Halvemål

Halvemål er et lingvistisk fenomen, i norsk særlig brukt om dialekter som utelater h i fremlyd foran vokal, f.eks. av for hav, est for hest. Dessuten har det vært vanlig å sette inn h i ord hvor den ikke hører hjemme, f.eks. høy for øy.^[1] Halvemål har forekommet i skrift.^[2]

Dette er kjent f.eks. fra engelsk og i svenske dialekter. Älvdalsk har halvemål.^[3] I Norge er halvemål mest fra Sunnmøre, samt litt av Nordfjord og Sunnfjord og Nordhordland. Halvemålet er langt på vei borte i Norge, ifølge Helge Sandøy.^[4] Det var særlig utpreget på kysten av Sunnmøre med Nordøyane som kjerneområde og for eksempel Breim og Bremanger i Nordfjord. Hans Strøm nevner halvemål i sin beskrivelse av Sunnmøre (1760-årene). Ole Barman omtalte Haram i sine skrifter uten bruk av halvemål. I enkelte engelske dialekter (cockney og Midt-England) sløyfes h først i ord.^[2][5][6] Halvemål har forekommet i Sandøy og Midsund.^[7]

Ordet halvemål kommer kanskje av alvemål, altså det mål som alvene brukte.^{[trenger referanse]} Ifølge Ole Rogne kommer betegnelsen av at når h ble sløyfet ble ordet uttalt berre halvt.^[2]

Referanser

1. «halvemål», i Store norske leksikon, http://snl.no/halvemål
2. Rogne, Ole (1993). So sa dei. Haram kulturhistoriske lag. ISBN 8299303303.
3. Øystein A. Vangsnes: «Ei framtid for elvedalsk», Norsk Tidend nr. 3 2015, side 23, gjengitt på forskning.no Arkivert 17. juli 2015 hos Wayback Machine.
4. NRK: Vestlandsspråket som forsvann, 19.03.2010, lest 16. juli 2015.
5. Gamle ord og uttrykk frå Breim. no: [Skriftstyret for Gamle ord og uttrykk frå Breim]. 1998. ISBN 8299300614.
6. Widnes, Marie Lovise (2001). Målet hennar mor. [M.L. Widnes]. ISBN 8299309719.
7. Vestad, Leif Bjørn (2009). Ord og uttrykk frå ytre Romsdal. Skrift og tale. ISBN 9788292954096.

Autoritetsdata