lysprofilen til et fyr, en bøye eller et annet lysende sjømerke From Wikipedia, the free encyclopedia
Lyskarakter eller fyrkarakter er lysprofilen til et fyr, en bøye eller et annet lysende sjømerke. Karakteren har en bestemt måte å lyse på; enten kontinuerlig eller med en bestemt blinksekvens og kan bestå av én eller flere farger. Lyskarakteren er en form for kjennemerke, slik at om flere lys observeres samtidig, skal de enkelt kunne skjelnes fra hverandre. Den illustreres og beskrives på sjøkart og i fyrlister slik at sjøfolk kan bruke observasjon av lyskarakterer til å fastslå hvor de befinner seg, og om farvannet er trygt.
Internasjonalt gjelder det standardiseringer for lyskarakteristikkene, farger på lyset og ellers tekniske forhold angående lysmerker. Dermed skal det være mulig for navigatører på skip å kunne seile i ukjente farvann nattestid. Bruken av fyrlykter må likevel alltid brukes sammen med sjøkart (eller lokalkunnskap).
Lyskarakterene vil si hvordan lyset blinker, formørkes eller lyser kontinuerlig. Dette gjøres for å kunne kjenne igjen de forskjellige lysmerkene fra hverandre.
Lyskarakterer og egenskaper kan beskrives i prosa, som for eksempel «Blinkende hvitt lys hvert tredje sekund» eller «Fast lys med to formørkelser hver 5. sekund». Lister over lys og sjøkart bruker imidlertid forkortelser. Notasjonen for forkortelsen er litt forskjellig fra en fyrliste til en annen, med punktumer lagt til eller fjernet, men vanligvis følges et mønster som ligner på det følgende (se tabellen nedenfor for illustrerte eksempler):
Et eksempel på en komplett beskrivelse av lyskarakter er «Oc (3) W 10s 15m 10M». Dette indikerer at lyset inneholder en gruppe med okkulterende lys der en gruppe på tre formørkelser gjentas hvert 10. sekund. Videre er lyset hvitt, lyshøyden er 15 meter over høyvann og er synlig fra 10 nautiske mil (19 km) unna.
Et fast lys med forkortelsen «F» er et kontinuerlig og jevnt lys.[1]
Et blinkende lys er et rytmisk lys der den totale varigheten av lyset i hver periode er klart kortere enn den totale varigheten av mørket. Videre er alle lysglimt av lik varighet. Det er mest brukt for enkeltblinkende lys, som bare gir enkle lysblink som gjentas med jevne mellomrom; da benyttes forkortelsen «Fl». Det kan også brukes sammen med en gruppe av blink som gjentas regelmessig, da med forkortelser som «Fl. (2)», som står for to blink i hver gruppe. En annen mulighet er en sammensatt gruppe, der suksessive grupper i perioden har forskjellig antall blink, for eksempel «Fl. (2 + 1)», som angir en gruppe på to blink, etterfulgt av ett blink.[1][2]
Egne kategorier blinkende lys har kortere blink og opphold enn ellers - 50-60 blink i minuttet og mer.[2] Se nedenfor.
En annet variant er såkalt langt lysblink, som er lengre enn to sekunder. Slikt lys har forkortelsen «L.Fl.» (fra engelsk «Long Flash»).[1][2]
Et okkulterende lys er et rytmisk lys der varigheten av lys i hver periode er lengre enn den totale varigheten av mørke (formørkelsen). Med andre ord er det det motsatte av et blinkende lys, hvor den totale varigheten av mørke er lengre enn varigheten av lyset. Slike fyr ser ut til å «blinke av», heller enn å blinke på. Forkortelsen er «Oc» (fra engelsk «occulting»). Et okkulterende lys ha bare én enkelt formørkelse, men det er også vanlig at flere perioder med mørke grupperes og gjentas med jevne mellomrom. Et eksempel er en gruppe med tre formørkelser etter hverandre (med lysblink imellom), forkortet «Oc(3)». Formørkelsen kan også være en sammensatt gruppe, for eksempel «Oc(2 + 1)», med to formørkelser av samme lengde etterfulgt av en siste med annen lengde.[1][2]
Et isofase-lys, med forkortelsen «Iso», er et lys som har mørke og lyse perioder av samme lengde. Betegnelsen er fra det greske prefikset «iso-» som betyr «samme».[1][2] F.eks. betyr Iso 6s en lysperiode på 3 sek (ikke 6!) etterfulgt av 3 sek mørke.
Et lys som blinker hyppig med korte blink og opphold, rundt 50-60 blink per minutt,[3] betegnes som «hurtige blink», med forkortelsen «Q» (fra engelsk «quick»).[1][2]
Hvis sekvensen av blink blir avbrutt av regelmessige gjentatte formørkelser av konstant og lang varighet, blir lyset betegnet «avbrutt hurtige blink», med forkortelsen «IQ» (fra engelsk «interrupted quick»).[2]
En serie med hurtige blink etterfulgt av en mørkeperiode har notasjon som for eksempel «Q(9)», for ni hurtige blink. På engelsk kalles dette for «quick group flashes».[1][2]
Enda kortere blink betegnes VQ (very quick), for rundt 120 blink per sekund, og UQ (ultra quick), rundt 180 blink eller mer per sekund.
Det er standardiserte karakterer for kardinalmerker: Østmerke (Q(3)W), sørmerke (Q(6)+LFl W), vestmerke (Q(9)W) og nordmerke (QW), inspirert av klokka 3 (høyre), 6 (ned) og 9 (venstre) foruten 12 (opp på en analog urskive tilsvarende kompasset). (Det lange blinket på sørmerket er for tydeligere å skille det fra vestmerket.)
Et lys med morsekodekarakteristikk er lysperiodene slik at det oppstår to klart ulike varigheter (som prikker og streker i morsealfabetet). Grupper av lys settes sammen for å representere en bokstav eller tegn i morsekoden. For eksempel gir «Mo.(A)» en lyskarakteristikk der hver syklus med lys vises for en kort periode (prikk) etterfulgt av en lang periode (strek), altså morsekoden for bokstaven «A».[1][2] I Norge er dette primært brukt for radarfyr (f.eks. Racon(A) i sjøkartet).
Et fast og blinkende lys, forkortet «F.Fl.» eller «FFI» (fra engelsk «fixed» og «flash»), er en karakteristikk med fast lys med liten intensitet kombinert med et blinkende lys med høy intensitet.[1][2]
Et vekslende lys, forkortet «Al» (fra engelsk «Alternating»), er et lys som viser vekslende farger. Et eksempel er «Al WGB», som betyr at lyset veksler mellom hvitt, grønt og blått lys.
Tabellen under viser animasjoner av de forskjellige internasjonale lyskarakterene.
Fyrlysets forskjellige farger fremkommer ved at det plasseres farget glass foran lyset (skjerming). Resultatet blir at fyret gir ut sektorer med lys som har annen farge enn hvit. Det brukes vanligvis røde og grønne sektorer for urent farvann, altså der det er grunner, skjær, holmer, vrak, nes og øyer i farvannet.[1] Ved sikker navigering bør en som en enkel regel ha hvitt lys både foran og akter, altså både fra fyr en styrer mot og farer fra. Som illustrasjonen til høyre viser, vil en vanligvis komme i rød sektor om en styrer for langt til babord (venstre) på vei mot fyret og grønn sektor om en kommer for langt til styrebord (høyre).[4] Et oppdatert sjøkart gjør det mulig å tolke lyssektorene riktig.
I trange innseilinger, sund og passasjer brukes såkalte overettlykter. Disse er satt opp slik at lykten lengst unna farleden er høyere enn den nærmeste. Når en observatør ser begge lysene overett, går skipet i rett linje mot lyktene og skipet kan seile trygt på denne kursen. Overettlykter har gjerne ulik karakter, og ofte har de rødt lys.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.