tysk skribent og poet From Wikipedia, the free encyclopedia
Eduard Friedrich Mörike (født 8. september 1804 i Ludwigsburg, hertugdømmet Württemberg, død 4. juni 1875 i Stuttgart, Kongeriket Württemberg) var en tysk teolog, lyriker, forteller og oversetter.
| Eduard Mörike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Eduard Friedrich Mörike 8. sep. 1804[1][2][3][4]  Ludwigsburg[5][6][7] | ||
| Død | 4. juni 1875[1][2][3][4] (70 år) Stuttgart[8][7] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, oversetter, protestantisk prest, universitetslærer, tegner, forteller, luthersk prest | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Ludwigs-Gymnasium Tübinger Stift (1822–1826) Evangelical Seminaries of Maulbronn and Blaubeuren | ||
| Far | Carl Friedrich Mörike | ||
| Mor | Charlotte Mörike | ||
| Søsken | August Mörike | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Württemberg | ||
| Gravlagt | Pragfriedhof[9] | ||
| Utmerkelser | Fredriksorden (1864) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1862)[10] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Eduard Mörike ble født som det sjuende av de tretten barna til legen Carl Mörike (1763–1817) og Charlotte Dorothea, født Beyer (1771–1841).[11]
Etter farens død levde Eduard Mörike en lykkelig barndom hos sin mor. Han studerte teologi,[12] først i Urach (1818–1822) og senere i Tübingen (1822–1826). I årene 1826 til 1834 tok han forskjellige vikariater i Schwaben. Mörikes forlovelse inngått i 1929 med prestedatteren Louise Augste Rau, ble oppløst i 1833. I 1834 ble han prest i Cleversulzbach. Han bosatte seg der sammen med sin mor og søster Clara (1816–1903). Mörike var tett bundet til både sin mor og søster livet ut.[11] Han søkte et liv i fred og ro, og levde i avstand til samtidens begivenheter; det gjaldt også de revolusjonære hendelser i Europa. Han hadde hang til hypokondri, og var plaget av tungsinn.[13]
I 1843 måtte han si opp embetet i Cleversulzbach, på grunn av helsetilstanden. Deretter flyttet han først til Hall og siden til Mergentheim.[12] I 1854 ble han ansatt som lærer i tysk litteratur i Stuttgart, og giftet seg i november samme år med Margarete von Speeth. Allerede i 1866 måtte han likevel oppgi sin stilling som språklærer, og bodde i årene som fulgte i småbyer rundt Stuttgart. I disse årene knyttet han et varmt vennskap med Moritz von Schwind, og mottok besøk av Ivan Turgenjev.
Eduard Mörike var først og fremst lyriker, men skrev også fortellinger og oversatte klassikere, blant annet fra gresk. Hans verker er preget av hans egen musikalitet, og han førte et språk som ga rike billedassosiasjoner. Han regnes også som mester i den antikke form.
Mörike ble regnet for å tilhøre den schwabiske dikterskole. Den opprinnelige schwabiske dikterskole oppsto på 1200-tallet, rundt huset Hohenstaufen.[14] Begrepet fikk en rennesanse på 1800-tallet, da det betegnet en gruppe forfattere som skrev på den særpregete schwabiske dialekt.[15] Det dreide seg om Ludwig Uhland, Julius Kerner, Gustav Schwab, Karl Mayer, Karl August Varnhagen von Ense, med flere.
I sin samtid oppnådde Mörike ingen stor anerkjennelse, men ble betegnet som en provinsiell dikter.[11] Vendepunktet i vurderingen av hans verker kom ved Hugo Wolfs tonesettinger av hans dikt i 1889. Idag regnes Mörike som en av de viktigste tyske lyrikere, orientert mellom romantikk og realisme.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
