Sogn og Fjordane
tidligere fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
tidligere fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Sogn og Fjordane var et fylke på Vestlandet i Norge, fra 2020 en del av Vestland fylke. Fylket Sogn og Fjordane grenset til Hordaland i sør, Møre og Romsdal i nord, Oppland i øst og Buskerud i sørøst. I vest hadde Sogn og Fjordane en kyststripe mot Norskehavet. Sogn og Fjordane besto av de to distriktene Sogn og Fjordane, som også er navnet på gamle fogderier. Sogn blir igjen inndelt i distriktene Indre Sogn og Ytre Sogn, og Fjordane består av Sunnfjord og Nordfjord.
Sogn og Fjordane Tidligere norsk fylke | |||||
---|---|---|---|---|---|
Basisdata | |||||
Administrasjonssenter | Hermansverk | ||||
Største by | Førde | ||||
Grunnlagt | 1919 | ||||
Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
Areal | 18 619,21 km² | ||||
Befolkning | 109 774 (2019[1]) | ||||
Sogn og Fjordane 61°20′00″N 5°50′00″Ø | |||||
Etter kommunereformen ligger kommunene Kinn, Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Sunnfjord, Bremanger, Stad, Gloppen og Stryn under Sogn og Fjordane valgdistrikt. De sogner også til Sogn og Fjordane tingrett i Gulating lagmannsrett.
På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar.[2]
Personer fra fylket kalles enten nordfjordinger, sogninger eller sunnfjordinger, alt etter hvilken del av fylket de kom fra. Spøkefullt brukes likevel noen ganger ordet fjogning, som er sammensatt av fjording og sogning, men denne betegnelsen er ikke i vanlig bruk.
Sogn og Fjordane besto av de to distriktene Sogn og Fjordane, som samfaller med de to historiske fylkene Firdafylke (nå: Fjordane) og Sygnafylke (Sogn), som begge i middelalderen lå under Gulatingsloven. Sogn og Fjordane som også er navnet på gamle fogderier. Sogn fogderi ble opprettet i 1530, og i 1630 ble det delt i Indre Sogn fogderi og Ytre Sogn fogderi. Tilsvarende ble Sønd- og Nordfjord fogderi senere delt i et fogderi for Sunnfjord og et for Nordfjord.
Fylkene Firdafylke og Sygnafylke ble slått sammen med Hordafylke og Sunnmørafylke til Bergenhus hovedlen i senmiddelalderen, som i 1660 ble til Bergen stiftamt. I 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et eget underamt. Sunnmøre ble i 1689 overført til Romsdals amt. I 1763 ble Nordre Bergenhus amt skilt ut som et eget amt. Det resterende Bergenhus amt ble i 1763 delt i Nordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og Søndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). Nordre Bergenhus amt fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919, samme år fikk Søndre Bergenhus amt navnet Hordaland fylke.
Sogn og Fjordane hadde et areal på 18 622,73 km² og var Norges åttende største fylke. Før kommunereformen på 1960-tallet hadde Sogn og Fjordane 42 kommuner. I 2017 omfattet fylket 26 kommuner. De tre byene er Florø og Førde i Sunnfjord og Måløy i Nordfjord. I tillegg er Sogndalsfjøra et viktig regionsenter i Indre Sogn. Sogn og Fjordane har i overkant av 110 000 innbyggere, og var Norges nest minste fylke i folketall. Hermansverk i Leikanger var Administrasjonssenter for fylkeskommunen og fylkesmannen. Fylket var vennskapsprovins med den kinesiske provinsen Ningxia Hui.
Den 2. februar 2017 vedtok fylkestinget i Sogn og Fjordane en sammenslåing med Hordaland med 19 mot 12 stemmer.[3][4] Den 3. februar 2017 vedtok fylkestinget i Hordaland det samme med 41 mot 4 stemmer.[5] Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget en sammenslåing av de to fylkene fra og med 1. januar 2020.[6] Fra samme dato ble Hornindal og Volda slått sammen til en kommune, og Hornindal ble en del av Møre og Romsdal.[7]
Sogn og Fjordane var inndelt i 26 kommuner per 1. januar 2019:
For ulike tjenester fantes det ulike typer inndelinger av fylket. Her følger noen av disse, samt tilhørende kommuner. Merk at der de administrative regionene gikk over fylkesgrensene er bare kommuner i Sogn og Fjordane tatt med.
Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:
Tingretter, alle under Gulating lagdømme:
Helsedistrikt, under Helseregion Vest:
Veidistrikter, under Veiregion Vest:
Utdypende artikkel: Sogn og Fjordane valgdistrikt. Se også: Liste over Sogn og Fjordanes fylkesmenn
Sogn- og Fjordane valgdistrikt sammenfalt med fylkets geografiske grenser frem til fylket ble slått sammen med Hordaland til Vestland. Etter sammenslåingen ble det besluttet at Sogn og Fjordane, i likhet med andre tidligere fylker, skulle bestå som eget valgdistrikt.
Fylkeskommunen ble styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde 31 representanter.
Utdypende artikkel: Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 i Sogn og Fjordane
Nils R. Sandal (Sp) gikk av etter tolv år som fylkesordfører. Åshild Kjelsnes (A) ble valgt inn i vervet, med Jenny Følling (Sp) som varaordfører.
Utdypende artikkel: Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Sogn og Fjordane
Jenny Følling (Sp) ble valgt til fylkesordfører og Åshild Kjelsnes (Ap) fylkesvaraordfører.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.