Nesna
kommune i Nordland fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Nesna (umesamisk: Neässná, sørsamisk: Neasna)[5] er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i øst mot Rana og i nord Lurøy, i sør Leirfjord og i vest til Dønna.
| Nesna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | nesnaværing, nesning | ||
| Grunnlagt | 1837 | ||
| Adm. senter | Nesna | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 183,19 km²[1] 181,29 km²[2] 1,9 km²[2] | ||
| Befolkning | 1 783[3] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 9,84 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 861 | ||
| Kommunenr. | 1828 | ||
| Målform | Bokmål | ||
| Høyeste topp | Tomskjevelen (921,7 moh.)[4] | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Hanne Davidsen (Ap) (2015, 2019, 2023) | ||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||
 | |||
 Nesna 66°15′28″N 13°02′06″Ø | |||
Kommunen består av tettstedet Nesna, øyene Hugla, Handnesøya og Tomma. Det høyeste punktet i kommunen er Tomskjevelen på Tomma, 921,7 meter over havet.
Historie
Ved opprettelsen av Dønna kommune i 1962 ble Nesnas del av øya Løkta overført til Dønna, og den vestlige delen av øya Tomma ble overført til Nesna. Ved kommunereformen i 1964 ble de delene av Nesna som lå rundt indre del av Sjona, overført til den nye storkommunen Rana. Et område på sørsiden av Ranfjorden med bygdene Levang og Bardal, ble overført til Leirfjord kommune.
I forbindelse med drift av handelshus ble det opprettet flere brygger.[6]
Tusenårstrær er plantet flere steder i kommunen, blant annet ved Nesna kirke.
Dikterprestens innflytelse
Dikterpresten Petter Dass bodde mesteparten av sitt liv på Nesna og det var her han skrev mange av sine største verk. Blant annet Nordlands trompet.
Politikk
- Se også Kommunestyrevalg i Nesna.
Kommunestyrevalget 2023
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 39,0 | −1,7 | 341 | −40 | 7 | 3 | |
| Senterpartiet | 19,2 | −4,0 | 168 | −49 | 3 | −1 | 1 |
| Borgerlig fellesliste | 18,9 | −0,5 | 165 | −16 | 3 | 1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 17,2 | +4,8 | 150 | +34 | 3 | +1 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 5,7 | +5,7 | 50 | +9 | 1 | +1 | 1 |
| Andre | −4,4 | −41 | −1 | ||||
| Valgdeltakelse/Total | 64,7 % | 882 | 17 | 7 | |||
| Ordfører: Hanne Davidsen (Ap) | Varaordfører: Rebekka Ødegaard (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: [7][8] | |||||||
Folkeavstemninger
Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EU 1994
| Prosent | Stemmer | |
|---|---|---|
| Ja | 23,9% | 287 |
| Nei | 76,1% | 913 |
| Valgdeltagelse Totalt |
89,6% | 1 200 |
Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972
| Prosent | Stemmer | |
|---|---|---|
| Ja | 32,0% | 310 |
| Nei | 68,0% | 659 |
| Valgdeltagelse Totalt |
77,9% | 969 |
Samferdsel
Kystriksveien passerer gjennom kommunen, med Ferjesambandet Levang–Nesna. Mellom tettstedet og Hugla, Handnesøya og Tomma går ferjesambandet Nesna–Nesnaøyene
Hurtigruten har daglige anløp - nordgående ved 05.30-tiden og sørgående ved 11-tiden. Nordlandsekspressen mellom Bodø og Sandnessjøen anløper Nesna.
Zahlbrygga ble valgt til tusenårssted.
Næringsliv
Ved halvøya Skogsøy ligger Westcon Helgelands (tidligere Helgeland Sveiseindustri) produksjonslokaler.
Utdanning
På Nesna ligger avdeling av Nord universitet, tidligere Høgskolen i Nesna, og Kvinneuniversitetet Norden. På tettstedet ligger også en videregående skole, Kristen videregående skole – Nordland.
Kommunen har en barneskole og ungdomsskole på tettstedet Nesna. I tillegg består Nesnaøyenes oppvekstsenter av en grunnskole på Tomma. Hugla og Handnesøya. De to sistnevnte har ikke skoler i dag. Barn fra Hugla reiser til Nesna, mens de på Handnesøya reiser til Tomma.
Kultur
Det lokalhistoriske museet er en avdeling av Helgeland Museum.
Folk fra Nesna
- Nesnas ordførere
- Johan Augustinussen (1808-1888), stortingsrepresentant
- Lars Aagaard Meyer (1831-1909), handelsmann
- Ivar Anton Ivarsen Mehus (1849-1934), stortingsrepresentant (V)
- Kristian Pedersen Tønder (1860-1934), politiker (Ap), teolog og redaktør
- Birger Fredrik Motzfeldt (1898-1987), generalløytnant, sjef for Luftforsvaret 1955-1960
- Finn Ravndal (f. 1942), professori i fysikk ved UiO
- Ida Maria (f. 1984), sanger, artist
- Emil Meek (f. 1988), kampsportutøver
- Ulrik Berglann (1992), fotballspiller
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
