nattseilas så brukes standardiserte lyskarakterer.

• 
  Kardinal nord
  (merket står nord for faren, passering nord for merket)
  Lys: Q W (raske hvite blink)
• 
  Kardinal øst
  (merket står øst for faren, passering øst for merket)
  Lys: Q(3) W (tre raske blink, lang pause)
• 
  Kardinal sør
  (merket står sør for faren, passering sør for merket)
  Lys: Q(6)+LFl W (seks raske blink, ett langt lys, lang pause)
• 
  Kardinal vest
  (merket står vest for faren, passering vest for merket)
  Lys: Q(9) W (ni raske blink, lang pause)

Øvrige merker

• 
  Midtfarvannsavmerkning
• 
  Isolert fareavmerkning
• 
  Spesialavmerkning

Referanser

1. «Farvandsvæsenets historie». Arkivert fra originalen 19. juni 2009. Besøkt 23. juni 2008.
2. Introduktion til IALAs afmærkningssystem Arkivert 8. oktober 2006 hos Wayback Machine.
3. Kystverket - Merking av norskekysten

Eksterne lenker

• (en) Navigational aids (maritime navigation) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kystverkets nettsider om «Navigasjon, fyr og merking»