Båtsfjord
kommune i Finnmark fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Båtsfjord (nordsamisk: Báhcavuonna, finsk: Paattivuono[Fotnote 1], arkaisk russisk: Makorskaja-Guba[5]) er en kommune i Finnmark fylke. Kommunen ligger på nordsida av Varangerhalvøya og har sine nåværende grenser fra 1964 da østlige deler av Båtsfjord ble overført til Vardø kommune.[6] Båtsfjord kommune het fra 1869 til 1957 Vardø herred.[7][8]
| Båtsfjord Báhcavuonna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | båtsfjording | ||
| Grunnlagt | 1839 | ||
| Adm. senter | Båtsfjord | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 1 434,78 km²[1] 1 416,05 km²[2] 18,73 km²[2] | ||
| Befolkning | 2 117[3] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1,5 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 1 050 | ||
| Kommunenr. | 5632 | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Øyvind Hauken[4] (Båtsfjordlista) (2023) | ||
 Båtsfjord 70°29′00″N 29°56′00″Ø | |||
Båtsfjord hadde 2 114 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. All bosetning og administrasjon i kommunen er samlet i det store fiskeværet innerst i den 13 km lange Båtsfjorden. I 2022 hadde 18.6 prosent (394 personer) av Båtsfjords innbyggere innvandrerbakgrunn. Den største innvandrergruppen kommer fra Litauen med 294 personer. Deretter kommer Polen (82), Eritrea (9), Sverige (6) og Filippinene (3).[9]
Båtsfjord kommune ligger i Øst-Finnmark, på Varangerhalvøya ut mot Barentshavet. Kommunen grenser i sørøst mot Vardø, i sør mot Vadsø og i vest mot Berlevåg, samt møter Tana i ett punkt i vest.
Båtsfjord sentrum ligger cirka 70.6 grader nord, og 29.7 grader øst.
Fuglefjellet Syltefjordstauran er et av Norges største. Det er verdenskjent for sitt store mangfold av hekkende sjøfugl og havørner. Fjellet oppleves enklest fra båt, da klippeformasjonene gjør det vanskelig å observere fuglene fra land.
Landskapet i Båtsfjord kommune er geologisk sett svært gammelt i skandinavisk målestokk, og i stor grad formet før istidene. Innlandsis fra de siste istidene lå fastfrosset over store deler av Varangerhalvøya og endret dermed i liten grad landskapet. De store blokkmarksområdene antas å være svært gamle, fra før siste istid. Isen har imidlertid lagt igjen et stort antall (flere tusen) særegne ringformete formasjoner, formasjoner som ellers er kjent fra bare et fåtall andre steder i verden. Området utmerker seg også med mange, lange og til dels kryssende spylerenner, som forteller mye om isens avsmelting og bevegelser.[10]
Formannskapsdistriktet Vardø (by og landdistrikt) ble opprettet i 1838 og omfattet dagens Vardø og Båtsfjord kommuner. For å etterleve formannskapslovenes skille mellom by og landdistrikt, ble Vardø i 1839 formelt delt i Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt, men på grunn av liten befolkning ble de i kommunal forstand først skilt ved kgl. resolusjon av 22. mai 1868, med virkning fra 1. januar 1869.
Ved delingen i 1839 hadde Vardø landdistrikt 245 innbyggere og besto av hele den nordvestlige delen av Varangerhalvøya, et areal på 2258 km². Vardø by besto bare av den bymessige bebyggelsen rundt Vardøhus på Vardøya, et areal på ca 0,2 km². 1. januar 1874 ble resten av Vardøya med 48 innbyggere overført fra landdistriktet til Vardø by, og landdistriktets areal redusert til 2254 km². Den 1. januar 1964 ble den østlige tredelen av Båtsfjord (inntil 1957 Vardø landdistrikt) med 621 innbyggere overført til Vardø, og Båtsfjord fikk sitt nåværende flatemål.
Båtsfjord var det stedet som ble minst skadet i tyskernes nedbrenning høsten 1944. Selv om 27 hus ble totalskadd, var det ellers forholdsvis lite skader. Stedet ble derfor brukt som forsyningsbase for det befridde Finnmark etter tyskernes tilbaketrekking. Mange som ble evakuert vestover under nedbrenningen, returnerte til Båtsfjord som første sted vinteren 1945–1946.[11]
Som vanlig var for mange av landets prestegjeld som besto av en by og dets omland, ble disse delt i en by og et landdistrikt som begge bar byens navn (aka Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt). Utover på 1800- og 1900-tallet endret de fleste av landdistriktene til egne (lokale) navn, og i så måte beholdt Vardø landdistrikt sitt bytilknyttede navn lenge. Ikke før innpå 1950-tallet ble det søkt å endre kommunenavnet. Kartverket foreslo Øst-Varanger, men herredsstyret voterte i april 1951 over navnene Domen (etter fjellet Domen vest for Bussesundet) og Båtsfjord, med følgende resultat: Domen 9 stemmer og Båtsfjord 4 stemmer. Følgelig skulle kommunenavnet være Domen fra 1. juli 1951. Dette skjedde likevel ikke. I stedet ble kommunenavnet Båtsfjord fra 1. januar 1957.[8] Ved den grensereguleringen i 1964 ble for øvrig fjellet Domen liggende i Vardø kommune.
Godkjent[12] ved kongelig resolusjon den 19. april 1985 og er tegnet av Arvid Sveen. Viser en fiskekrok i sølv på blå bakgrunn. I flagg en hvit fiskekrok på blå bakgrunn. Fiskekroken er utformet etter funn fra steinalderen av fiskekroker laget av ben i kommunen.
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Båtsfjord.
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 42,2 | +8,2 | 385 | +5 | 6 | +1 | 2 |
| Båtsfjordlista | 33,4 | +33,4 | 305 | +305 | 5 | +5 | 2 |
| Senterpartiet | 24,4 | −23,6 | 223 | −313 | 4 | −3 | 1 |
| Andre | −18,0 | −201 | −3 | ||||
| Valgdeltakelse/Total | 55,2 % | 930 | 15 | 5 | |||
| Ordfører: Øyvind Hauken (Bfl) | Varaordfører: Ronald Wærnes (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: [13][14] | |||||||
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
