Besseggen

Besseggen, eller Besseggi, er en fjellrygg i Vågå kommune i Innlandet fylke. Besseggen ligger øst i Jotunheimen, mellom vannene Gjende og Bessvatnet. Det bratte kammen vest for toppen av Veslfjellet kalles Besseggen. Fjellturen omfatter vanligvis også fjellet øst for Bandet.^[1]

Besseggen
Besseggen sett mot vest, med Gjende til venstre og Bessvatnet til høyre
Høyde		1604–1743 moh.
Land		Norge
Fylke		Innlandet
Kommune(r)		Vågå
Område		Jotunheimen
Fjellrekke		Jotunheimen
Posisjonskart Besseggen Besseggen (Norge)
Besseggen 61°30′06″N 8°43′16″Ø

Turen over Besseggen er en av de mest populære fjellturene i Norge. Omtrent 50 000 mennesker går denne turen hvert år. Den vanligste ruten over Besseggen starter på Gjendesheim, med båt til Memurubu, for å gå tilbake over eggen. Høyeste punkt går opp til Veslfjellet (1743 moh.). Fra Besseggen er kan man se utover Gjende og Bessvatnet. Gjende ligger nesten 400 meter lavere enn Bessvatnet, og mens Bessvatnet har en blåfarge som de fleste andre innsjøer, har Gjende en tydelig grønnfarge. Grønnfargen er et resultat av brevann som skyller leire ned i vannet.

Navn

Fjell har ofte navn av elver og Bessa (som løper fra Bessvatnet til Sjodalsvatnet) har trolig gitt navn til Bessvatnet, Besshø og Besseggen. Bessa kan i sin tur komme av bjørn. Elvene var det først som fikk navn av mennesker i området, fjellene fikk navn senere og navn som Bessheim er turistnavn laget i moderne tid. Det er funnet spor av steinalderbosetning ved innsjøene blant annet flint som ikke finnes naturlig i Jotunheimen og må ha vært fraktet dit av mennesker. Dyregraver viser at det lenge har foregått jakt på rein.^[1][2] En hypotese er at navnet har sammenheng med det sørsamiske ordet bissegh, som betyr hellig fjell.^[3]

Historie

Innsjøene Gjende, Bygdin og Tyin har gamle navn av ukjent opphav, noe som tyder på tidlig menneskelig virksomhet i området. Eiendomsrett og grenser var lenge uklart og det var stadig strid mellom bygdene rundt om rett til jakt og beite. Området var lite kartlagt av utenforstående inntil 1800-tallet. Pontoppidans kart fra 1785 har ikke Tyin og Bygdin avmerket, og Jotunheimen hadde ikke fått navn. Christen Smith reiste rundt i området og besteg flere fjelltopper noen uker i 1813 uten å skrive en nærmere beretning. Baltazar Mathias Keilhau reiste som student i 1820 i området og holdt i Christiania foredrag om et ukjent stykke Norge. I 1862 overnattet Henrik Ibsen på prestegården i Lom på vei over Sognefjellet. Bukkerittet over Besseggen skrev Ibsen basert på en fortelling av Asbjørnsen fra 1842. Hos Asbjørnsen het personen Gulbrand Glesne og handlingen var lagt til Rondane. Teologistudenten Jonas Dahl skrev i 1870 den første kjente beskrivelsen av turen over Besseggen. I 1871 tok DNT initiativ til å reise varder for å vise den beste ruten å gå.^[1]

Besseggen i litteraturen

Besseggen er kjent fra «Bukkerittet» i Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt. Peer forsøker å overbevise sin mor, Åse, om at han har ridd over Gjendineggen, nå kalt Besseggen, på en reinsbukk. Slik skildrer han eggen (Henrik Ibsen, Samlede Værker, 10 bind, 1898–1902):

Har du set den
Gendin-eggen nogen gang?
Den er halve milen lang,
hvas bortefter, som en ljå.
Udfor bræer, skred og lider,
rakt nedover urder grå,
kan en se til begge sider
lukt i vandene, som blunder
svarte, tunge, mer end
tretten-hundred alen nedenunder. —

Besseggen er også kjent fra diktet «Besseggen» av Ragnvald Skrede.

Turen over Besseggen

Besseggen går opp til Veslfjellet, har så et kort parti som er bratt og luftig, går videre over det flatere partiet Bandet (1604 moh.), og ender til slutt på Memurubu hvor noen overnatter. Mange turgåere begynner turen fra Memurubu Turisthytte og denne turen er beregnet av Den Norske Turistforening å ta 6 timer. Det er bratt opp fra Memurubu til Bjørnhøltjørna, turen går videre ned på Bandet som er det flate omkring 100 meter brede eidet mellom Gjende og Bessvatnet (det er bratt ned mot Gjende). Fra Bandet går en bratt og luftig kam opp mot Veslfjellet. Det har vært få ulykker: Et unntak er en person truffet av lynet og en turgåer som i 1867 omkom da han gikk utenom ruten.^[1]

Det er også en alternativ måte å gå Besseggen på. Det er å gå fra enten Gjendesheim, eller Bessheim, opp til Bessvatnet. Fra der går man rundt Bessvatnet, og kommer inn på stien fra Memurubu, på Bandet. Derfra følger man stien over selve Besseggen. Dersom man skal tilbake til Gjendesheim, så følger man hovedstien hele veien. Skal man tilbake til Bessheim, så følger man hovedstigen til litt forbi høyeste punkt, til man kommer til et lite skilt med Bessheim på. Fra der går man ned til Bessvatnet, og videre ned til Bessheim igjen.

Naturvern

Det store antallet turgåere har ført til stor slitasje på stiene opp til Besseggen både fra Gjendesheim og Memurubu. Statens naturoppsyn (SNO) bevilget 1 175 000 kroner til restaurering av stiene i 2005. Prosjektet som begynte i 2005 legger ned steinplater på stien for å begrense ytterligere skade og forebygge videre erosjon av stien. Steinplatene ble fløyet med helikopter fra Vågå, siden det er ulovlig med masseuttak av stein fra Jotunheimen nasjonalpark. ^[4][5][6]

Konkurranser

I 1961, 1962 og 1963 ble Besseggløpet arrangert om sommeren av Norges Orienteringsforbund i samarbeid med Den Norske Turistforening. Løpet ble startet opp igjen av lokallaget til turistforeningen i 2011. Løpet har enkeltstart og begrensning på antall deltagere. Rekorden (per 2021) ble satt i 2014 av Tomas Bekeret (27) og er på 1.15.40^[7]. Han slo da den gamle rekorden til Reidar Andreassen fra 1963 med ett minutt og åtte sekunder. Den gamle rekorden var 51 år, men det hadde bare blitt arrangert tre løp i mellomtiden. Vinnertidene i løpet varierer mye ut fra værforhold. I dameklassen satte Valborg Østberg fra Gjøvik rekord i 1963 med tiden 1.39.47.^[8] Denne ble slått av Johanna Åstöm i 2020 med tiden 1.35.07^[9].

• 
  Besseggen sett mot øst, med Gjende til høyre og Bessvatnet til venstre
• 
  Besseggen sett mot øst
• 
  Turgåere langs Besseggen sett mot øst, med Gjende til høyre og Bessvatnet til venstre
• 
  Utsyn over Gjende sett mot øst, med Besseggen til venstre

Referanser

1. Kopperud, Lasse (1995). Besseggen og Gjende. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250422201.
2. Til fots i Jotunheimen og tilgrensende fjellområder. Gyldendal. 1980. ISBN 8205122229.
3. «Lager film om samiske helligsteder». Nordland fylkesbibliotek. 6. februar 2023. Besøkt 28. november 2024.
4. Miljøvernministeren åpnet stiprosjektet på Besseggen: Fotnote/note
5. Steinlegger sti til Besseggen: Fotnote/note
6. Storstilt restaurering av Besseggen-stien: Fotnote/note Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
7. Slo 51 år gammel rekord over Besseggen
8. Besseggløpet – på ære og sekund: Fotnote/note Arkivert 15. september 2008 hos Wayback Machine.
9. «Beseggløpet 2020».

Eksterne lenker

• http://besseggen.com/show.aspx
• (en) Besseggen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Besseggen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Memurubus side om Besseggen
• Artikkel om Besseggløpet
• Infoside fra overnattingsstedene rundt Besseggen
• Restaurering av Besseggen-stien
• Bilde fra 1910: Wilse, Anders Beer. «Besseggen». Digitalmuseum.no. Besøkt 30. juli 2014.