Heraldiske våpen for kommnuene i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Kommunevåpnene i Norge er merker som blir brukt av kommuner som kjennetegn og symbol. Mange byer fikk tidlig byvåpen, og landkommuner og fylkeskommuner særlig fra 1960-årene. De fleste norske kommunevåpen fra nyere tid er heraldiske våpen med enkle figurer (én eller flere) i et skjold, uten noe tillegg utenfor skjoldet. De følger heraldisk tradisjon og er uten perspektiv, skygge eller fargenyanser, og stilen omtales som «flatestilen».[1] Mange av de større byene har over skjoldet en borgkrone, som er dannet av en ringmur mellom borgtårn. Noen få kommuner bruker varianter av eldre bysegl eller liknende som kommunevåpen, selv om de ikke er våpen i heraldisk forstand.
Denne artikkelen handler om kommunevåpen i Norge. For den norske stats og statlige institusjoners og tilsvarende våpen, se Våpengalleri/Statlige våpen i Norge.
Kommunevåpen har ofte motiv fra tradisjonelle primærnæringer, lokalt dyreliv og planteliv, eller lokal historie. Her tre lauvkniver fra Vik, et furutre fra Beiarn og en skålvekt som symbol for lov og rett, fra Eidsvoll.
Fra 1898 til 2018 ble kommunevåpen godkjent av kongen i statsråd, fra 1930-årene etter innstilling fra Riksarkivet. Etter 2018 bestemmer kommunene dette selv.[2]
Norske byvåpen med figurer satt inn i en skjoldform er ikke påvist før reformasjonen, men enkelte bysegl er senere blitt forenklet og har fått farger. Slike merker blir fremdeles brukt som kommunevåpen i Bergen, Oslo, Trondheim og Halden. Trondheim har innpasset seglets motiver i et skjold. Flere gamle bysegl har figurer som senere er fargelagt, forenklet og anbrakt i våpenskjold, for eksempel Drammen, Fredrikstad, Kongsberg, Sarpsborg, Skien og Stavanger. Byvåpen ble tidlig gitt eller bekreftet av kongene, blant annet for Kristiansand i 1643, Halden i 1665, Kristiansund og Molde i 1742, Risør i 1891, Holmestrand og Lillehammer i 1898, Hønefoss i 1902 og Porsgrunn i 1905. Disse våpnene følger ikke heraldisk tradisjon og kan ha flere farger og figurer, blant annet med naturalistiske motiver fra sjø og land.
I 1930-årene førte utgivelsen av en oversikt over norske kommunevåpen til at mange kommuner forserte arbeidet med å skaffe seg kommunevåpen. Det ble da innført strengere krav om at våpnene skulle ha en enkel heraldisk form. Dels ut fra praktiske behov for å ha våpen som moderne kjennetegn, dels ut fra tidsaktuell stilsans og dels på bakgrunn av heraldikken fra middelalderen. Dette ble gjort etter initiativ fra fagfolk i Riksarkivet, særlig av førstearkivar Hallvard Trætteberg. Han begrunnet den nye retningen i flere faglige artikler gjennom 1930-årene, og han sto også for forenklingen og nytegningen av Norges riksvåpen i 1937.
Den norske regjeringen godtok at Riksarkivet begynte å stille de nye strenge kravene for å godkjenne kommunevåpen i kongelig resolusjon. Mange kommuner var kritiske og ville ikke legge seg under slik styring. Det finnes derfor flere kommunevåpen som er tatt i bruk uten godkjenning fra Riksarkivet og uten kongelig resolusjon, blant annet Møre og Romsdal fylkeskommune, Asker, Meldal, Ullensaker og Vennesla. Kravet om enkel heraldisk form har likevel vært hovedregelen helt frem til 2018. Gjennom sist halvdel av 1900-tallet ble det lagd stadig flere nye kommunevåpen, foreslått av kommunene, godkjent av Riksarkivet og vedtatt ved kongelig resolusjon. Særlig fra 1970-årene og utover fikk herredskommunene egne kommunevåpen. Resultatet er at det i dag er i bruk flere våpenskjold i Norge enn noen gang tidligere.
Sammenslåing av kommuner med ulike våpen førte til endringer i kommunevåpnene. Noen steder ble ett av våpnene ført videre etter sammenslåingen, som Hortens gamle våpen etter sammenslåing med Borre. Andre ganger har nye kommuner fått helt nye våpen etter sammenslåing, slik som Larvik etter sammenslåingen i 1988 med Brunlanes, Hedrum, Stavern og Tjølling, hvorav de fleste hadde egne kommunevåpen. En annet løsning ble valgt da kommunen Ølen ble slått sammen med Vindafjord. Den nye kommunen overtok motivet fra våpenet til Ølen, men byttet til fargene i våpenet til Vindafjord. Å kombinere våpenfigurene til flere kommuner i ett og samme skjold ville som regel ikke ha blitt godkjent av Riksarkivet før 2018, siden hovedregelen var å ha bare ett figurmotiv (eller flere av samme) i et kommunevåpen. Riksarkivet ved Hallvard Trætteberg brøt imidlertid selv med denne regelen da de i 1966 foreslo og fikk vedtatt nye våpen for Sarpsborg og Fredrikstad. Begge byer fikk både borg og bjørn i samme skjold, siden begge var arvtakere etter middelalderbyen Borg. Bjørnen var våpenmerket til Alv Erlingssøn, som i 1285 fikk tittelen jarl (eller greve) av Sarpsborg. Våler i Østfold fikk i 1986 et kløvd våpen, med skjoldet delt loddrett. Dette var våpenet til adelsslekten Bolt fra Våler. Flere kommuner valgte å bruke våpen som hadde tilhørt lokale adelsslekter i middelalderem, som Sørum i Akershus.
Fra 1930-årene til 2018 kunne ikke kommunevåpen endelig vedtas av kommunen selv, men det vanlige var å søke om fastsettelse ved kongelig resolusjon. Forslag til kommunevåpen fra kommunestyret ble da sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som la saken frem for Riksarkivet til vurdering. Et vilkår for å få godkjenning var at våpenet fulgte de heraldiske reglene som Riksarkivet hadde praktisert siden slutten av 1930-årene. Disse reglene var strengere enn de hadde vært frem til 1930, og strengere enn reglene i de fleste andre land. Disse reglene ble ikke fulgt i byvåpen godkjent for Lillehammer (1898), Horten (1907) og Kongsberg (1926).
Kjernen i de nå underkjente norske reglene var kravet til enkel utforming. Våpen skulle normalt bare ha ett figurmotiv, én farge (rød, blå, svart eller grønn) og ett metall (sølv eller gull). Figurene i våpnene skulle være generelle og ikke avbilde bestemte ting, bygninger, personer eller liknende. Det skulle være mulig å lage et bilde av figurene i rene fargeflater, uten perspektiv og skyggelegging, slik at figurene kunne gjenkjennes bare ut fra silhuetten. Farger og figurer skulle være stiliserte, slik at våpenet var klart og tydelig på avstand og i lite format. Våpenet var definert ikke i form av en tegning, men av en kort beskrivelse eller blasonering.
Nye kommunevåpen skal fremdeles være ulik andre våpen som de ellers lett kan forveksles med. Vedtak ved kongelig resolusjon ble gjort i form av en blasonering, for eksempel «Pågullbunnenoppvoksendesortbondestridsøks» for Telemark fylkeskommune i 1970. Med vedtaket fulgte også en godkjent tegning av våpenet i skjold og flagg som eksempel på riktig heraldisk avbildning. Men tegningen var ikke definisjonen av våpenet – det kunne fremstilles på mange ulike måter, så lenge det entydig svarte ti blasoneringen. Eksempelvis er Norges riksvåpen heraldisk korrekt i alle offisielle utgaver siden 1844, både de som kom i 1905, 1937 og senest i Stortingets versjon fra 2016.
Etter utenlandsk skikk brukte byer i Norge ofte en borgkrone på øvre skjoldkant, men den inngikk ikke i blasoneringen som definerte våpenet ved kongelig resolusjon.
Under følger et galleri over kommunevåpen i Norge som er i bruk i dag. For kommunevåpen brukt av tidligere norske kommuner, se tidligere kommunevåpen i Norge.
Longyearbyen lokalstyre er ikke formelt en kommune, men har våpen som benyttes på tilsvarende måte som norske kommuner benytter kommunevåpen.
2100 Longyearbyen Mørk fjellside som skal symbolisere den lange mørketiden og svart strek symboliserer gruvegang.
Kommunevåpen i Finnmark fylke
5601 Alta I blått en sølv spydspiss.[3] Symboliserer både Komsakulturen og gjennom likhet til minebor, bergverksdrift.
5630 Berlevåg Delt av gull og blått ved flammesnitt.[4] Forestiller havet og bølger mot stranden. Symboliserer avhengighet av havet.
5632 Båtsfjord I blått en sølv fiskekrok.[5] Utforming inspirert av arkeologiske funn fra yngre steinalder gjort ved Hamningberg. Symboliserer fiske (og fiskeindustriens) betydning.
5626 Gamvik I rødt tre skråstilte gull garnnåler.[6] Redskap for bøting av garn.
5603 Hammerfest En sølv isbjørn mot en rød bakgrunn. Symboliserer ishavsfangstens historiske betydning
5616 Hasvik I blått en oppflyvende måke i sølv.[7]Måse er en svært vanlig fugl i området.
5610 Karasjok I rødt tre femtungede gull flammer.[8] Bålet er samlingspunkt i livet på vidda. Tre bål symboliserer fellesskap mellom personer med samisk, finsk og norsk opphav.
5628 Tana I rødt tre gull båter.[17] Symboliserer elvebåters betydning som framkomstmiddel på Tana og fredelig sameksistens mellom tre folkeslag.[18]
5607 Vadsø På rød bunn et sølv reinbukkhode.[19]Reinsdyr er symbol for fylket ettersom Vadsø har vært fylkets administrasjonssentrum.[20]
5634 Vardø Oppgående sol bak to båter på sjøen og en torsk under i kant samt en bord rundt i nasjonalfargene, med svart skrift motto VARDØENSIS INSIGNIA URBIS. CEDANT TENEBRÆ SOLI på latin («Byen Vardøs segl. Mørket skal vike for Solen») og årstallet da byen fikk kjøpstadsprivilegier 1787. Våpenet ble tegnet til byens hundreårsjubileum i 1887.[21]
5532 Balsfjord I rødt en gull plog.[22] Symboliserer jordbrukets betydning.
5520 Bardu Svart gående jerv mot gull bakgrunn.[23] Fast stamme av jerv i skog- og fjellområdene.
5528 Dyrøy I blått en stående sølv rev.[24] Pelsdyrvarianten platinarev oppsto på øya i 1933 og ble et globalt luksusprodukt.
5516 Gratangen I blått en innbøyd sølv sparre.[25] Skal gi assosiasjoner både til bølgetopper og spisse fjell.[26]
5503 Harstad To bølgede sølv bjelker på blå bunn.[27] Viser tilknytning til sjø og hav.[28]
5514 Ibestad I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.[29] Motiv fra hjulkors fra grav trolig fra 1200-tallet.
5526 Sørreisa I rødt 3 seksoddete gull stjerner, to over en.[44] Motivet er fra lensmannssegl fra 1700-tallet. Stjernene symboliserer vilje, visdom og kjærlighet.
5054 Indre Fosen Blått med en innbøyd spiss i sølv som ender i et kløverblad og symboliserer samspill mellom sjø og land. Den blå fargen symboliserer Trondheimsfjorden, og det sølvfargede feltet kan både ses som en båtstavn eller skog.
5042 Lierne I blått tre stående sølv ryper, to over en.[105] Illustrerer småviltjakt av fjellryper som har sterke tradisjoner i kommunen. De tre rypene står for de tre bygdene Lierne består av: Tunnsjøen, Nordli og Sørli.
5059 Orkland Den grønne tinkturen i våpenet symboliserer jordbruk og skogbruk. Den sølvfargede bølgeformen symboliserer sjø, elv og vann. Tannhjulet i midten symboliserer gammel og ny industri, og inkluderer også havbruk.[114]
5001 Trondheim Nidaros' bysegl fra 1200-tallet, tegnet i 1897.[126] Viser en biskop med bispelue og krumstav, samt konge med krone og skålvekt viser kirke og stat.
1535 Vestnes I raudt med to gullspissar mot venstre.[156] Skal ligne på stilisert kommunekart.
1577 Volda På blå bakgrunn pennesplitt og to ljåblad.[157] Sammenstilling av Voldas tidligere kommunevåpen som symboliserte utdanning og Hornindals gamle våpen med produksjon av ljåblader.
1520 Ørsta I blått tre sølv spissruter.[158] Fremstiller fjell som speiler seg i sjøen.
4649 Stad En halv hvit hest og et kvinnehode i hvitt mot blå bakgrunn. Viser fjordhestens tilknytning til kommunen. Kvinnehodet er St. Sunniva, som fikk helgenkultus med utgangspunkt i Selje kloster.
4613 Bømlo Et sølv sjøblad på rød bunn. Forestiller bladet av en vannlilje som er utbredt i mange tjern og vann. Trekløveret symboliserer sammenslåingen av Bremnes, Moster og (gamle) Bømlo i 1963.
4612 Sveio På raud grunn ei kløyvd sølv lilje.[185] Hentet fra et våpen brukt av lavadelsmannen Jon Gautesons hylling av Christian 4. i 1591.
4616 Tysnes Motivet kjem frå eit segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim, på blå grunn, to sølvfarga kryssede økser med krone over.[186]
4618 Ullensvang Tre franske liljer med stolpe i kvitt på blå bakgrunn. De tre tidligere kommunene og med Folgefonna mellom, fargene er blått for fjord og hvitt for bre, snø og fruktblomster.
4620 Ulvik På raud grunn åtte gull spissruter i rosett.[187] Henspiller på folke- og husflidskunst.
1149 Karmøy I rødt et sølv gitterkryss.[193] Knuten symboliserer øyas rolle som kommunikasjons- knutepunkt, «karmen» i kommunenavnet og korset på Avaldsnes kirke.
4203 Arendal En sølv krysseiler på tre sølv bølger mot blå bakgrunn. Tremasters 1700-talls skipstype brukt i borgervæpning, og ble motiv byfogdens segl på 1800-tallet. Kommunen tok det i bruk til 200-årsjubileet i 1923.[208]
4216 Birkenes I grønt en oppvoksende sølv bjørkekvist med tre blader.[209] Grønnfargen symboliserer landbruk.
4220 Bygland På grøn grunn ei oppspringande gull gaupe.[210]Setesdal som porten mellom jord- og skogbrukslandskap i lavlandet til eit villere og mer fjellrikt landskap.[211]
4202 Grimstad En brigg i gull på blå bunn som fører alle seil unntatt storseilet. Basert på byfogdens segl fra første halvdel av 1800-tallet. Motivet viser sjøfartens betydning.[217]
4218 Iveland I grønt en skråstilt sølv hammer.[220] Viser til betydningen av bergverk, forekomst og utvinning av flere hundre typer sjeldne mineraler.[221]
4204 Kristiansand fra byens segl fra 1643, motto på latinCAUSA TRIUMPHAT TANDEM BONA (den gode sak seirer til slutt).[222]
4215 Lillesand I blått tre sølv ankere forent i trepass.[224] Anker for tilknytningen til havet og sammenslåing av kommunene Lillesand, Vestre Moland og Høvåg.
4201 Risør En svart holme med et svart og sølv festningsverk mot en blå bakgrunn, samt to sølv stjerner. Holmen i Risør var et kystforsvarsverk brukt fra 1650-årene til napoleonskrigene 1807–14.
4217 Åmli På blå grunn ein oppreist sølv bever med hovudet vendt bakover.[237] Da beveren var utryddningstruet på 1800-tallet, var Åmli refugium for en av Europas få gjenværende stammer.[238]
4224 Åseral På grøn grunn ein sølv hestesko.[239] Arbeidshest var nyttig framkomstmiddel hele året. Hestesko symboliserar dessuten hell og lykke.[240]
3911 Færder Sølv/hvit fokk på blå bunn.[241] Viser tilknytning til maritim næring.
4028 Kviteseid På gull grunn eit svart låsskilt.[250] Motivet fra Tveitloftet, en middelalderbygning på bygdetunet.
4020 Midt-Telemark Tre feler i gull på blå bakgrunn. Våpenet er en sammestilling av gamle Bø og Sauherads våpen. Viser til spelemanns- og felemakertradisjon.
4010 Siljan I grønt tre opprette sølv sagblad.[254] Viser til tradisjonsnæringene tømmerfløting og sagbruk.
4003 Skien Ski og skistav er i kors med sekskantet stjerne i krysningen samt rosetrær på skjoldfot av gull, alt i gull på rød bunn. Basert på byens eldste segl kjent fra 1609, og den (feilaktige?) oppfatningen av at navnet stammer fra ordet for ski.
4026 Tinn I sølv fem blå dråper.[255] Vannkraftkommune, hvor spesielt Vemork har hatt stor betydning.
4034 Tokke På gull grunn ein gåande svart bjørn.[256] Området har bjørn, og dyret symboliserer mot og styrke.
3301 Drammen Sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel – symbol for tro, og sverd – symbol for rettferd, mot en blå bakgrunn. Under ses mottoet IN FIDE ET JUSTITIA FORTITUDO (i tro og rettferd ligger styrke).
3303 Kongsberg På grønn bunn guden Janus i romersk imperatordrakt, stående frontalt, hele figuen av sølv, og med et gull sverd og en gull vekt i hendene. Motiv fra byens eldste segl, kjent fra 1689 og viser til Kongsberg sølvverk.
3322 Nesbyen Liggende gullspiss vendt mot heraldisk høyre, mot rød bakgrunn. Tett- og kirkestedet på et nes ved Hallingdalselva har gitt navn til kommunen.[267] Inspirert av sagn om kong Hadding.
3338 Nore og Uvdal Venstre skrådelt, første felt har et grønt stabbur mot en gull bakgrunn, andre felt har et gull vannhjul mot grønn bakgrunn. Jordbruk og skogbruk.
3305 Ringerike En gull ring mot rød bakgrunn. Området var kjent høvdingesete i sagatiden, og ringen både tegn på høvdingverdighet og kommunenavnet.
3336 Rollag I rødt to gull spisser som møtes i øvre skjoldrand.[268] Stilisert varde av tre, viser til Vrågåvarden.[269]
3207 Nordre Follo I blått ei havreakset i sølv. Havreakset symboliserer jordbruk og fruktbarhet, som har vært viktig i begge kommuner fra 1600-tallet.
3224 Rælingen I grønt en oppvoksende gull høygaffel med tre tinder.[287]
3209 Ullensaker Kommunenavnet kommer fra den norrøne guden Ullr og åkerbruk.
3216 Vestby I rødt tre gull kløverbladkors, to over ett.[288] Byens tre opprinnelige kirkesogn Vestby, Såner og Garder.
3218 Ås I rødt tre sølv spissruter, to over en.[289] Viser til kirkesognene Kroer, Nordby og Ås.
3124 Aremark I sølv to blå elger i skrå rekke venstre høyre.[290] Skogskommune med elgjakt.
3107 Fredrikstad På rød bunn en oppreist gull bjørn foran en gull borg.[291] Basert på byens eldste segl fra 1610, fra før byen hadde noen festning. Bjørnen ble forstørret ved nytegning av våpenet i 1967.
3112 Råde En gull skråbjelke på grønn bunn. Skråbjelken symboliserer morenen som går gjennom Råde, mens grønnfargen står for det frodige landskapet i kommunen.
3105 Sarpsborg På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg.[296] Basert på byens middelaldersegl. Bjørnen var symbol på jarlen Alv Erlingssons merke. Slagord Non debellicata (Ikke overvunnet).[297]
3116 Skiptvet I rødt en opprett sølv lindorm.[298] Baser på et sagn om en drage som la seg ved kirka hver morgen for så å bli skutt av en forgiftet pil.[299]
0301 Oslo Oslo byvåpen viser skytshelgenen St. Halvard på en trone med løvehoder, med kvinnen han reddet liggende foran føttene og med det latinske mottoet UNANIMITER ET CONSTANTER (Enig og standhaftig) som randinnskrift. Byvåpenet er en nytegning fra 1924 av Oslos middelaldersegl.
3428 Alvdal I blått to skrått framvoksende sølv ski.[301] Et av landets eldste arkeologiske skifunn er herfra, og skal markere Alvdal som skikommune.
3416 Eidskog På sølv bunn en sort orrhane med hodet vendt bakover.[302] Symboliserer skog, skogsdrift og dyreliv.
3420 Elverum I rødt ei gull ugle med utslåtte vinger.[303]Ugla er både en skogsfugl og symbol på lærdom, og henspiller på stedet som et skolesenter.[304]
3425 Engerdal I grønt et gull bogtre.[305] Symboliserer samarbeidet mellom hest og menneske tradisjonelt og i friluftsliv.
3429 Folldal I rødt en skrått framvoksende gull hakke.[306] Symboliserer betydningen av jordbruk og bergverk.
3430 Os I grønt tre gull bjeller.[311] Samklang og samhørighet mellom de tre delene av kommunen.[312]
3424 Rendalen I blått to sølv reinsdyrhoder.[313]Rein er vanlig i kommunen, og de to dyrene symboliserer at kommunen er sammenslått av to kommuner før 1965.
3407 Gjøvik På blå bunn en svømmende sølv svane.[334] Fargebruken henspiller på at Gjøvik siden 1900-tallet har vært omtalt som «den hvite by ved Mjøsa».
3454 Vang På blå grunn tre skråstilte gull sverd omgjevne av gull liljebord.[351] Skal fra 1309 ha vært brukt som symbol av ridderen Sigvat på Leirhol.
De årlige utgavene av NAF Veibok har beskrivelse og forklaring av kommunevåpen i faktaboksen om hver kommune. Disse kapitlene er kvalitetssikret av kommunene, og er brukt som kilde for symbologi hvor ikke annet er oppgitt.
«Tustna kommunevåpen». foto.digitalarkivet.no. 10. juli 1988. «Klippfiskprodusjonen i Norge hadde sin begynnelse i Tustna i Aure i 1690-årene. Frem til etter andre verdenskrig ble klippfisken tørket på holmer og berg. - Kommunen ble fra 01.01.2006 slått sammen med Aure kommune, og den nye kommunen fikk navnet Aure. Med andre farger er Tustnas våpen ført videre av Aure.»
«Lund kommunevåpen». Riksarkivet. 14. desember 1984. Besøkt 7. april 2024. «Eik finnes i flere stedsnavn og gårdsnavn i kommunen. Eika står for det gamle, solide og tradisjonelle, og nøtten – frøet – for fremtiden.»
«Grimstad kommunevåpen - Grimstad kommune». www.grimstad.kommune.no. Arkivert fra originalen 1. oktober 2023. Besøkt 10. september 2023. «Motivet i kommunevåpenet er en brigg seilende mot heraldisk høyre (tilskuers venstre) på tre heraldiske bølger. Briggen fører jager og indre klyver (forseil). På fortoppen føres bramseil, mersseil, mens storseilet er beslått. Videre føres mesan.»
«Kristiansand kommune». Riksarkivet. 8. desember 1909. «Både innholdet og den ovale formen stammer fra byens første segl, fastsatt 1643. Det er vanlig å tolke treet som en furu. Løven er hentet fra riksvåpenet, og kronen tilhører Christian 4. Omskriften betyr ”den gode sak seirer til slutt”. Bystyret vedtok våpenet 08.12.1909.»
«Sirdal kommune, våpen». Riksarkivet. 17. januar 1986. «I eldre tid var rypefangst en viktig tilleggsnæring for sirdølene. I dag er de vidstrakte Sirdalsheiene et eldorado for jakt og friluftsliv, noe som gjør kommunen til et ettertraktet feriemål.»
«Tvedestrand kommune, våpen». Riksarkivet. 4. april 1986. «Makrellternen er en langfarende trekkfugl, som kommer til Norge i mai og drar i september eller tidligere. Den passer altså godt som våpenmotiv for en kystkommune med yrende sommerliv.»
«Vennesla kommune». Riksarkivet. «Trærne står for skog og skogsdrift. De bølgende strekene representerer elva Otra, og tannhjulene viser at Vennesla er kjent for å være en industribygd. - Kommunen bruker krone over våpenet.»
Britt Glosvik (9. mars 2011). «Ugla i Elverum» (på norsk). Kommunal rapport. Besøkt 7. april 2024. ««[Ugla] er et symbol for visdom og undervisning, og peker på Elverum som skolesenter. De fleste ugler er skogsfugler, og ugla kan også representere våre ville dyr og fugler, og dermed symbolisere skogens og utmarkas betydning for Elverum før og nå.»»
«Os kommune, våpen». Digitalarkivet. Riksarkivet. 7. februar 1993. «De tre husdyrbjellene viser til både tradisjonelt og moderne næringsliv i fjellbygda Os, og samtidig skal motivet signalisere fremtidshåp. Tre bjeller i samklang er et bilde på samhold og på samarbeidet mellom de tre hoveddelene av kommunen.»
Stange kommune (16. mars 2022). «Visuell identitet og kommunevåpen» (på norsk). Besøkt 7. april 2024. «Landbruksredskapet ard viser til Stange kommune som jordbrukskommune. Arden er en forløper for plogen, og den ble også mye brukt til potethypping etter at den ellers hadde gått ut av bruk.»
«Tynset kommune, våpen». Digitalarkivet. Riksarkivet. 18. oktober 1985. «Kommunen har en stor elgstamme, og en nærliggende mulighet var å velge et elghode som våpenmotiv. Her er hodet oppvoksende, og i denne utførelsen er motivet dessuten blitt helt forskjellig fra elghodet til Namsos.»
«Våler kommune, våpen». Digitalarkivet. Riksarkivet. 8. juli 1987. «Sagnet forteller at Olav den hellige kristnet Solør, men det var uenighet om hvor kirken skulle ligge. Da skjøt kongen ut en pil, og der den falt ned, ble den første kirken bygd. At pilen har V-form, passer godt for Våler.»
«Åmot kommune, våpen». Riksarkivet. 26. februar 1988. «I flere hundre år har skogsdrift sammen med jordbruk vært det viktigste næringsgrunnlaget i kommunen. Øksen som er gjengitt, kalles kjøreøks eller smaløks. Den brukte tømmerkjørerne når de skulle lenke sammen stokkene for transport.»