Cæciliaforeningen
norsk blandet kor From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Oratoriekoret Cæciliaforeningen er et blandet kor med sete i Oslo. Koret ble startet i 1879 av Thorvald Lammers, under navnet Korforeningen. Navnet ble i 1902 endret til Cæciliaforeningen, etter kirkemusikkens skytshelgen St. Cecilia. Cæciliaforeningen fremfører hovedsakelig kirkemusikalske verker med orkester, og regnes som Norges eldste oratoriekor.[2]
Remove ads

Remove ads
Historie
Griegs idé

Det var Edvard Grieg som ga Lammers ideen om å etablere et stort blandet kor i Kristiania. Grieg hadde allerede i 1871 tatt initiativ til orkesterforeningen Musikforeningen i 1871, men fantes et stort udekket behov for gode blandede kor i byen. Med orkester og kor kunne nå de store oratorier fremføres.
Edvard Grieg beskriver selv, i et gratulasjonsbrev ved ekteparet Lammers' sølvbryllup 1906, hvordan han og Thorvald Lammers hadde truffet hverandre i Leipzig. Sangeren Lammers hadde der i Leipzig uttrykt bekymring for sin fremtid, men det var da Grieg ga uttrykk for sin idé:[3][4]
…Du var mangen en gang ret nedfor ved Tanken på Fremtiden.
Og da var det, at jeg en vakker dag fik en innskytelse: 'Hør, Lammers, nu har jeg det! Du skal reise hjem og danne en Korforening til Opførelse av Kirkemusikk!' Du gjorde store Øine, og jeg maa tilstaa til en Begyndelse ikke netop var anerkjendende. Men da du fik tænke over Sagen, fik Piben en anden Lyd, og det er mig en Tilfredsstillelse her at kunne anvænde D’Herrer Bladredaktørers Pluralform: 'Det har vist sig, at hva 'vi' den gang tillod 'os' at forutsige er slaat ind.' Du fulgte 'vort' Raad og har, som alle ved, i Hjemmet gjort dig fortjent til almen Paaskjøndelse og Tak for din mangeaarige Ledelse, først av Kirkekonserter og senest af din fortræffelige 'Cæciliaforening'…»
Den første konserten
Den første konserten var Luigi Cherubinis Requiem i c-moll som ble fremført 8. mai 1880 i Logens store sal i Kristiania. Den senere redaktør av Nordlys Haakon Løken var en av sangerne, og uttrykte det slik:
Ja, saa kom da konserten, i Logens store sal. Utsolgt hus var der ikke. Vinden blæste ikke i den retning. 'Skratta mina barn og vänner' vilde samlet ganske anderledes hus. Vi sangerne følte, at oppgaven var svær, med et kor og et orkester, som var saa ujævnet sammensat begge to! Men vi var besjælet av vor første ild og kraft og energi, som den første italienske armé da Napoleon førte den over Alperne.[5]
Lammers hadde problemer med å finne mannsstemmer til koret, det vil si tenorer og basser.Tenorene og særlig de lyse førstetenorene, var sterkt opptatt i alle byens mannskor, hvor de spilte en hovedrolle. Mennene rynket foraktelig på nesen når de ble foreslått å være med på å synge de store, klassiske kirkemusikkverkene.[5]
Kvinnestemmene sopraner og alter, var det flere av, minst tjue på hver gruppe. De mest fremtredende var Mally Sars, som senere giftet seg med Lammers, hennes søster Eva Nansen og alten Anna Winge.[5]
Det var også vanskelig å skaffe et stort nok orkester. Lammers måtte nærmest ut på gaten for å samle sine folk. Det var folk fra Christiania Theater og fra brigademusikken, det var amatører på fiolin og cello, på valthorn og fløyte, studenter og handelsmenn – men det var også den gamle, velkjente gatefiguren Johanson som gikk omkring i gårdene og blåste valthorn. Daglig sto han utenfor Engebret Café og spilte for de småskillinger som gjestene ga ham. Haakon Løken kjente ham slik:
Han spilte så vemodig vakkert, men like i nærheten satt en eller flere like vemodige hunder og blandet sine bløteste toner med valdhornets![5]
Fra Korforeningen til Cæciliaforeningen
Korforeningen endret i 1902 navn til Cæciliaforeningen. Thorvald Lammers hadde i september dette året, innkalt en større forsamling musikkinteresserte personer i Kristiania, med formålet å omorganisere virksomheten.[6] Resultatet ble at foreningen skulle bestå av to kategorier medlemmer. Sangerne fra Korforeningen ble kalt assisterende medlemmer. I tillegg kom en ny gruppe kalt abonnerende medlemmer, som kun betalte kontingent.
Det første styret etter omorganisering ble sammensatt av fremtredende personer fra politikk og kulturliv. Som formann ble valgt kirkeminister Vilhelm Andreas Wexelsen.[6] Han var forøvrig nevø av salmedikteren Marie Wexelsen, blant annet kjent for Jeg er så glad hver julekveld. Medlemmer av styret ble medisinprofessor Sophus Torup, pianisten Hildur Andersen, og sangeren og kvinnesakskvinnen Randi Blehr. Suppleanter (varamedlemmer) til styret var pianisten Erika Nissen og dr. med Edvard Bull (1845–1925).[6]
Lammers beholdt også etter omorganiseringen, styringen med den musikalske siden av virksomheten. Han beholdt forsåvidt også en formann i koret, som han dessuten valgte selv, nemlig arkitekt Holger Sinding-Larsen.[7] Da Lammers i 1910 gikk av som dirigent, fant det sted en ny omorganisering, og koret fikk kun sangere som medlemmer.
Bachfesten i 1921 - den første i Skandinavia
Cæciliaforeningens 40-årsjubileum i 1921 ble feiret med en fire dagers Bachfest i april. Bachfestene hadde startet i Tyskland i 1901, etter initiativ fra det nystiftede Neue Bachgesellschaft, fortsettelsen av Bach-Gesellschaft fra 1850. Den store Gesamtausgabe med Bachs verker i 46 bind, var utgitt så sent som i 1900, og på dette tidspunkt var Bachs kantater fremdeles lite fremført.[8] Bachfestene ble derfor arrangert for å gjøre Bachs verker mer kjent, og det er til nå (2015) avholdt 90 slike fester.[9] Cæciliaforeningens arrangement i 1921 var det første i sitt slag i Skandinavia.[10]
Den tyske organist og thomaskantor Karl Straube var den kunstneriske leder av bachfesten i 1921. Straube hadde i 1919 holdt et orgelseminar i Kristiania,[11] etter invitasjon fra sangpedagogen og musikkritikeren Arne van Erpekum Sem. Under seminaret møtte Straube blant andre Arild Sandvold, som senere skulle bli korets dirigent.[8] Da Cæciliaforeningens daværende dirigent Karl Nissen ble syk, overtok Straube som dirigent ved oppførelsen av Händels Dettinger Te Deum i 1919. Straube hadde foreslått at Cæciliaforeningen skulle arrangere en bachfest i Oslo.[12] Karl Nissen døde i 1920, og Leif Halvorsen ble ansatt som ny dirigent. Halvorsen ba imidlertid Straube fortsette sitt arbeid med bachfesten, og det ble derfor Straube som dirigerte koret under disse konsertene.[13]
Forberedelsene til bachfesten startet lang tid i forveien, og de ble nøye fulgt av pressen. Aftenposten hadde således allerede i 1920 et referat fra Karl Straubes foredrag for Cæciliaforeningens medlemmer.[14] Foredraget dreide seg om forskjellen mellom Händels og Bachs komposisjoner, og dessuten om Bachs verk Johannespasjonen, det som skulle være bachfestens hovednummer for koret.[14]
Arrangementet i Oslo gikk over fire konsertdager, fra 26. til og med 29. april, og konsertene hadde fått gjentatt forhåndsomtale i pressen.[10][15] Aftenpostens Hjalmar Borgstrøm skrev dette om begivenheten allerede i mars:
Det forestaar i april måned en af de største begivenheder i norsk musikliv: Cæciliaforeningen vil feire sitt 40-aars-jubileum med en Bach-fest, og nutidens største Bach-kjender, professor Karl Straube, har af interesse for sagen foretaget regelmessige reiser hid fra Leipzig for at instruere koret, og han vil også lede opførelserne. (...) Det er ingensomhelst tvil om, at man her i Kristiania vil forstaa at verdsette Cæciliaforeningens store tiltag efter fortjeneste. Der vil blive fuldt hus til samtlige koncerter. Og jeg skal faa lov at ledsage tilslutningen min varmeste anbefaling.
Hjalmar Borgstrøm
Valget av sangsolister til konsertene ble diskutert, blant annet i pressen. Karl Straube hadde valgt tyske sangere til noen av solistpartiene, blant andre den på det tidspunkt meget kjente altsangerinnen Emmi Leisner. Cæciliaforeningens formann, arkitekt Sinding-Larsen ble intervjuet i Aftenposten om saken, og forklarte at dersom Straube skulle ha hovedansvaret for bachfesten, måtte han også få velge de solister han kjente.[13] Diskusjonen fortsatte imidlertid i avisspaltene også etter arrangementet. Noen mente man måtte slå ring om landets egne sangere,[16] mens andre forsvarte valgene som var tatt.[17]
Hjalmar Borgstrøm anmeldte senere Bachfestens fjerde konsert, med blant annet disse ordene:[18]
Bachfesten er nu lykkelig tilendebragt. Den vil mindes længe. Thi den har betydd en stor berigelse for vort musikkliv, og den har høinet vort publikums musiksind. Vi må være Cæciliaforeningen og dens initiativrige formand arkitekt Sinding-Larsen, taknemlig for denne indsats til gavn for vore kulturelle interesser. Og vi vil tillige takke professor Karl Straube og de fortrinnlige solister og alle de øvrige medvirkende for det pragtfulle udsyn, de har givet os over et af alle tiders største genier, over Johann Sebastian Bachs sandsverden.
Islandsmoens Requiem
Under den andre verdenskrig var Cæciliaforeningen med på uroppføringen av Sigurd Islandsmoens Requiem. Alle fremføringer måtte den gangen godkjennes av Statens teaterdirektorat og først etter mye korrespondanse fikk Cæciliaforeningen de nødvendige tillatelser til å holde konsert. Etter krigen ble verket fremført en rekke ganger, blant annet i 1947 ved minnegudstjenester over falne sjøfolk og flygere i Amerika, og senere over 50 urner fra konsentrasjonsleirene. Cæciliaforeningen fremførte også utdrag fra Islandsmoens Requiem ved Kong Haakon VIIs bisettelse i 1957.
Remove ads
Korets dirigenter
- 1879–1910: Thorvald Lammers
- 1911: Johan Rivertz[19]
- 1911–1920: Karl Nissen
- 1920–1928: Leif Halvorsen
- 1928–1957: Arild Sandvold
- 1957–1977: Øivin Fjeldstad
- 1977–2008: Arnulv Hegstad
- 2008–: Steffen Kammler
Johan Rivertz sa opp i september 1911, idet han flyttet fra Kristiania. Han rakk aldri å dirigere noen konserter.[19] Blant de mest kjente gjestedirigenter for koret har vært Johan Svendsen, Edvard Grieg, Johan Halvorsen, Iver Holter, Christian Sinding, Catharinus Elling, Johan Selmer, Georg Schnéevoigt, Karl Straube, Olav Kielland, Hilding Rosenberg og Jenö Hukvari.
Remove ads
Førstegangsfremførelser
Norge
- 1880: Luigi Cherubini: Requiem i c-moll.[20]
- 1881: Ludwig van Beethoven: Symfoni nr. 9.[21]
- 1881: Georg Friedrich Händel: Messias 1. og 2. del [3](til inntekt for byens fattige)[22]
- 1881: Johan Svendsen: Bryllupskantate (Uroppførelse, Universitetets fest for kronprinsparet Oscar Gustav Adolf og Sofia Maria Victoria)[23]
- 1882: Felix Mendelssohn-Bartholdy: Die erste Walpurgisnacht.[24]
- 1883: Bach: Juleoratoriet, del 1-3[25]
- 1886: Richard Wagner: Spindekoret fra Den flyvende hollender (første gang i Kristiania).
- 1886: Georg Friedrich Händel: Judas Maccabæus
- 1887: Christian Sinding: Til Molde, kantate (Uroppførelse)
- 1888: Anton Grigorjewitsch Rubinstein: Lieder und Requiem für Mignon op. 91
- 1894: Johann Sebastian Bach: Johannespasjonen
- 1895: Georg Friedrich Händel: Oratoriet Josva
- 1895: Iver Holter: Høstmesse (Uroppførelse)
- 1919: Georg Friedrich Händel: Dettinger Te Deum
- 1922: Thorvald Lammers: Fredsoratorium (Uroppførelse)
- 1926: Ludwig van Beethoven: Missa Solemnis
- 1931: Georg Friedrich Händel: Salomo[26]
- 1932: Cesar Franck: Les Béautitudes[27]
- 1933: Arne Eggen: Kong Olav (Uroppførelse)[28]
- 1937: Bach: Matteuspasjonen (1. g. hele verket)
- 1939: Richard Wagner: Parsifal (konsertant, første gang i Oslo)[3]
- 1943: Sigurd Islandsmoen: Requiem (Uroppførelse)
- 1949: Oskar Lindberg: Requiem
- 1949: Knud Jeppesen: Te Deum Danicum
- 1955: Hilding Rosenberg: Johannes Uppenbarelse
- 1962: Wolfgang Amadeus Mozart: Grosse Messe c-moll
- 1965: Johann Sebastian Bach: Juleoratoriet del 4-6[29]
- 1967: Joseph Haydn: Missa Sanctae Caeciliae
- 1970: Marc-Antoine Charpentier: Te Deum
- 1974: Charles Gounod: Messe Solenelle de Sainte Cécilie
- 1978: Joseph Haydn: Theresienmesse
- 1985: Per Christian Jacobsen: Logos[30] (Uroppførelse)
- 2004: Knut Nystedt: Reach Out For Peace (Uroppførelse)
Tyskland
Sverige
- 2014 : Stockholm: Friedrich August Reissiger: Requiem.[33]
Konsertliste
Fra 2010 til i dag
- Johannes Haarklou. Blant hans vakreste korverk var Hymne (Sehet die Nacht), etter en latinsk messetekst oversatt til tysk av Franz Xaver Riedel.
- Kjell Mørk Karlsens Sinfonia da Requiem ble fremført i 2016.
- Arvo Pärts 80-årsjubileum ble feiret med konsertaften 19. september 2015 i Bragernes kirke under Drammen Sacred Festival.
- Fartein Valen (1887-1952) kom for første gang på Cæciliaforeningens repertoar i 2013. Koret fremførte komponistens verk Psalm 121, skrevet i 1911 mens Valen var student i Berlin.
2000–2009[45]
- Arnulv Hegstad avsluttet sin karrière som Cæciliaforeningens dirigent i 2007
- Knut Nystedt tilegnet Cæciliaforeningen sitt siste verk for kor og orkester, Reach Out For Peace. Verket ble uroppført 2004 i Trefoldighetskirken i Oslo.
- Elīna Garanča var solist under konserten i Gibraltar i 2004
1990–1999[45]
- Bachs store h-moll messe var blant de siste verk dette tiåret.
- Cæciliaforeningen holdt konsert ved gjenåpningen av Trefoldighetskirken i Oslo i 1997.
1980–1989[46]
- Eivind Groven (1953). Hans verk Mot Ballade etter et dikt av Hans E. Kinck, ble oppført med Kringkastingsorkestret og i samarbeid med Akademisk Korforening i 1987.
1970–1979[3]
- David Monrad Johansens verk Voluspå ble fremført av Cæciliaforeningen på 1950-tallet, blant annet på turneer i Belgia og Italia. Det var også med under en konsert på Island 17. mai 1979, den gangen med kong Olav og president Kristján Eldjárn til stede. Verket ble side fremført av koret en rekke ganger på 1980-tallet og dessuten innspilt på plate.
1960–1969[3]
1950–1959[3]
- Hilding Rosenberg dirigerte i 1955 den norske førstegangsfremførelsen av sitt eget verk Johannes Uppenbarelse.
1940–1949[3]
- Sigurd Islandsmoens (1940), Requiem ble uroppført av Cæciliaforeningen i 1943.
1930–1939[3]
- Olav Kielland var dirigent under Bachfestens finalekonsert med Magnificat i april 1935
- Waldemar Alme var Kirsten Flagstads faste akkompagnatør og deltok i Cæciliaforeningens Bachfest i 1930.
- Cæciliaforeningen med sin dirigent Arild Sandvold i 1930
- Kirsten Flagstad (1938) var blant solistene da Cæciliaforeningen i 1931 for første gang i Norge, fremførte Händels oratorium Salomo.
1920–1929[3]
- Leif Halvorsen var Cæciliaforeningens dirigent fra 1920 til 1928, her avbildet ca. 1935.
- Den finske dirigent Georg Schnéevoigt var Filharmonisk Selskaps Orkesters første dirigent da orkesteret ble stiftet i 1919, og ledet en rekke konserter også med Cæciliaforeningen på 1920-tallet.
- Kronprins Gustav Adolf var til stede under konserten i Stockholm i 1923, her avbildet ca. 1916.]
- Cirkus Verdensteater ble brukt som konsertlokale i 1923. Bygningen er her avbildet i 1935.
- Karl Straube, thomaskantor og professor i Leipzig, gjestet Cæciliaforeningen som dirigent i 1920 og 1921.
1910–1919[3]
- Karl Nissen (1879–1920) var korets dirigent fra 1911 til 1920. Her portrettert av Henrik Lund
- Christian Sinding, her avbildet i 1913, var gjestedirigent for Cæciliaforeningen i 1914.
- Komponisten Catharinus Elling her avbildet ca. 1925, dirigerte koret i sitt eget verk, Den forlorne Søn i 1914.
1900–1909[3]
- Eyvind Alnæs akkompagnerte ved konserten i 1905
- Calmeyergatens Misjonshus, konsertlokale i 1902.
- Pianist Johan Backer Lunde akkompagnerte ved konserten i Calmeyergatens Misjonshus i 1902.
- Komponisten Johan Selmer dirigerte Musikforeningen som i 1886 samarbeidet med Cæciliaforeningen om to konserter.
1890–1899[3]
- Iver Holter (1851–1941) var en sentral person i Kristianias musikkliv. Holter dirigerte Cæciliaforeningen ved uroppførelsen av sitt verk Høstmesse i 1895. Her avbildet ca. 1895.
- Edvard Grieg (ca. 1900) dirigerte Cæciliaforeningen i egne verker i 1891.
- Cæciliaforeningen i 1896
- Deltakerne fra Trondheimsferden i 1890, fotografert i Sandviken 11. juni 1890. Thorvald Lammers sentralt i bildet første rad, Eva Nansen t.h. for ham i bildet.
- Camilla Wiese var solist under Edvard Griegs 25-årsjubileumskonsert i 1891.
1880–1889[3]
- Christian Cappelen, t.v. hadde en rekke oppgaver som organist ved korets konserter de første årene. Videre på bildet sentrale personer i norsk musikkliv, samlet ved musikkfesten i Bergen 1898: Catharinus Elling, Ole Olsen, Gerhard Rosenkrone Schjelderup, Iver Holter, Agathe Backer Grøndahl, Edvard Grieg, Christian Sinding, Johan Svendsen og Johan Halvorsen
- Johan Svendsen gjestet koret som dirigent første gang i 1881.
- Edvard Grieg, pianisten Edmund Neupert og Johan Svendsen var viktige bidragsytere til Cæciliaforeningens konserter de første årene. På bildet fra venstre: Hilda Elisabeth Neupert, Nina Grieg, Edvard Grieg, Edmund Neupert, Sara Bergljot Svendsen, Johan Svendsen.[23]
Remove ads
Diskografi
- David Monrad Johansen: Voluspå (The Prophecy of the Seeress) Op.15 for Soloists, Choir and Orchestra. Medvirkende var Marianne Hirsti, Tone Kruse, Carsten Harboe Stabell, Akademisk Korforening og Cæciliaforeningen under ledelse av dirigent Arnulv Hegstad
- 1998: Syv Sanger Op.6: Edith Thallaug, sopran; Robert Levin, piano. Norsk kulturråd CDN 31004
- 2012: Friedrich August Reissiger: Requiem for kong Carl Johan, innspilt i Jar kirke, Bærum, 12.-13. mai 2012, utgitt 24. november 2012. Åshild Skiri Refsdal, sopran, Signe Sannem Lund, mezzosopran, Henrik Engelsviken, tenor, Trond Gudevold, bass. Oslofjord Kammerfilharmoni, med Stig Nilsson som konsertmester. Dirigent: Steffen Kammler. Åsgeir Grong Musikkproduksjon.
Remove ads
Litteratur
- Festskrift i anledning av Cæciliaforeningens 40 aars jubilæum : Bachfesten i Kristiania 26. til 29. april 1921[104]
- Festskrift ved den annen norske Bachfest i Oslo 9.-11. april 1930 i anledning av Cæciliaforeningens 50-årsjubileum[105]
- Norges eldste oratoriekor Cæciliaforeningen gjennom 100 år : 1879 - 1979[106]
- Arild Sandvold, 1895-1984 : vår fremste kirkemusiker : et minneskrift i anledning 100-årsdagen for hans fødsel[107]
Remove ads
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads