Marisko

From Wikipedia, the free encyclopedia

Marisko (Cypripedium calceolus) er en plante i orkidefamilien og den eneste norske representanten for underfamilien Cypripedioideae, som i motsetning til de andre orkideene har to vanlige pollenknapper.

Kjappe fakta Habitat:, Utbredelse: ...

Marisko

Nomenklatur
Cypripedium calceolus L., 1753
Populærnavn
marisko^[1] (fruesko, olavsbolle)
Hører til
orkidefamilien, Asparagales, enfrøbladete planter
Miljøvern
Norsk rødliste:
VU — Sårbar Artsdatabanken (2021)^[2]
Økologi
Habitat:		alkalisk jord i gammelskog
Utbredelse:		Europa, Asia og Nord-Amerika

Lukk

Utseende og pollinering

Mariskoplanter blir som regel rundt 30–50 cm lange med ugreina stengler og store, runde blader med tydelige nerver. Hver plante får 1–2 blomster som er flere centimeter store. Blomstene består av en stor, bolleforma, gul leppe og fire (egentlig fem, men to er nesten fullstendig sammenvokst) lange, rødbrune blomsterdekkblader som peker i hver sin retning. Blomsten har også et rødprikket, glatt staminodier som fungerer som landingsplass for insekter som tiltrekkes blomsten av duften. De fleste insektene ramler imidlertid ned fra denne landingsplassen og havner i "bollen". For å komme ut igjen må insektet krype bakover mot lyset som slipper inn gjennom to "vinduer" bak i bollen og presse seg ut i bakre kant av blomsten. Før insektet slipper fri må det først passere arrflikene og deretter pollenknappene. Slik sikres krysspollinering.^[3] Undersøkelser fra Skandinavia viser at pollinatorene i hovedsak er solitære bier.^[3]

Forekomster i Norge

Marisko er en sjelden plante, og selv om den finnes over store deler av landet er den i klar tilbakegang, og tilbakegangen forventes å fortsette. Den finnes fra Porsgrunn i sør til Porsanger og Sør-Varanger i nord. Den finnes spredt flere steder på Østlandet, i Romsdal, i Trøndelag og mye av Nord-Norge. Noen steder finnes den i store populasjoner med hundrevis av individer. Eksempler på dette er Snåsa og Børvatnet naturreservat i Bodø som har landets to største forekomster av marisko. Planta er motivet for kommunevåpenet til Snåsa, og den var også fylkesblomst i Nord-Trøndelag, fylket som Snåsa ligger i.

Vernestatus

Arten er oppført i Norsk rødliste for arter (2021) som sårbar Arkivert 29. juli 2021 hos Wayback Machine. (VU). Den er truet av nedbygging, skogsdrift og plukking, og er en av de plantene i Norge som har vært, og fortsatt er utsatt for florakriminalitet. Det er én av grunnene til at den er fredet.