Norsk steinbrudd From Wikipedia, the free encyclopedia
Kvernsteinsbruddene i Hyllestad i Sogn og Fjordane er det eldste og et av de største produksjonsområdene for kvernsteiner i Norge med 367 registrerte steinbrudd. Forutsetningen for kvernsteinsproduksjon var bergarten granatglimmerskifer; her er Hyllestad-steinens sammensetning unik blant kvernsteinstypene i Norden, med sin sammensetning av muskovitt, kyanitt, granat og staurolitt.[1] Steinbruddene ligger fra strandsonen langs Åfjorden og opp til ca. 200 moh, men de aller fleste ligger mindre enn en km fra sjøen og nærmeste utskipningshavn. Produksjonen av kvernstein går tilbake til vikingtid, ca. 800-tallet.
I nyere tid ble krutt tatt i bruk ved utvinning, og siste kvernstein ble hentet ut i 1929.[2] I vikingtid og middelalderen ble kvernsteinene formet og hogd ut direkte fra fast fjell. I Hyllestad ble det brukt spisshakke, mens hammer og meisel ble hentet frem når emnet skulle brytes løs fra fjellet.[3]
I flere av steinbruddene står det fortsatt igjen kvernsteiner som aldri ble løst fra berget. Den storstilte produksjonen har siden vikingtiden bidratt til å endre det opprinnelige landskapet. Flere steder ligger steinbrudd og hauger med produksjonsavfall så tett at det opprinnelige landskapet ikke lenger er synlig. To utskipningshavner er også registrert. Der ligger store mengde kvern- og ballaststeiner i sjøen, til minne om lasting og lossing. Til sammen utgjør alle sporene i kvernsteinslandskapet et unikt og omfattende kulturminne med spor etter en mer enn 1 200 år gammel bergverksvirksomhet. Fra 1600-tallet og fremover begynte produksjonen i Hyllestad å avta.
Hovedproduktet fra Hyllestad var kvernsteiner til håndkverner. Håndkverna bestod av en roterende overstein med håndtak av tre og en fast understein, og oversteinen ble dreiet med håndkraft. Ved maling av korn ble kornet tømt ned i kvernøyet på oversteinen, og melet rant ferdig ut i ytterkant av kvernsteinene. Disse ble produsert for allmuen. I middelalderen hadde kvernsteinsbruddene fått et utvidet produktspekter. I tillegg til kvernsteiner for håndkverner ble også møllesteiner for vannmøller, steinkors[5] og gravheller produsert. Steinkorsene fra Hyllestad finner vi i dag igjen langs kysten av både Sogn og Fjordane og Rogaland. Steinkors og gravheller var trolig bestillingsverk, produsert for samfunnseliten.
Proveniensundersøkelser viser at kvern- og møllestein fra Hyllestad hadde en vid distribusjon som del av et internasjonalt handelsnettverk i vikingtid og middelalder. Flere forliste kvernsteinslaster med kvernsteiner og møllesteiner fra Hyllestad er registrert langs norskekysten; i 1990 ble hele 500 kvernsteiner hentet opp fra et skip som en gang sank sør i Alverstraumen.[6] Hyllestadsteinene ble eksportert over stort sett hele Norge, men også til Sverige, Danmark, Nord-Tyskland og Vesterhavsøyene. Distribusjonen startet i slutten av vikingtid, ca. 950, med en økning inn i middelalderen, da med Bergen som viktig stapelhavn. I Skåne og nordøstlige deler av Danmark er kvernsteinene fra Hyllestad nærmest enerådende. Steinene finnes også i Hedeby/Schleswig og Vesterhavsøyene, men noe sjeldnere.
Kvernsteinsparken er etablert innenfor produksjonslandskapet i Hyllestad, som et visningsområde med fokus på formidling av kvernsteinshistorien. En sti er lagt gjennom kvernsteinslandskapet der steinbrudd med spor etter uttak av kvernstein og møllesteiner og enorme hauger med produksjonsavfall ligger tett i tett. I utkanten av steinbruddene er det etablert et aktivitetsområde der besøkende kan få demonstrert og selv prøve forskjellige aktiviteter som steinhogging, maling av korn med håndkvern og å arbeide i smien. To laster med kvernsteiner fra gamle skipsforlis er stilt ut i Kvernsteinsparken som ble åpnet i 2002 av dronning Sonja.
Kvernsteinsbruddene i Hyllestad er, sammen med skipshaugene i Vestfold, nominert til UNESCOs verdensarvliste. De inngår som Norge sitt bidrag i en transnasjonal serienominasjon: Viking Age Sites in Northern Europe, «vikingetidssteder i Nordeuropa».
I Hyllestad har man i 1990-åra drevet et forskningsprosjekt på hogging av kvernstein, for å gjenskape teknikken slik det ble gjort den gang da steinen ble hugget ferdig ut av fjellet. Prosjektet var et samarbeid med Håndverksregisteret på Maihaugen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
