Romsdal

Romsdal er et distrikt i den midtre delen av Møre og Romsdal fylke, mellom Sunnmøre i sørvest og Nordmøre i nordøst. Romsdal er omfatter Romsdalsfjorden med forgreninger og tilliggende landområder (inkludert dal- og fjellstrøk) samt øyene ved Romsdalsfjordens munning.^[3][4][5] Distriktet omfatter fire og en halv kommune med til sammen 60 525 innbyggere^[6] og 3 808 km²^[7] som utgjør 22,8 % av folkemengden og 26,3 % av arealet i fylket.

For dalføret, se Romsdalen.

Romsdal uthevet i rødt.

Hans Strøms kart fra 1762 over Sunnmøre og Romsdal. Fogderigrensen tvers over Midøya («Mien») og over sørspissen av Harøya («Haröe») er inntegnet. Dette var grensen mellom Bjørgvin bispedømme, Nidaros bispedømme fra 1622 til 1983^[1] og riksgrensen til Sverige i to år etter freden i Roskilde i 1658.^[2]

Folk fra Romsdal kalles romsdalinger og snakker romsdalsdialekt som tilhører gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes på Sunnmøre og i Fjordane. Romsdalsbunaden kommer fra området. De to byene i Romsdal er Molde og Åndalsnes.

Midøya var historisk delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal der den sørlige delen av Midøya hørte til Vatne (senere Haram kommune). I middelalderen gikk Gulatingets nordgrense over Midøya. På nordsiden av øya snakkes det tradisjonelt romsdalsdialekt (med pronomenet «i» i førsteperson entall) og sunnmørsdialekt på sørsiden. Grensen gikk over Harøya slik at den sørlige delen av Harøya hørte til Haram kommune på Sunnmøre til 1965 da den ble overført til Sandøy kommune. Fra 1622 hørte Sunnmøre til Bjørgvin og Romsdal til Nidaros bispedømme.^[1][8] Nordøyane regnes til Sunnmøre og inngår sammen med Sandøy fra 2020 i Ålesund kommune.^[9][10] Mot Innlandet fylke grenser Romsdal til Lesja og Skjåk. Vannskillet mellom elven Rauma og Gudbrandsdalslågen går i Lesjaskogsvatnet øst for fylkesgrensen.^[11][12]

Området som stort sett utgjør Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689 til 1919, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området i Romsdal distrikt, som i sin tur har navn etter elven Rauma. Fra 1919 hadde fylket navnet Møre og i 1935 ble Romsdal tatt inn i fylkesnavnet.^[13][14] Avisa Romsdalsposten ble utgitt i Kristiansund og skiftet i 1986 navn til Nordmørsposten.^[15]

Målføre

Romsdalsdialekten regnes som vestnorsk og har noen trekk felles med østlandsk og trøndersk.^[16] Dialekten i Romsdal skiller seg fra dialekten på Nordmøre som har trøndersk preg og på Sunnmøre som er vestlandsk.^[14] Romsdalsdialekt har tradisjonelt tjukk l, bare utviklet fra vanlig «l» (som i dal) og ikke for «-rd» som på i østnorsk. I romsdalsk blir det som var -rð på gammelnorsk uttalt som -r. Sunnmørsdialekt har ikke tjukk l. Palatalisering er utbredt som i Trøndelag og på Sunnmøre.^[17][18] Romsdalsdialekt hører som sunnmørsk til de nordlige e-målene med for eksempel kaste og ikke a-ending (kasta) som lenger sør på Vestlandet.^[16] Sunnmørsdialekt har til forskjell fra romsdalsdialekt rester av stungen d ved at for eksempel sau heter sauð eller saud.^[19] Halvemål som skilte sunnmørsdialekt fra romsdalsk er stort sett forsvunnet.^[20] Romsdalsdialekt har færre diftonger enn sunnmørsk. Pronomenet i første person entall er i noen som særmerker romsdalsk og skiller det fra sunnmørsk ej og nordmørsk æ (eller æg). I store deler av Romsdal brukes flertallsformen oss også som subjekt, i likhet med den nordlige Gudbrandsdalen og nordre Sunnmøre. En del pronomen har trykksvak og trykksterk variant. Hannkjønn tredjeperson heter han (eller hannj og hånå) når det uttales med ettertrykk, men forkortes til -nå eller -n når trykket er svakt.^[21]

Geografi

Fjelltopper i Romsdalsalpene sett fra Moldefjorden/Romsdalsfjorden. Fra venstre Venjetindan, Karlskråtind og Romsdalshornet. Bilfergen MF «Tresfjord» (1991) på overfarten Molde-Vestnes

Ytterst mot havet landskapet er preget av skjærgården og strandflaten, øyene er flate som Gossa eller fjellendte med en brem av flatt land som Otrøya. Ved Hustadvika er det store, myrlendte flate områder. Fjellene lenger øst stiger til høyder på 1500 til nesten 2000 meter.^[22] De høyeste fjellene ligger innenfor fjordbunnen og ved vannskillet mot Innlandet fylke og Sunnmøre. Trolltindene og Venjetindene ligger like innenfor fjordbunnen i Romsdalen og Isfjorden. På sørsiden av Romsdalsfjorden mellom Tresfjorden og Isterdalen er det alpine topper på 1000 til 1500 meter langs vannskillet mot Sunnmøre. På øyene når fjellene 500 og 700 meter.^[23][24][25]

Største innsjø er Eikesdalsvatnet. Aursjøen som delvis ligger i Lesja er dannet av tre mindre vann ved regulering. De store høydeforskjellene og vassdragene i indre Romsdal utnyttes i Aura kraftverk, som er et av Norges største, og i Grytten kraftverk i foten av Romsdalshorn.^[26]

Historie

Før sogneinndelingen ble innført på 1100-tallet var Romsdal administrativt inndelt i åttinger: Fanne (omkring Fannefjorden med dagens Molde), Eresfjord, Rødven, Romsdal (Romsdalen og Isfjorden), Voll, Vestnes, Sund (kystområdet med blant annet Fræna) og Våge (øyene i fjordmunningen).^[27]

I 1801 hadde de tre delene («fogderiene») av Møre og Romsdal omtrent like stort folketall, i 1865 var Sunnmøre klart foran de to andre (og Ålesund hadde fått bystatus) og i 1980 hadde Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning.^[28][29]

Romsdal fogderi tilsvarer omtrent middelalderens Raumsdølafylke eller Romsdølafylke.^[30]

Kommuner

Romsdal er fra 2020 inndelt i fire kommuner, pluss Hustadvika kommune som ligger både i Romsdal og på Nordmøre. Ålesund kommune på Sunnmøre omfatter fra 2020 Sandøy kommune som tradisjonelt regnes som en del av Romsdal.

Nr	Geografisk beliggenhet	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform	Merknad
1502	Molde kommune	Molde  Molde	Molde	32 816	1 503,36	Nøytral	Omfatter tidligere Midsund og Nesset
1535	Vestnes kommune	Vestnes  Vestnes	Vestnes	7 147	351,98	Nynorsk
1539	Rauma kommune	Rauma  Rauma	Åndalsnes	7 299	1 502,14	Nøytral
1547	Aukra kommune	Aukra  Aukra	Aukra	3 678	59,07	Nynorsk
1579	Hustadvika kommune	Hustadvika  Hustadvika	Elnesvågen	13 437	521,9	Nøytral	Omfatter også Eide i Nordmøre
1546	Sandøy kommune	Sandøy  Sandøy	Steinshamn	1 270[31]	21,42	Nynorsk	Tidligere kommune, del av nye Ålesund kommune fra 2020

Administrative inndelinger

Trollstigvegen i Rauma er en av landets mest populære turistveier.

• Romsdalkommunene samarbeider i Romsdal regionråd, utenom Sandøy som er medlem av Sunnmøre regionråd. Vestnes er medlem av begge.
• Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Romsdal tingrett under Frostating lagdømme.
• Distriktet utgjorde det tidligere Romsdal fogderi.
• Indre Romsdal prosti omfatter Vestnes, Rauma og Nesset, de øvrige kommuner omfattes av Molde domprosti, begge under Møre bispedømme i Den norske kirke.
• Møre og Romsdal politidistrikt dekker alle kommunene i fylket.
• Helse Møre og Romsdal dekker alle kommunene i fylket.

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Romsdal i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[32]

Kommuner	1769	1801	1855	1900	1950	2001
Aukra	361	467	702	1 019	2 374	3 034
Fræna	1 860	2 180	3 335	5 608	7 016	8 949
Midsund	601	750	1 122	1 634	2 162	1 954
Molde	2 514	2 934	5 010	6 146	12 576	23 876
Nesset	1 642	2 045	3 285	3 548	3 657	3 258
Rauma	2 723	3 306	5 573	6 007	8 100	7 392
Sandøy	324	403	602	1 096	1 935	1 309
Vestnes	1 262	1 521	2 553	3 849	4 905	6 447
Romsdal	11 287	13 606	22 182	28 907	42 725	56 219

Tettsteder

Molde, kjent som "Rosenes by", er fylkeshovedstaden i Møre og Romsdal. Her med utsikt fra Varden over byen og Romsdalsfjorden.

Åndalsnes i Rauma fikk bystatus i 1996. Her med Romsdalshornet og Trolltindan i bakgrunnen.

Tettsteder i Romsdal, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):^[33]

• Molde – 21 854 (Molde)
• Elnesvågen – 2 684 (Hustadvika)
• Vestnes – 2 555 (Vestnes)
• Åndalsnes – 2 449 (Rauma)
• Isfjorden – 1 351 (Rauma)
• Tomrefjord – 1 095 (Vestnes)
• Hollingen – 1 165 (Aukra)
• Hjelset – 988 (Molde)
• Aukra – 988 (Aukra)
• Eidsvåg – 979 (Nesset)
• Bud – 792 (Fræna)
• Midsund – 569 (Midsund)
• Tornes – 534 (Fræna)
• Nesjestranda – 530 (Molde)
• Voll – 500 (Rauma)
• Steinshamn – 427 (Sandøy)
• Kleive – 456 (Molde)
• Malme – 521 (Hustadvika)

( • Eide – 1 446 (Hustadvika) ligger i nordmørsdelen av kommunen Hustadvika som befolknings- og arealmessig hovedsakelig ligger i Romsdal )

Byer

• Molde fikk bystatus første gang som ladested i 1614, og ble oppgradert til kjøpstad i 1742.
• Åndalsnes fikk bystatus av egen kommune i 1996

Politikk

Stortingsvalgene 1906-1918

Romsdal var 3. valgkrets valgkrets av Romsdals amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.^[34] Romsdal valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Romsdal bestod av herredene Vestnes, Sylte, Eid, Vold/Voll, Grytten, Hen, Veø/Veøy, Eresfjord og Vistdalen, Nesset, Bolsø/Bolsøy, Akerø/Aukra til 1915 og Sandø til 1915 med rundt 21 000 innbyggere og 10 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett. I 1918 ble Aukra og Sandøy overført til Romsdals amts nyopprettede 4. valgkrets, Møre og Rauma. 3. valgkrets hadde da 17 700 innbyggere og 9 500 stemmeberettigede.^[35][36]

Valgresultat

Valgår	Venstre				Høyre og Frisinnede Venstre				Avholdspartiet		Socialistene
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		1. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1906[37]	733	32,4%	1 494	46,1%
	665 476(V og T) 217 87	29,4% 21,1% 9,6% 3,8%	1 385 354	42,7% 10,9%
1909[38]	716	25,2%	1 967	59,7%	623	22,0%	1 269	38,5%	591	20,8%
	554 138 103 81	30,9%
1912[39]	1 193	35,3%	1 539	51,9%	465 279(R og FV)	22,0%	405	13,7%			217	6,4%
	661 296 250	19,6% 8,8% 7,4%	988	33,3%
1915[40]	2 083	55,4%									592	15,8%
	904 146	27,9%
1918[41]	1 601(V og L)	44,6%	2 754	52,6%	88	2,5%					454	12,6%
	1 441	40,1%	2 471	47,2%

Stortingsrepresentanter

Periode	RepresentantLars Ottestad	Parti	Vararepresentant
1907–1909	Kaptein Ole Beyer Høstmark, Bolsø	Venstre	Lensmann O. H. Holm
1910–1912	Kaptein Ole Beyer Høstmark, Bolsø	Venstre	Gårdbruker Iver Andreas Rasmussen Ræstad, Akerø
1913–1915	Høyesterettsadvokat Birger Stuevold-Hansen, Bolsø	Venstre	Gårdbruker Iver Andreas Rasmussen Ræstad, Akerø
1916–1918	Gårdbruker og fisker Iver Andreas Rasmussen Ræstad, Akerø	Venstre	Gårdbruker Knut Johnsen Nerheim, Sylte
1919–1921	Fylkesagronom Olav Eysteinson Fjærli, Bolsøy	Venstre	Gårdbruker Lars Ottestad, Veøy