Edvard Bull (1845–1925)
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Edvard Isak Hambro Bull (født 30. juni 1845 i Bergen, død 5. juni 1925 i Oslo) var en norsk lege, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Han var styreformann i Nationaltheatret og er særlig kjent som Henrik Ibsens lege, og var også medstifter, styremedlem og æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening, og formann i Det norske medicinske Selskab.
| Edvard Bull | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 30. juni 1845[1] Bergen | ||
| Død | 5. juni 1925[1] (79 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Barn | Theodor Bull Edvard Bull d.e. Johan Peter Bull Francis Bull | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening Det norske medicinske Selskab | ||
Han praktiserte som huslege i Christiania med pasienter fra byens overklasse og kunstnermiljø. Han var teaterlege ved Christiania Theater fra 1889, deretter fra 1899 til sin død i 1925 teaterlege ved Nationaltheatret. Han var også styremedlem ved Nationaltheatret fra starten og styreformann 1908–1911. Han var lege for Henrik Ibsen de siste årene av Ibsens liv og utgav Ibsens tre sidste leveaar.[2] Han publiserte en rekke arbeider om medisinens nye problemer, og var formann i Det norske medicinske Selskab 1891–1892.[3]
Han var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884,[4] var styremedlem i foreningen det meste av perioden 1887–1896 og ble utnevnt til æresmedlem i foreningen i 1924.[5]
Han utgav reiseskildringene Breve fra en ældre herre (1900), Fra Alperne og Provence (1901), Over lave og høie Fjelde (1907) og Reisebreve (1911).[3]
Han var sønnesønn av høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull, og var far til litteraturhistorikeren Francis Bull og historiker og utenriksminister Edvard Bull d.e.. Han var oldefar til kvinnehistoriker Ida Bull.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.