«Messe» har flere betydninger.
Messe (missa) i musikalsk forstand er en tonesetting av latinske messetekster fra den katolske gudstjenesten.
Betegnelsen messe kommer av sluttordene: «Ite, missa est» som svært omtrentlig betyr «gå i fred».
Det finnes messer som tonesetter tekstene i den vanlige søndagsmessen (ordinarium), andre kan bruke kirkeårets skiftende tekster (proprium) som grunnlag. Messer kan være a cappella, dvs for sangstemmer alene, eller sangen kan akkompagneres av et varierende antall instrumenter opp til et fullt orkester.
Siden den lutherske liturgien har beholdt ordinarium finnes det også messekomposisjoner av ikke-katolske komponister, et eksempel er Bachs Lutherske messer.
De enkelte messeleddene av ordinarium-messen har navn etter de første ordene i teksten, og satsene i messetonesettinger bærer ofte samme navn. Alt etter anledningen kan det tilkomme flere deler fra proprium. Rekkefølge og tilhørighet er:
- Giovanni Pierluigi da Palestrina: Missa papae Marcelli
- Orlando di Lasso: Missa super Bell amfirit altera
- Guillaume de Machaut: Messe de nostre dame
- Guillaume Dufay: Missa Sancti Jacobi
- Josquin des Prez: Missa Ave maris stella
- Hans Leo Hassler: Missa Ecce quam bonum
- Heinrich Ignaz Franz Biber: Missa Salisburgensis
- Johann Sebastian Bach: Messe i h-moll, Lutherske messer
- Jan Dismas Zelenka: Missa votiva
- Joseph Haydn: Paukenmesse, Santa Ceciliamesse
- Michael Haydn: Missa Sancti Hieronymi
- Antonio Salieri: Messe D-Dur «Kaisermesse» (1788)
- Wolfgang Amadeus Mozart: Große Messe c-Moll
- Ludwig van Beethoven: Missa Solemnis
- Franz Schubert: Deutsche Messe
- Luigi Cherubini: Missa solemnis in F-Dur «Di Chimay» (1809)
- Gioacchino Rossini: Petite messe solennelle
- Johann Nepomuk Hummel: Große Messe (op.80)
- Anton Bruckner: Missa solemnis B-Dur (WAB 29)
- Horst Leuchtmann, Siegfried Mauser (red.): Messe und Motette (= Handbuch der musikalischen Gattungen 9). Laaber-Verlag, Laaber 1998, ISBN 3-89007-132-5.
- Franz Karl Praßl: «Messe, Missa» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
