musikkverk, dramatisk symfoni From Wikipedia, the free encyclopedia
Heimferd (også Olavsoratoriet) er en dramatisk symfoni for soli, kor og orkester komponert av Ludvig Irgens-Jensen, til en tekst av Olav Gullvåg (Gloria in excelsis deo). Verket ble skrevet som bidrag i en konkurranse i anledning Olavsjubileet i Trondheim i 1930, og ble tildelt førsteprisen. Olavsjubileet var 900-årsmarkeringen av helgenkongen Olavs død og kristendommens innføring i Norge.[1]
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Gullvågs nynorske tekst førte til motstand fra almenheten i Trondheim, slik at verket ikke ble oppført under festdagene i 1930. Verket ble derfor uroppført i Oslo på høsten i 1930. Der ble det til gjengjeld en stor suksess med 6 konserter i 1930 og 5 konserter i 1931. Ytterligere konserter ble gitt i løpet av 1930-årene. I 1947 ble verket oppført som opera i Det norske Teatret, med uendret musikk og tekst.[2][3]
Kirkedepartementet utlyste i 1928 en konkurranse om teksten til en kantate i anledning Olavsjubileet i 1930. Ved fristens utløp i mars 1929 var det innkommet 56 utkast. Olav Gullvågs utkast Gloria in excelsis deo ble tildelt førstepremien, mens Heming R. Skres (1887–1943) fikk andrepremien for Eyvind. Skre var organist, journalist og motstandsmann. Han døde i 1943, trolig henrettet i Kiel.[4][5][6][7]
Komponistene fikk deretter velge hvilken tekst de ønsket å komponere til, Gullvågs eller Skres. Komiteen understrekte at den på ellers like vilkår, ville velge en komposisjon som ble skrevet til Skres kantate. Denne kantaten var nemlig formulert som et kvad om kristendommens kamp og seier i Norge, og dermed religiøst-kirkelig oppbygd. Gullvågs tekst var mer episk og dramatisk enn kirkelig.[8]
Innen fristen i april 1930, innkom det til komiteen fire komposisjoner til Gullvågs Gloria in excelsis og tre til Skres Eyvind. Ingen av komposisjonene som var skrevet til Skres tekst ble funnet verdifulle nok. Dermed sto valget mellom de komposisjoner som var skrevet til Gullvågs tekst.[8]
Ludvig Irgens-Jensen vant konkurransen med sin komposisjon Heimferd. Verket er også omtalt som Olavsoratoriet.[9][5] Eggens komposisjon Tre prosesjoner fikk andrepremien. Den fikk senere navnet Kong Olav.[10]
Om verket uttalte komiteen blant annet at den var et
i alle deler gjennemkomponert verk, [...som er] helt organisk i sin bygning og vidner saavel i den faste og sirke utarbeidelse av korene som i den meislede symfoniske utformning om et satsteknisk og kontrapunktisk herredømme av de sjeldne. [...] Det musikalske innhold er ikke mindre verdifullt og kappes med hensyn til fantasifull opfinnelse og poetisk inspirasjon med det som utmerker tekstgrunnlaget i egenskap av diktverk. Musikken er i alle satser hel musikalsk diktning, selvstendig opfattet og gjennemført og formet med rik fantasi i karakteriseringen baade hvor det gjelder de lyriske, de episke og de dramatiske elementer i diktningen.[11]
Komposisjonen Heimferd inneholder såkalte ledemotiver, trolig for å skape en tydeligere sammenheng mellom de ulike delene. En slik teknikk var i følge musikkviteren A.O. Vollsnes uvanlig for Irgens-Jensens musikk. Verket hadde også trekk som kunne kalles «nasjonale». Også det var et uvanlig trekk for Irgens-Jensens komposisjoner.[1]
Straks etter at tekstkonkurransen var ferdig, ble det fremsatt kritikk mot at begge vinnertekstene var på nynorsk.[5] Kritikken er senere satt sammen med den aktuelle strid om navnet på byen som på det tidspunktet het Trondhjem. En folkeavstemning holdt byen i 1928, hadde vist at 92 % var for å beholde navnet Trondhjem. I juni 1929 vedtok Stortinget likevel med virkning fra 1. januar 1930 at Trondhjem skulle få navnet Nidaros. Diskusjonen stilnet imidlertid ikke, og med virkning fra 1. mars 1931 ble bynavnet ved et kompromiss endret til Trondheim.[6][5]
Gullvåg bidro til striden med sitt innlegg i Dagbladet 22. april 1930, skrevet fra hans oppholdssted i Italia. Han hadde gått inn for Nidaros som det historisk korrekte navnet på byen, og tok nå til orde for å avlyse hele jubileet. Han hevde at i denne striden sto nå
Striden førte til at ingen av byens kor ønsket å delta i oppføringen av verket. Det skyldtes i følge overlærer Erik Saltnesstrand som dirigerte koret Samklang, ikke motvilje mot selve verket. Men koret fryktet motviljen i byens befolkning. Koret kunne komme til å miste anseelse, med store økonomiske konsekvenser til følge.[13]
Våren 1930 bøyde Stiftsdireksjonen seg for den uvilje som var reist mot fremføringen i Trondheim. Det ble reist spørsmål om verket kunne bli fremført på Stiklestad. Irgens-Jensen var positiv til dette, men de praktiske problemene var likevel for store. På grunn av språkstriden ble derfor hverken Heimferd eller Kong Olav oppført i Trondheim under selve Olavsjubileet.[2]
Heimferd ble uroppført av Filharmonisk selskaps kor og orkester i Universitetets aula i Oslo 30. november 1930, som offentlig generalprøve og en abonnementskonsert 1. desember. Dirigent var Odd Grüner-Hegge. Deretter ble det avholdt ekstrakonserter 4. 7. 8. og 14. desember 1930, og senere den 19. januar, 2. og 12. februar. Endelig ble det avholdt en ordinær konsert 16. februar 1931, i Calmeyergatens Misjonshus. Ytterligere en konsert ble holdt i Universitetets aula den 8. oktober 1931. Verket ble gjentatt i Universitetets aula den 22. og 25. oktober 1937.[14][2]
Heimferd ble oppført første gang i Bergen 29. april 1934 på Den Nationale Scene. Den første oppførelsen i Trondheim kom 22. april 1937, under Den Norske Kirkemusikkfest. Arrangører var Domkirkens guttekor og koret Samklang, under ledelse av Erik Saltnessand.[2]
Heimferd ble i 1947 oppført som opera ved Det norske Teatret. Tekst og musikk var som tidligere.[3]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
