Nord universitet
universitet i Nord-Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Nord universitet (lulesamisk: Nuortta universitiehtta, sørsamisk: Noerhte universiteete, engelsk: Nord University) er et norsk universitet som ble etablert 1. januar 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.[5][6] Universitetet har sitt hovedsete i Universitetsalléen 11, i bydelen Mørkved i Bodø. I tillegg driver det campuser i Mo i Rana, Nesna, Stokmarknes, Steinkjer, Levanger, Namsos og Stjørdal.
Remove ads
Nord universitet hadde pr. 2023 1.457 ansatte og 11.141 studenter.[7] Rektor siden 18. januar 2019 er Hanne Solheim Hansen.
Remove ads
Navnet
Navnet på universitetet ble foreslått av de fusjonerende institusjonene, og forslaget ble bestemt av en gruppe rektorer og styreledere.[8] Ansatte og studenter ble invitert til å komme med innspill.[9] I navneforslaget ble det blant annet hevdet at «Nord» universitet er «samlende og identitetsskapende for universitetet», som strekker seg over et stort geografisk område.[10] Skrivemåten ble beskrevet som «klønete» av språkforskere.[11][12]
Remove ads
Ledelse og organisering
Rektorer
Rektor er ansvarlig for både den faglige og for den administrative og økonomiske siden av Nord universitet. Siden opprettelsen har universitetet hatt to rektorer.
Fakulteter
Universitet er inndelt i følgende fakulteter:
- Fakultet for biovitenskap og akvakultur
- Fakultet for samfunnsvitenskap
- Handelshøgskolen
- Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag
- Fakultet for sykepleie og helsevitenskap
Remove ads
Studiesteder
Nord universitet har åtte studiesteder:
Historie
Nord universitet har sin bakgrunnshistorie i læreinstitusjoner både fra det tidligere Nord-Trøndelag såvel som fra Nordland fylke.
I 2024 ble det nye forsknings- og undervisningsbygget «Noatun» offisielt åpnet av statsråd Oddmund Hoel, sammen med kunstverket «Universitetsportalen», et monument over akademisk frihet av kunstnerduoen Hjorth & Kjølaas, laget på oppdrag for KORO – Statens fagorgan for kunst i offentlig rom, og montert på campus i Bodø.[13]
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Den eldste delen av Høgskolen i Nord-Trøndelag var Levanger lærerhøgskole, som var en direkte videreføring av Klæbu seminar, etablert 1839. De to sykepleierhøgskolene ble opprettet som profesjonsutdanninger ved Namdal sykehus og Innherred sykehus i 1930-årene.
Høgskolen i Nesna
Høgskolen i Nesna ble etablert som Nesna lærerhøgskole i 1918. Det var Nord-Norges andre institusjon for høyere utdanning.
Universitetet i Nordland
Den eldste delen av Universitetet i Nordland var Nordland sykepleierhøgskole som ble etablert i 1920. Lærerutdanningen ved Bodø lærerhøgskole ble etablert i 1951, Nordland DH i 1974 og Siviløkonomutdannignen i Bodø i 1985.
Tilsyn fra NOKUT
Den 5. november 2015 åpnet NOKUT et innledende tilsyn for å avklare om Nord universitet fortsatt oppfylte kravene til universitetsstatus. Bakgrunnen var en kartlegging som «gir indikasjoner på at det nye fusjonerte Nord universitet vil ha utfordringer med å være på nivå med sammenlignbare universiteter». Det var særlig forskerutdanning, stillingskompetanse og vitenskapelig produksjon som ble gransket.[14] Det ble gjennomført to ordinære tilsyn med kvalitetsarbeidet i 2018.[15] Det ene tilsynet gransket et spesifikt doktorgradsprogram, mens det andre handlet om den overordnede kvaliteten. I juni 2019 var den andre tilsynsrapporten klar. Konklusjonen var at Nord universitet oppfyller kvalitetskravene fra NOKUT.[16]
Ny sykehusstruktur på Helgeland
Utdypende artikkel: Helgelandssykehuset
Høsten 2015 startet en prosess for å skape en ny sykehusstruktur på Helgeland. Helseforetaket Helgelandssykehuset ble opprettet 18. desember 2001 og bestod av tre lokalsykehusenheter i Sandnessjøen (hovedsykehus), Mosjøen og Mo i Rana. Et av forslagene i lokaliseringsdebatten var å erstatte disse tre sykehusene med ét enkelt sykehus i Sandessjøen.[17]
Den 27. januar 2020 kl 12 besluttet helse- og omsorgsminister Bent Høie at det blir to akuttsykehus på Helgeland: Et hovedsykehus ble foreslått i Sandnessjøen og et mindre sykehus i Mo i Rana. Lokalsykehuset i Mosjøen ble foreslått nedlagt.[18]
Sykehuset i Mo i Rana ble bevart som et sykehus for Nord-Helgeland; men i Sør-Helgeland, sør for Korgfjellet, fortsatte lokaliseringsstriden mellom Sandessjøen og Mosjøen. Deriblant ble det foreslått å bygge et nytt hovedsykehus på Tovåsen i Leirfjord.[19]
I et styremøte 19. juni 2024 vedtok Helse Nord å beholde to akuttsykehus på Helgeland, i Sandessjøen og Mo i Rana, i tillegg til noen tjenester i Mosjøen. Skillet mellom hovedsykehus og mindre sykehus var opphørt.[20]
Foreløpig nedleggelse av studiestedene i Nesna og Sandnessjøen (2019–2020)
Ved opprettelsen av Nord universitet den 1. januar 2016, fantes det også to desentraliserte studier i Nesna og i Sandessjøen. Studiestedet i Nesna hadde en lærerutdanning som var en videreføring av tilbudet ved Høgskolen i Nesna. Studiestedet i Sandessjøen utdannet sykepleiere.
Den 26. juni 2019 besluttet universitetsstyret å legge ned lærerutdanningen i Nesna og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Omkring 120 ansatte ble berørt av nedleggelsen i Nesna.[21][22][23][24] Den 12. november 2019 forkastet Stortinget et representantforslag om å overprøve styrevedtaket.[25][26] Både lærer- og sykepleierutdanningen ved Nord universitet foregikk etter dette i Bodø og ved Campus Helgeland i Mo i Rana.[27]
VID gjenoppretter sykepleierstudiet i Sandnessjøen (2021)
Den 15. januar 2021 inngikk VID vitenskapelige høgskole, kommunene på Helgeland og Helgelandssykehuset et samarbeid om en ny desentralisert sykepleierutdanning i regi av VID. Studiene startet høsten 2021.[28]
Gjenåpning av lærerstudiene i Nesna (2022)
Den 1. desember 2021 besluttet regjeringen at Nord universitet skulle gjenåpne virksomheten på Nesna, med oppstart av lærerutdanninger fra høsten 2022.[29]
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads