Remove ads
norsk komponist From Wikipedia, the free encyclopedia
Ludvig Paul Jerndahl Irgens-Jensen (født 13. april 1894 i Oslo, død 11. april 1969 i Sicilia, Italia) var en norsk komponist.
Ludvig (Paul Jerndahl)[6] Irgens-Jensen ble født inn i borgerlige kår.[7] Hans far Peter Marinius Jensen fra Moss, begynte å studere jus, men avsluttet studiene for å gå inn i farens, Ludvig Christian Jensens møllerfirma. Ludvig Irgens-Jensens mor, Elisabeth Frederikke Gløersen var datter av justissekretær Paul Irgens Gløersen.
Opprinnelig studerte han filologi og tok klaverundervisning ved siden av. Som komponist var han selvlært, men med en imponerende beherskelse av form, kontrapunkt og instrumentasjon.
Irgens-Jensen debuterte som komponist i 1920 med en rekke sanger som vakte betydelig oppsikt og som den gang virket svært radikale på mange. Vokalmusikk kom til å bli viktig i hans produksjon. Best kjent er kanskje sangen Altar til tekst av Halldis Moren Vesaas. I anledning 900-årsjubileet i 1930 for Olav den helliges død og Norges kristning vant oratoriet Heimferd, en "dramatisk symfoni" for soli kor og orkester, 1. pris i en statlig konkurranse. Verket (tekst: Olav Gullvåg) vakte enorm begeistring og måtte i løpet av de første måneder etter urfremførelsen settes opp 12 ganger for å møte publikumstilstrømningen. Heimferd anses som et nasjonalmonument både på grunn av innhold og musikalsk utforming og står som et hovedverk innen norsk oratorietradisjon. Av andre store vokalverker kan nevnes Der Gott und die Bajadere (tekst: Goethe) (1932) og Japanischer Frühling (dikt fra japansk lyrikk) (1957).[8]
Irgens-Jensen begynte tidlig å komponere større instrumentalverker, og orkesterverker som Tema con variazioni (1925/34) og Passacaglia (1927) anses som hovedverker i norsk orkesterlitteratur. Passacaglia (1927) vant andreprisen i den skandinaviske avdelingen av Columbia grammofonselskaps Schubert-konkurranse i 1928. Et av de få orkesterverker hvor nasjonale trekk er merkbare, er orkestersuiten Partita sinfonica (1939) som bygger på scenemusikken til Hans E. Kincks drama Driftekaren.
Under den andre verdenskrig komponerte han sanger og korverk som ble offentliggjort uten opphavsmann fordi tekstene hadde patriotisk innhold. Under okkupasjonen av Norge skrev han også sin Symfoni i d-moll, som vant 1. pris ved en hemmelig konkurranse i 1943 i anledning av 25-årsjubileet til Norsk Komponistforening. Han var også innom andre kunstarter og tegnet og malte godt. Dertil var han en språkbegavelse med suveren beherskelse av hovedspråkene. Irgens-Jensen karakteriseres gjerne som humanist og europeer. Som person var han beskjeden og selvkritisk.[9] Han fikk kunstnerlønn fra 1946.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.