Wikimedia-listeartikkel From Wikipedia, the free encyclopedia
Versjoner av Fedora (IFA: /fᵻˈdɒr.ə/) er en presentasjon av ulike versjoner av operativsystemet og linuxdistribusjonen Fedora. Fedora blir utviklet av Fedora Project og blir sponset av Red Hat, som i juli 2019 ble en underavdeling av IBM. Fedora er etterfølgeren til Red Hat Linux. Den er også den frie og åpne versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem.
| Fedora | |||
|---|---|---|---|
.svg){kind=logo} | |||
.jpg) DVD med Fedora 9 i fransk utgave | |||
| Nyeste versjon | 40 (23. april 2024) | ||
| Plattform | X86-32, x86-64, PowerPC, IBM POWER, Intel Itanium, MicroSPARC, SuperSPARC, hyperSPARC, TurboSPARC, PA-RISC, MIPS32, MIPS64, IBM System/370, IBM ESA/390, IBM System z9, IBM System z10, IBM z196, IBM zEnterprise 114, IBM zEnterprise zBC12, IBM zEC12, IBM z13, IBM z14, IBM z15, ARMv5, ARMv6, ARMv7, ARM v8 (AArch64), RISC-V | ||
| Skrevet i | C, C++ | ||
| Sjanger | Tidsdelt operativsystem Unix-liknende operativsystem GNU/Linux | ||
| Skrivebordsmiljø | GNOME (standard), KDE, Xfce, LXDE, LXQt, Sugar, MATE, Cinnamon, Enlightenment + vindusbehandlerne Awesome, Openbox, Ratpoison, Fluxbox | ||
| OS-familie | GNU/Linux | ||
| Kjerne | Monolittisk kjerne | ||
| Nettsted | fedoraproject.org | ||
| Last ned | https://getfedora.org/nb/workstation/download | ||
| Forgjenger | Red Hat Linux | ||
| Etterfølger | Red Hat Enterprise Linux, CentOS, Asianux, Elastix, Yellow Dog Linux, med flere | ||
Den 9. november 2024 var Fedora den åttende mest utbredte Linuxdistribusjonen ifølge nettstedet DistroWatch, overgått av MX Linux, Linux Mint, EndeavourOS, Debian, Manjaro Linux, Ubuntu og Pop! OS.[1] Den 26. februar 2016 estimerte PC World at Fedora hadde 1.2 millioner brukere.[2] Blant brukerne var Linus Torvalds, skaperen av Linuxkjernen.[3][4]
Første versjon ble lansert den 6. november 2003. Den 41. versjon ble lansert den 29. oktober 2024.
Universitetet i Oslo (UiO) benytter Fedora og Red Hat Linux (RHEL) som standard Linuxdistribusjoner.[5]
Valget av Fedora ble kunngjort den 22. august 2012.[6] Valget av Fedora, fremfor andre distribusjoner som Debian, Ubuntu, SUSE Linux, etc., skyldtes at Fedora passet godt inn i universitetets eksisterende driftsmiljø som benyttet Red Hat Enterprise Linux (RHEL) 6.[6]
På det daværende tidspunkt tok universitetet i bruk Fedora versjon 17. Fedora er fortløpende blitt oppgradert,[7] og den 8. november 2023 tok universitetet i bruk versjon 39.[8][9]
Universitetet oppgraderte til RHEL 7 den 5. august 2014,[10] til RHEL 8 den 4. november 2019[11] og til RHEL 9 den 2. april 2024.[12]
Den 22. januar 2021 tok universitetet også i bruk Debian 10.x «Buster» og Ubuntu 20.04 LTS «Focal» som alternativer, men disse distribusjonene vedlikeholdes ikke av USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi). De brukes i et Preboot Execution Environment (PXE), uten den kundestøtten universitetet gir for Fedora og RHEL.[13]
IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB) har sentraldriftet Linuxklienter siden sommeren 2006. Valget av distribusjon falt da på Fedora.[14] Den 12. oktober 2011 besluttet IT-avdelingen å gå bort fra Fedora og tilpasse en sentraldrift av Ubuntu i stedet, fra og med starten av 2012.[14] Den 9. mars 2018 var Fedora fortsatt i bruk på noen av datalabene ved UiB.[15]
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondhjem bruker idag Red Hat Enterprise Linux og Ubuntu som driftssystem.[16]
Den 24. april 2020 kunngjorde Lenovo at deres serie av bærbare datamaskiner – ThinkPad P1 Gen2, ThinkPad P53 og ThinkPad X1 Carbon Gen8 – ville lanseres med den kommende Fedora 32 Workstation installert.[17][18][19][20][21] Den 3. september 2020 ble modellen ThinkPad X1 Carbon Gen 8 lansert med Fedora.[22][23] De to øvrige modellene kom i slutten av september 2020.
Linuxdistribusjonen Fedora blir utviklet av Fedora Project og blir sponset av Red Hat. Den er etterfølgeren til Red Hat Linux. Den er også den frie og åpne versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem.
Fedora har en relativt kort livssyklus, og oppdateres med nye versjoner hver sjette til tolvte måned.[24] Brukerstøttens varighet for den enkelte versjon varierer mellom elleve og atten måneder.[24] Til gjengjeld kan man oppgradere fortløpende fra den ene versjonen til den neste.
De som ønsker et mer stabilt system, kan heller velge RHEL. Det går to til tre år mellom versjonene av RHEL, og hver versjon har ti til tretten års kundestøtte. Noe lignende gjelder Linuxdistribusjonen Ubuntu; den oppdateres ofte, men lanseres også i egne versjoner med langtidsstøtte for de som ønsker mer stabilitet. Distribusjoner som Debian og Linux Mint lanseres idag bare med langtidsstøtte.
Fra og med versjon 29 ble det også lansert en minimalistisk utgave av Fedora for tingenes internett.[25][26]
Utdypende artikler: XFree86 og vindussystemet X
Den første versjonen av Fedora benyttet XFree86 4.3.0. Dette var en fri implementasjon av vindussystemet X som ble lansert i 1992. Under mesteparten av 1990-årene frem til like etter årtusenskiftet var dette prosjektet kilden til de fleste innovasjoner innenfor vindussystemet X.
I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra Open Group til X.Org Foundation, og samtidig ble det også fri programvare under en ny lisens. Den 18. mai 2004 ble versjon 2 av Fedora lansert med vindussystemet X, versjon 11 release 6.7 (X11R6.7).
Vindussystemet X er fortsatt i bruk selv om det ikke utvikles. Siste versjon var versjon 11, release 7.7 (X11R7.7), og denne ble tatt i bruk av versjon 18 av Fedora som ble lansert 15. januar 2013. Versjon 40 av Fedora, som ble lansert 23. april 2024, bruker fortsatt X11R7.7.
Utdypende artikkel: X.Org Server
X.Org Server er en fri og åpen vindustjener til vindussystemet X, som også inneholder klientbibliotekene og diverse verktøy. Vindustjeneren utvikles også av X.Org Foundation. X.Org Server versjon 1.0.1 ble tatt i bruk av versjon 5 av Fedora den 20. mars 2006.
X.Org Server utvikles fortsatt, og Fedora har tatt i bruk stadig nyere versjoner av denne vindustjeneren. Versjon 40 av Fedora benytter versjon 1.20.14 av X.Org Server.
Fire ulike vindusbehandlere for vindussystemet X har vært tilgjengelige for Fedora. Openbox ble lansert i versjon 1, og har fulgt versjonene frem til versjon 34. Også Ratpoison har fulgt Fedora siden starten. Awesome har fulgt Fedora siden versjon 8.
Siden versjon 24 har Fluxbox vært benyttet av Fedora på datamaskinarkitekturen RISC-V.[27]
Utdypende artikkel: Wayland
Den 27. august 2011 oppstod Wayland som etterfølgeren til vindussystemet X. Wayland er et raskere og enklere vindussystem. I versjon 22 av Fedora, som ble lansert 26. mai 2015, begynte Red Hat overgangen til Wayland, med eksperimentell støtte for versjon 1.7.[28]
Wayland 1.12 ble standard i versjon 25 den 22. november 2016. Vindussystemet X ble beholdt for vindusbehandlere og skrivebordsmiljøer som fortsatt manglet støtte for Wayland.[29][30]
Den 22. april 2024 ble Fedora 40 lansert. KDE-utgaven ble oppgradert til KDE Plasma 6.0.4. For KDE droppet Fedora støtten for vindussystemet X fullstendig. Wayland ble tilbudt som eneste vindussystem for KDE.[31]
Cinnamon-utgaven av Fedora 40 ble oppgradert til 6.0.4. Og fra og med versjon 6 hadde Cinnamon eksperimentell støtte for Wayland. Vindussystemet X var fortsatt tilgjengelig som alternativ.
Fedora 41 ble lansert i 29. oktober 2024. GNOME-utgaven (versjon 47) droppet støtten for vindussystemet X fullstendig. Wayland ble eneste vindussystem for GNOME.[32][33][34]
Versjon 41 leveres med Wayland versjon 1.23.
GNOME har vært standard skrivebordsmiljø siden begynnelsen. KDE har også vært med siden begynnelsen som et alternativ. I tidens løp har flere andre fulgt med distribusjonen som alternativer: Lettvektsmiljøet Xfce har vært med siden versjon 2, lettvektsmiljøet LXDE og Sugar utviklet for barn siden versjon 10, MATE og Cinnamon siden versjon 18, Enlightenment siden versjon 20, LXQt siden versjon 22 og DeepinDE og Pantheon siden versjon 30.
.JPG)
Primære datamaskinarkitekturer er de offisielle plattformene til Red Hat:[35]
.jpg)
Disse utgavene er ment for flertallet av brukerne, og nye versjoner blir ikke lansert før oppdagede funksjonelle feil i testutgavene er rettet.
Distribusjoner for sekundære arkitekturer er ment for motiverte utviklingsteam. Kjente feil kan forekomme, ettersom det forutsettes at de kan rettes av kompetente programmerere blant brukerne. Følgende plattformer støttes:
Å kutte støtten for mikroprosessorer uten AVX2 er ennå ingen realitet i versjon 37. Hvorvidt det gjennomføres i versjon 38 gjenstår å se.
Utdypende artikkel: Grafikkort
En utfordring i Linux, så vel som frie avarter av BSD, har vært kompatibilitet med visse grafikkort. Dette endret seg fra versjon 5.19 av Linuxkjernen, og fra Fedora 37.
Dette skyldes at enkelte produsenter, deriblant Nvidia i sine GeForce-modeller, ikke gjorde sine grafikkprosessorer tilgjengelig for åpen kildekode.[57] I stedet kunne proprietære drivere med lukket kildekode for Linux, FreeBSD og Solaris lastes ned fra selskapets hjemmeside.[58]
Fedora er fri programvare. Disse driverne måtte derfor nedlastes separat av juridiske årsaker (patentlovgivning og immaterialrett). I juni 2012 ble Nvidia kritisert for sin politikk av Linus Thorvalds.[59] Linuxkjernens brukernettverk laget egne Nvidia-drivere gjennom omvendt ingeniørkunst, et prosjekt som er kjent som nouveau.[60] Utviklingen av denne driveren ble startet i 2005 av Stephane Marchesin som en serie patcher til 2D-driveren nv.[61] Den 24. februar 2010 ble en eksperimentell driver integrert i versjon 2.6.33 av Linuxkjernen.[61][62] Den 26. mars 2012 var den stabil i versjon 3.4 av Linuxkjernen.[63][64] Versjon 1.0.17 av nouveau ble lansert 23. januar 2021.
I juli 2016 kunngjore Nvidia at de arbeidet med å bygge en 64-biter RISC-V-basert mikrokontroller som erstatning for mikrokontrolleren Falcon (FAst Logic CONtroller) som hadde vært brukt siden 2005 i deres grafikkort.[65][66] Samtidig ble selskapet medlem av RISC-V Foundation.[67] RISC-V er en fri datamaskinarkitektur som er uten juridiske patentproblemer.
Den 11. mai 2022 kunngjorde Nvidia betautgaven av en GPU-driver for Linux-kjernen.[68] Den nye driveren med åpen kildekode (NVIDIA 515.48.07) ble lansert 31. mai 2022.[69] Siste versjon, 560.35.03, ble lansert 21. august 2024.
Også drivere for grafikkortene Snapdragon fra Qualcomm ble utviklet gjennom omvendt ingeniørkunst,[70] men disse har også gått over til RISC-V.
Utdypende artikkel: Radeon
Helt anderledes forholder det seg med Radeon grafikkort fra ATI Technologies og Advanced Micro Devices (AMD). AMD har hele tiden kjørt en åpen linje. Versjon 4.7.0 av Linuxkjernen, ble f.eks. lansert 24. juli 2016 med mer enn 60 000 linjer med C-kode for de fremtidige grafikkortene Radeon RX460/470/480 fra AMD,[71] med sine Polaris 10/11 grafikkprosessorer.
Fedora har full støtte for interne grafikkprosessorer i AMD's og Intels mikroprosessorer.
Utdypende artikkel: AMD Accelerated Processing Unit
64-biter AMD Accelerated Processing Unit debuterte i august 2011 med «Llano» (mikroarkitekturen AMD K10).[72] Støtte for denne ble gitt i Fedora 15. I oktober 2012 ble deretter «Trinity» lansert (mikroarkitekturen Piledriver),[73] og støtte for denne ble gitt i Fedora 18.[74] «Richland» (også basert på Piledriver) ble lansert i juni 2013,[75] og støtte for denne ble gitt i Fedora 19.[76] «Kaveri» (med mikroarkitekturen Steamroller) ble lansert i januar 2014,[77] og støtte for denne ble gitt i Fedora 21.[78] «Carrizo» (med mikroarkitekturen Excavator) ble lansert i juni 2015,[79] og støtte for denne ble gitt i Fedora 22.[80] «Bristol Ridge» (også basert på Excavator) ble lansert den 1. juni 2016,[81] og støtte for denne ble gitt i Fedora 24.[82] Den 26. oktober 2017 ble «Raven Ridge» lansert (basert på mikroarkitekturen Zen); støtte for denne kom i Linuxkjernens versjon 4.13 og ble gitt i Fedora 27. «Raven Ridge»-varianten med mikroarkitekturen Zen+ ble lansert 23. april 2018; den ble støttet av Linuxkjernens versjon 4.15[83] og av Fedora 28. «Picasso» (med arkitekturen Zen 2) ble lansert 7. juli 2019;[84] den ble støttet av Linuxkjernen versjon 5.2[85] og av Fedora 31. «Cezanne» (med arkitekturen Zen 3) ble lansert 13. april 2021 og ble støttet av Linuxkjernen versjon 5.11 og Fedora 34. AMD Ryzen 8000-serien (med arkitekturen Zen 4 ble lansert 31. januar 2024 og ble støttet av Linuxkjernen versjon 6.8 og Fedora 40.
Intel lanserte en intern grafikkprosessor i andre generasjon (Westmere)[86] av 64-biter mikroprosessorene Intel Core i3/i5/i7. Støtte for denne ble gitt i Fedora 12.[87] 6. generasjon (Sandy Bridge) benyttet grafikkprosessoren HD Graphics 2000. Støtte for dens instruksjoner ble gitt i Fedora 15.[88] Støtte for 7. generasjon (Ivy Bridge)[89] ble gitt i Fedora 17. Støtte for 7.5 generasjon (Haswell) ble gitt i Fedora 20.[90] Støtte for 8. generasjon Broadwell ble gitt i Fedora 21.[91] Støtte for 9. generasjon Skylake ble gitt i Fedora 23.[92] Støtten for 9. generasjon Kaby Lake og Amber Lake kom med versjon 4.7 av Linuxkjernen,[93] og ble støttet i Fedora 25.[94] Støtten for 9. generasjon Coffee Lake kom med versjon 4.13 av Linuxkjernen,[95] og ble gitt i Fedora 27. Støtten for 9. generasjon Cascade Lake og Whiskey Lake, 10. generasjon Canonlake og 11. generasjon Icelake kom i versjon 4.17 av Linuxkjernen,[96][97][98][99] og ble gitt i versjon 29. Støtten for 10. generasjon Comet Lake og Gemini Lake og 11. generasjon Elkhart Lake og Jasper Lake kom i versjon 5.2 av Linuxkjernen,[100] og ble gitt i Fedora 31. Støtten for 11. generasjon Rocket Lake og 12. generasjon Tiger Lake kom i versjon 5.4 av Linuxkjernen og ble gitt i Fedora 32. 12. generasjon Alder Lake ble støttet av versjon 5.10 av Linuxkjernen og Fedora 34. 13. generasjon Raptor Lake ble støttet av versjon 6.1 av Linuxkjernen og Fedora 37. 14. generasjon Meteor Lake ble støttet av versjon 6.7 av Linuxkjernen og Fedora 40. 15. generasjon Arrow Lake forventes lansert i andre halvdel av 2024.
Utdypende artikler: RPM Package Manager og pakkesystem
Pakkesystemet RPM Package Manager (RPM) ble lansert i 1997. RPM ble opprinnelig utviklet av Red Hat for Red Hat Linux. Det benyttes idag av Fedora og andre ledende distribusjoner som SUSE Linux og OpenMandriva Lx. RPM har også blitt tatt i bruk av IBMs AIX og av Novell Netware. Nettstedet DistroWatch oppramset 4. november 2024 hele 213 nåværende og tidligere Linuxdistribusjoner som bruker eller har brukt pakkesystemet RPM.[101] Siste versjon av RPM er 4.20.0, som ble lansert 7. oktober 2024.
Det finnes også andre pakkeformater for Linux:
De første versjonene av Red Hat Linux benyttet filsystemet ext2 som standard. For kompatibilitet med Red Hat Linux var det mulig å reversere tilbake til ext2 med følgende Linuxkommandoer:[102]
/dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; verdi for utstyrsfil umount /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; foreta en unmount av partisjonen som har filsystemet ext3/ext4 tune2fs -O ^has_journal /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; endre filsystemet til ext2 e2fsck -y /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 ; fsck sjekker partisjonen for feil mount -t ext2 /dev/mapper/VolGroup00-LogVol02 /mount/point ; mount den nye partisjonen som ext2
Deretter ble partisjonen endret permanent til ext2 ved å redigere systemkonfigurasjonsfilen fstab som ligger i katalogen /etc/fstab.
I versjon 6.9 av Linuxkjernen, lansert 12. mai 2024, gikk ext2 ut av bruk. En sentral årsak var at det ikke støtter datoer etter år 2038.[103] Brukere blir anbefalt å oppgradere til ext4.[104]
Helt fra starten av hadde Fedora støtte for det journalførende filsystemet ext3; støtten var eksperimentell i de syv første versjonene, og ble standard i versjon 8. Filsystemet ble lansert i versjon 2.4.5 av Linuxkjernen den 23. november 2001,[105] og støttet harddisker på inntil 32 tebibyte (TiB) og filstørrelser på inntil 2 tebibyte (TiB). Ext3 ble fjernet fra Linuxkjernen i versjon 4.3 den 1. november 2015,[106] men Fedora støttet ext3 frem til og med versjon 32 (lansert 28. april 2020).
Utdypende artikkel: Journaled File System
De syv første versjonene støttet Journaled File System (JFS); denne støtten ble sløyfet i versjon 8. Journaled File System (JFS) ble utviklet av IBM og lansert for operativsystemet AIX i februar 1990.[107] I september 1994 ble det også tatt i bruk i OS/2 3.0 «Warp».[108] JFS var aldri standard på Fedora, men var en valgfri opsjon.
Utdypende artikkel: ReiserFS
De syv første versjonene støttet ReiserFS som en valgfri opsjon. ReiserFS ble utviklet av den amerikanske programmereren Hans Reiser og ble innlemmet i versjon 2.4.1 av Linuxkjernen den 30. januar 2001.[109] Den 28. april 2008 ble Hans Reiser dømt for drapet på sin kone Nina Reiser, og filsystemet utvikles ikke lenger.
Videreutviklingen av filsystemet ble avviklet i versjon 5.18 av Linuxkjernen den 30. mai 2022.[110] ReiserFS ble merket som utdatert i versjon 6.6 av Linuxkjernen den 29. oktober 2023.[111] Filsystemet vil fjernes fra Linuxkjernen i 2025.
Utdypende artikkel: XFS
Fedora har hatt støtte for XFS siden starten. XFS har aldri vært standard, men har vært tilgjengelig som en opsjon. XFS er et 64-biter filsystem som ble utviklet av Silicon Graphics Inc. (SGI) i oktober 1993.[112] Det var standard filsystem i operativsystemet IRIX fra versjon 5.3 i desember 1994.[112] XFS ble standard i Red Hat Enterprise Linux 7 «Maipo».
Utdypende artikkel: ext4
Versjon 10 innførte støtte for det journalførende filsystemet ext4. ext4 ble lansert i versjon av Linuxkjernen 2.6.28 den 11. oktober 2008,[113] og støtter harddisker på inntil 1 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 tebibyte (TiB).[114] Det ble standard i versjon 11, som ble lansert den 9. juni 2009.[115]
Utdypende artikkel: Btrfs
Den 9. juni 2009 innførte versjon 11 «Leonidas» eksperimentell støtte for det journalførende, copy-on-write og POSIX-kompatible[116] filsystemet Btrfs (B-tree file system, uttalt butter F S[117]).[115] Btrfs ble en del av versjon 3.10 av Linuxkjernen den 29. mars 2013.[118]
Btrfs er etterfølgeren til ext4, og løser problemer knyttet til pooling, snapshots, sjekksummer og datasystemer hvor mange forskjellige typer innmatningsutstyr er integrerte.[119] Datastrukturen er et B-tre, en selvbalanserende tredatastruktur, som sorterer data og tillater søking, sekvensiell aksess, innsettelse og sletting i en logaritmisk tid.[120]
Blant andre egenskaper kan nevnes støtte for defragmentering (deriblant automatisk defragmentering gjennom opsjonen autodefrag),[121] data scrubbing,[121] online endring av størrelsen på diskvolumer,[122] offline filsystemsjekk (fsck),[123] transparent datakompresjon (zlib og Lempel-Ziv-Oberhumer)[124][125] av datafiler eller logiske disker, Union mount,[126] etc. Btrfs støtter harddisker på inntil 16 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 exbibyte (EiB).[127]
I versjon 33 av Fedora ble btrfs standard, og ble innebygd i kjernen mens det tidligere var et eksternt modul.[128]
Konvertering av et diskvolum fra ext3 eller ext4 til btrfs kan gjøres ved hjelp av følgende Linuxkommandoer:[129]
fsck.ext3 -f /dev/xxx ; kjøring av fsck btrfs-convert /dev/xxx ; konverteringen til btrfs mount -t btrfs /dev/xxx /btrfs ; mounting av btrfs mount -t btrfs -o subvol=ext2_saved /dev/xxx /ext2_saved ; mounting av ext3/4 snapshot mount -t ext3 -o loop,ro /ext2_saved/image /ext3 ; Loopback mounting av bildefilen
Tilsvarende er det mulig å konvertere tilbake fra btrfs:
umount /ext3 umount /ext2_saved umount /btrfs btrfs-convert -r /dev/xxx mount -t ext3 /dev/xxx /ext3
I Unix og Unix-lignende operativsystemer har init tradisjonelt vært den første prosessen som startes under oppstart av datamaskinen. Det er en daemon (bakgrunnsprosess) som kjører inntil systemet slås av. Den er den direkte eller indirekte foreldreprosessen til andre prosesser og adopterer automatisk alle foreldreløse prosesser. Fedora arvet denne oppstartsprosessen fra UNIX System III og UNIX System V.[130] Andre Linuxdistribusjoner som Slackware[131] og Arch Linux,[132] har benyttet en litt divergerende init-prosess som stammer fra forsknings-Unix og Berkeley Software Distribution (BSD).
Atter andre distribusjoner har laget sine egne løsninger. Eksempler er OpenRC i Gentoo Linux, Manjaro Linux og Unity Linux (såvel som i NetBSD og FreeBSD), BootScripts i GoboLinux, DEMONS i KahelOS og Mudur i den tyrkiske distribusjonen Pardus.
De åtte første versjonene av Fedora benyttet init-skriptet «SysVinit».[133] Her er et eksempel på et slikt skript for Fedora og Red Hat Enterprise Linux:[134]
#!/bin/sh
#
# <daemonname> <summary>
#
# chkconfig: <default runlevel(s)> <start> <stop>
# description: <description, split multiple lines with \
# a backslash>
### BEGIN INIT INFO
# Provides:
# Required-Start:
# Required-Stop:
# Should-Start:
# Should-Stop:
# Default-Start:
# Default-Stop:
# Short-Description:
# Description:
### END INIT INFO
# Source function library.
. /etc/rc.d/init.d/functions
exec="/path/to/<daemonname>"
prog="<service name>"
config="<path to major config file>"
[ -e /etc/sysconfig/$prog ] && . /etc/sysconfig/$prog
lockfile=/var/lock/subsys/$prog
start() {
[ -x $exec ] || exit 5
[ -f $config ] || exit 6
echo -n $"Starting $prog: "
# if not running, start it up here, usually something like "daemon $exec"
retval=$?
echo
[ $retval -eq 0 ] && touch $lockfile
return $retval
}
stop() {
echo -n $"Stopping $prog: "
# stop it here, often "killproc $prog"
retval=$?
echo
[ $retval -eq 0 ] && rm -f $lockfile
return $retval
}
restart() {
stop
start
}
reload() {
restart
}
force_reload() {
restart
}
rh_status() {
# run checks to determine if the service is running or use generic status
status $prog
}
rh_status_q() {
rh_status >/dev/null 2>&1
}
case "$1" in
start)
rh_status_q && exit 0
$1
;;
stop)
rh_status_q || exit 0
$1
;;
restart)
$1
;;
reload)
rh_status_q || exit 7
$1
;;
force-reload)
force_reload
;;
status)
rh_status
;;
condrestart|try-restart)
rh_status_q || exit 0
restart
;;
*)
echo $"Usage: $0 {start|stop|status|restart|condrestart|try-restart|reload|force-reload}"
exit 2
esac
exit $?
I versjon 9 av Fedora, og i versjon 6 av Red Hat Enterprise Linux, ble Init-skriptet erstattet av Upstart,[135] en hendelses-basert daemon som ble utviklet av Canonical Ltd. og som ble lansert i Ubuntu 6.10 den 26. oktober 2006.[136] Upstart fikk en del utbredelse, men ble ingen felles konfigurasjonsplattform for Linux.
Den 30. mars 2010 ble systemd lansert,[137] i et nytt forsøk på å samles om en felles dynamisk oppstartsprosess for Linux. Systemd ble standard i versjon 15 av Fedora,[138] og i versjon 7 av Red Hat Enterprise Linux.
Den 23. april 2024 ble versjon 40 av Fedora lansert med versjon 255 av systemd.
De seks første versjonene var delt i Fedora Core og Fedora Extras. Den første delen bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat. Fedora Extras var en programpakke med fri programvare som ikke var utviklet av Red Hat.[a][139] I versjon 7 ble de slått sammen til ett produkt under navnet Fedora.
Dette var den første versjonen av Fedora. Den ble lansert 6. november 2003, under kodenavnet Yarrow.[140][141][142] Den var basert på Red Hat Linux versjon 9.[143][144][145]
Yarrow er det engelske ordet for ryllik, en plante i kurvplantefamilien. Ryllik brukes som et krydder under brygging av øl, og navnet henspiller på de ølbryggende områdene i det sørlige Tyskland.[146]
Testutgave 1 ble lansert 22. september 2003,[147] testutgave 2 ble lansert 29. september 2003,[148][149] og testutgave 3 ble lansert 13. oktober 2003.[150][151]
Red Hat opphevet kundestøtten for denne versjonen den 20. september 2004.[152]
Fedora Core 1 ble levert sammen med versjon 2.4.19 av Linuxkjernen.[153]
GNU Compiler Collection (GCC) versjon 3.2.3 fulgte også med, deriblant den frie C-kompilatoren GNU C og det frie C-standardbiblioteket GNU C Library (Glibc) versjon 2.3.2.[153]
Vindussystemet X (X11R6.6) var ennå ikke fri programvare, men var proprietær programvare som var eid av Open Group. Red Hat benyttet derfor klonen XFree86 4.3.0.[154]
Fedora Core 1 ble levert sammen med to skrivebordsmiljøer: GNOME 2.4 og K Desktop Environment (KDE) 3.1.4.[140]
Fedora Core 1 var beregnet på x86-arkitekturen, og kom i to utgaver: En 32-biter og en 64-biter versjon.[153] 32-biter utgaven var beregnet på Intel 80386 eller høyere. De to eneste 64-biter x86 mikroprosessorer på denne tiden var AMD Opteron og AMD Athlon 64.
Utdypende artikkel: Security-Enhanced Linux
Denne versjonen ble lansert 18. mai 2004, med kodenavnet Tettnang.[155][156][157][158][159][160][161]
Tettnang er en by i Bodenseekreis i det sørlige Baden-Württemberg, i den historiske regionen Schwaben. Navnet ble valgt på grunn av humlen som vokser i byen. Humle er en plante i hampfamilien som brukes i ølbrygging, og var en tidlig erstatning for ryllik (kodenavnet på versjon 1).[146]
Testutgave 1 (Fedora Core 1.90) ble lansert 17. februar 2004,[162][163][164][165] testutgave 2 (Fedora Core 1.91) ble lansert 29. mars 2004[166] og testutgave 3 (Fedora Core 1.92) ble lansert 27. april 2004.[167]
Kundestøtten opphørte den 11. april 2005.[168]
Det var tre store nyheter i denne versjonen. Den første var at Linux-kjernen var oppgradert fra 2.4.19 til 2.6.4.[155] Dette var en større oppgradering på flere områder; for nyhetene i versjon 2.6 henvises det til en egen artikkel. Den andre nyheten var at vindussystemet X endelig var blitt fri programvare, med etableringen av X.Org Foundation. Fedora kunne derfor gå bort fra det frie alternativet XFree86, og ble lansert med revisjon 11, release 6.7 (X11R6.7) av vindussystemet X.[155]
Den tredje store nyheten var at Core 2 ble distribuert i en egen versjon med sikkerhetsrutiner (SELinux), utviklet av den amerikanske etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA).[169][170] Sikkerhetsrutinene var i utgangspunktet slått av fordi de radikalt påvirket måten operativsystemet kjørte på.[169]
Ellers ble Fedora Core 2 levert sammen med GCC versjon 3.3.3 og glibc versjon 2.3.3.[155] GNOME var oppdatert til versjon 2.6 og KDE til 3.2.2.[155] I tillegg var denne versjonen forsynt med Xfce 4.0.0, et lettvekts skrivebordsmiljø som fungerte som et alternativ.[155]
Den støttede arkitekturen var fortsatt x86, i 32-biter og 64-biter utgaver. Intel Pentium 4 («Prescott»-utgaven) var i mellomtiden blitt lansert som en 64-biter konkurrent til AMD Athlon64.
Denne versjonen ble lansert 8. november 2004 under kodenavnet Heidelberg.[171][172][173][174][175][176]
Heidelberg er en by i Regierungsbezirk Karlsruhe i den nordvestlige delen av Baden-Württemberg, langs elven Neckar. Byen er en distributør av ølsorten Heidelberg.[146]
Testutgave 1 ble lansert 13. juli 2004,[177] testutgave 2 ble lansert 20. september 2004[178] og testutgave 3 ble lansert 11. oktober 2004.[179]
Fedora 3 hadde kundestøtte frem til 16. januar 2006.[180]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.9.[171]
Red Hat Enterprise Linux 4, CentOS 4, Scientific Linux 4 og Oracle Linux 4 var basert på Fedora 3.[181]
GCC var oppgradert til versjon 3.4.2,[171] mens standardbiblioteket (glibc) fortsatt var i versjon 2.3.3.[171]
Vindussystemet X var oppdatert til versjon 6.8 (X11R6.8).[171][172] GNOME var oppdatert til versjon 2.8[171][172] og KDE til 3.3.0.[171][172] Xfce 4.0.0 ble fortsatt som et alternativ.[171]
SELinux ble også satt som standard, der brukeren selv eksplisitt måtte velge om sikkerhets-prosedyrene skulle være like strenge som i versjon 2.[171][172] Oppstartslasteren LILO (Linux Loader) var erstattet av GRUB (Grand Unified Boot Loader).[171] Andre nyheter var støtte for indisk skrift, multimedieavspilleren Helix Media Player, og nettleseren Mozilla Firefox 1.0.[171][182] Det var også den første versjon som tilbød tilleggspakken Fedora Extras.[182]
Den underliggende arkitektur var x86 i 32-biter og 64-biter utgaver, men i tillegg ble testutgaver for PowerPC, en utgave for 32-biter PowerPC G3 og en utgave for 64-biter PowerPC G5 lansert 9. desember 2004.[183]
Fedora Core 4 ble lansert 13. juni 2005, med kodenavnet Stentz.[184][185][186][187]
Andrè Stentz har siden 1674 vært navnet på en vingård i Frankrike. Som sådan er både Heidelberg og Stentz distributører av alkoholholdige drikker.[146]
Testutgave 1 ble lansert 15. mars 2005,[188] testutgave 2 ble lansert 12. april 2005[189][190] og testutgave 3 ble lansert 10. mai 2005.[191][192]
Kundestøtten opphørte 7. august 2006.[193]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.11.[184]
GCC var oppgradert til versjon 4.0.0,[184] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.3.5.[184]
Vindussystemet X var oppdatert til versjon 6.8.2 (X11R6.8.2).[184] GNOME var oppdatert til versjon 2.10[184] og KDE til 3.4.[171] Xfce var oppgradert til versjon 4.2.2, men var flyttet til Fedora Extras.[194]
Core 4 hadde bakgrunnsbildet Clearlooks theme, som var inspirert av Red Hat Bluecurve theme,[194] og ble levert sammen med versjon 2.0 av OpenOffice.org,[194] såvel som den mikrokjernebaserte virtualiserings-monitoren Xen.[194] SELinux ble også forbedret, med mer enn 80 nye sikkerhetsmekanismer.[194]
Den underliggende arkitekturen var x86, i 32-biter og 64-biter utgaver; men i tillegg ble det levert to utgaver for PowerPC, en utgave for 32-biter PowerPC G3 og en utgave for 64-biter PowerPC G5.[194]
Denne versjonen ble lansert 20. mars 2006, med kodenavnet Bordeaux.[195][196][197][198]
Bordeaux har siden det første århundre e.Kr. vært en vinproduserende region i Frankrike, og er kjent for vinsorten Bordeaux. Navnet henspiller også på Sasha Bordeaux, en tegneseriefigur i det fiktive tegneseriebaserte DC Universe.[146]
Testutgave 1 ble lansert 23. november 2005,[199] testutgave 2 ble lansert 16. januar 2006[200] og testutgave 3 ble lansert 20. februar 2006.[201]
Kundestøtten opphørte 2. juli 2007.[202]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.16.[195]
GCC var oppgradert til versjon 4.1.0,[195] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.4.[195]
Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.0 (X11R7.0).[195] GNOME var oppdatert til versjon 2.14[195] og KDE til 3.5.1.[195] Xfce versjon 4.2.3.2 var tilgjengelig gjennom Fedora Extras.[195]
Dette var den første utgaven av Fedora som erstattet LinuxThreads med Native POSIX Thread Library. Det førstnevnte var en lenge avleggs Linux-implementasjon og en klone som var blitt beholdt av kompatibilitetshensyn.[203]
Det var også første utgaven av Fedora som inkluderte Mono og verktøy bygd med det slik som søkesystemet Beagle, fotohåndteringsprogrammet F-Spot og notisblokken Tomboy.[195]
Pakkesystemet Yellow dog Updater, Modified (yum) ble også introdusert, for installering, oppgradering, konfiguering og fjerning av programvare fra en datamaskin.[195] Denne versjonen ble levert sammen med OpenOffice.org 2.2.[195]
Core 5 introduserte bakgrunnsbildet Fedora Bubbles.[198][203][204]
Slik tilfellet var i forrige versjon, kom også versjon 5 i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86, og 32-biter og 64-biter for PowerPC.[203]
Denne versjonen ble lansert 24. oktober 2006, og hadde kodenavnet Zod.[205][206]
Kodenavnet er hentet fra superskurken General Zod i tegneseriene om Supermann.[146][207]
Testutgave 1 ble lansert 21. juni 2006,[208] testutgave 2 ble lansert 8. august 2006,[209] og testutgave 3 ble lansert 14. september 2006.[210]
En Live-versjon på CD og DVD, som var en blanding mellom Fedora 5 og Fedora 6, ble lansert 30. august 2006.[211] Live-CD og DVD av Fedora 6 ble lansert 23. desember 2006.[212] En rekke «Live-spins» av Fedora 6 ble lansert 24. oktober 2006.[213]
Kundestøtten opphørte 7. desember 2007.[214]
Denne versjonen var svært populær. Den 8. januar 2007 hadde den passert 1 million nedlastinger,[215] og den 7. mars samme år 2 million nedlastinger.[216]
Red Hat Enterprise Linux 5, CentOS 5, Scientific Linux 5 og Oracle Linux 5 var basert på Fedora 6.[181]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.18.[205]
GCC var oppgradert til versjon 4.1.1,[205] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.5.[205]
Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.1 (X11R7.1).[217] GNOME var oppdatert til versjon 2.16,[217] mens KDE var oppdatert til 3.5.4.[217] Xfce 4.3.2.2 var fortsatt tilgjengelig i Fedora Extras som et valg.[217]
Denne versjonen introduserte støtte for vindusbehandleren Compiz og AIGLX (en teknologi som muliggjør GL-akselerte effekter).[205][217] Programmet Smolt gjorde det mulig for brukere å informere utviklere om hvilken type maskinvare som brukerne benyttet.[217] Mozilla Firefox 1.5 ble standard nettleser,[217] og Openoffice.org 2.2 var standard kontorprogramvare. I denne versjonen ble bakgrunnsbildet Fedora Bubbles erstattet av Fedora DNA.
Bakgrunnsbildet var endret til Fedora DNA.[218]
Slik tilfellet var i forrige versjon, kom det fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86, og 32-biter og 64-biter for PowerPC.[217]
Denne versjonen ble lansert 31. mai 2007, og hadde kodenavnet Moonshine.[219][220]
Navnet henspiller på Moonshine Music, et plateselskap for elektronisk musikk som eksisterte i Los Angeles fra 1992 til 2007.[146]
Testutgave 1 ble lansert 1. februar 2007,[221] testutgave 2 ble lansert 1. mars 2007,[222] testutgave 3 ble lansert 29. mars 2007[223] og testutgave 4 ble lansert 26. april 2007.[224]
Kundestøtten opphørte 13. juni 2008.[225]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.18.[219]
GCC var oppgradert til versjon 4.1.2,[226] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.6.3.[226]
Vindussystemet X var oppdatert til versjon 7.2 (X11R7.2).[226] GNOME var oppdatert til versjon 2.18,[226] mens KDE var oppdatert til 3.5.6.[226] Xfce var igjen del av distribusjonen og ble levert i versjon 4.4.1.[226]
Bakgrunnsbildet Fedora DNA var erstattet av Flying High.[226] Openoffice.org 2.2 og nettleseren Mozilla Firefox 2.0 ble levert sammen med distribusjonen.[226] Rask brukersvitsjing var fullt integrert som standard.[226] Det var flere oppdateringer av SELinux, deriblant et nytt setroubleshoot verktøy for debugging av SELinux sikkerhetsvarslinger, og et nytt omfattende system-config-selinux verktøy for detaljoppsett.[226]
Den største forskjellen mellom Fedora Core 6 og Fedora 7 var at Fedora Extras var slått sammen med Fedora Core til én programvarepakke.[219] Programmer som Pungi, Live CD Creator og Revisor sørget for at brukeren kunne inkludere programmer fra en hvilken som helst tredje part.[219]
Der var tre offisielle spins tilgjengelige for Fedora 7:[226]
Fedora 7 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.
Denne versjonen ble lansert 8. november 2007 under kodenavnet Werewolf.[227][228]
Werewolf er det engelske ordet for varulv. Det er også tittelen på film fra 1996 om en varulv som døde i kontakt med sølv. Filmen ble redigert av den iranskfødte filmregissøren Tony Zarindast.[146][229]
Testutgave 1 ble lansert 7. august 2007,[230] testutgave 2 ble lansert 13. september 2007,[231] og testutgave 3 ble lansert 4. oktober 2007.[232]
Kundestøtten opphørte 7. januar 2009.[233]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.23.1.[234]
GCC ble levert i versjon 4.1.2 liksom i Fedora 7,[234] men standardbiblioteket (glibc) var oppgradert til versjon 2.6.90.[234]
Vindussystemet X ble levert i versjon 7.2 (X11R7.2) liksom i forrige versjon.[234] GNOME var oppdatert til versjon 2.20,[234] og KDE til 3.5.8.[234] Xfce ble levert i versjon 4.4.1, liksom i Fedora 7.[234][235]
Fedora 8 inkluderte bakgrunnsbildet Infinity, som kunne forandres i løpet av dagen for å reflektere dagens klokkeslett, og et nytt skrivebordstema kalt Nodoka.[234]
Noen av nyhetene i Fedora 8 var:[234]
Fedora 8 ble levert i tre forskjellige spins:[234]
Den 13. februar 2008 ble det lansert et nytt Live-CD spinn med Xfce, for 32-biter og 64-biter x86.[236]
Fedora 8 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.
Denne versjonen ble lansert 13. mai 2008 under kodenavnet Sulphur.[237][238]
Sulphur er engelsk for svovel. Det er et element som oppløses når det kommer i kontakt med sølv, og i mytologien er det et element som brukes til å drive bort varulver. Sulphur er også en by i Louisiana, USA.[146]
Alfautgaven ble lansert 5. februar 2008,[239] og betautgaven ble lansert 25. mars 2008.[240] En preview ble lansert 18. april 2008.[241]
Kundestøtten opphørte 10. juli 2009.[242]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.25.[243]
GCC var oppgradert til versjon 4.3,[243] mens standardbiblioteket (glibc) var oppgradert til versjon 2.7.[243]
Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.3 (X11R7.3).[243] GNOME var oppgradert til versjon 2.22.[243] Den virkelig store nyheten i denne versjonen var en ny hovedversjon av KDE; den ble levert sammen med KDE 4.0.3[243] og med dette et nytt brukergrensesnitt. Xfce var oppgradert til versjon 4.4.2.[243]
Fedora 9 introduserte bakgrunnsbildet Waves; liksom Infinity i Fedora 8 endret det utseende i løpet av dagen for å reflektere klokkeslettet.[243]
Mange forbedringer i installasjonsprogrammet Anaconda;[243] deriblant støtte for endring av størrelse av filsystemene ext2, ext3 og NTFS, og muligheten til å skape og installere Fedora til krypterte filsystemer.
Mozilla Firefox 3.0 beta 5 var inkludert i denne utgaven, med gratis oppdatering til 3.0
Perl 5.10 var inkludert.
Datavedvarenhet i USB images.[246]
Flere fonter for kinesiske, japanske, indiske, nepalske og thailandske skrifttegn ble også inkludert.
Fedora 9 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC. Linuxkjernen var oppgradert til å støtte 1. generasjon Intel Core i3/i5/i7 (Nehalem) mikroprosessorer.[247]
Fedora 9 for den sekundære 64- biter arkitekturen Intel Itanium ble lansert 1. juli 2008.[248]. Utviklingen for denne arkitekturen stoppet opp, og det kom ikke noen ny versjon.
I november 2008 hadde Fedora mer enn 9.5 millioner brukere.[249]
Denne versjonen ble lansert 11. november 2008 under kodenavnet Cambridge.[250][251][252]
Cambridge er en by i Massachusetts, USA (16 andre byer har dette riktignok navnet). Cambridge var også kodenavnet på Red Hat Linux 10 (før det ble Fedora Core 1), såvel som navnet på et skip i United States Navy.[146]
Alfautgaven ble lansert 5. august 2008,[253] og betautgaven ble lansert 30. september 2008.[254] En preview ble lansert 4. november 2008.[255]
Kundestøtten opphørte 18. desember 2009.[256]
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.27.[114]
GCC var oppgradert til versjon 4.3.2,[114] mens standardbiblioteket (glibc) var oppdatert til versjon 2.9.[114]
Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 7.3 (X11R7.3) liksom i Fedora 9.[114]
Skrivebordsmiljøene i Fedora 10 var:[114]
Bakgrunnsbildet var endret til Solar.[114]
Den største nyheten var det journalførende filsystemet ext4 med støtte for harddisker på inntil 1 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 tebibyte (TiB).[114]
Fedora 10 introduserte nettbasert pakkeinstallasjon tilsvarende dem man finner i Linux Mint, den grafiske oppstartsfremviseren Plymouth,[114] som erstattet den tidligere Red Hat Graphical Boot. Distribusjonen ble levert sammen med OpenOffice.org 3.0,[114] PERL 5.10[114] og Mozilla Firefox 3.0.[114] Den hadde også forbedret støtte for webkamera.
Fedora 10 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.
Denne versjonen ble lansert 9. juni 2009 under kodenavnet Leonidas.[257]
Leonidas («sønn av en løve») var en konge av Sparta i det femte århundre f.Kr.; det er også navnet på et tidligere skip i United States Navy.[146]
Alfautgaven ble lansert 5. februar 2009,[258] og betautgaven ble lansert 31. mars 2009.[259] En preview ble lansert 28. april 2009.[260]
Kundestøtten opphørte 25. juni 2010.[261]
.png)
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.29.4.[115]
GCC var oppdatert til versjon 4.4.0,[115] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.10.1.[115]
Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.4 (X11R7.4) og X.Org Server 1.6.[115]
Skrivebordsmiljøene for Fedora 11 var:[115]
Bakgrunnsbildet var endret til Birds.[115]
ext4 var blitt standard filsystem,[262] og det var raskere oppstart, på enkelte systemer så lite som 20 sekunder.[115]
Fedora 11 hadde eksperimentell støtte for filsystemet Btrfs (B-tree file system) – etterfølgeren til ext4. Det kunne aktiveres med kommandoen IcantbelieveitsnotBTR ved oppstart.[115] Utviklingsverktøyet Eclipse 3.4.2 fulgte med,[115] såvel som NetBeans 6.5[115] og det objektorienterte programmeringsspråket Python 2.6.[115]
Gjennom fprint fikk systemet tilgang til fingeravtrykkgjenkjenning.[115] Gjennom driveren nouveau kunne man foreta modus-setting av Nvidia skjermkort.[115] OpenOffice.org 3.1 fulgte med Fedora 11.
Fedora 11 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.
32-biter utgaven for x86 hadde fått en oppgradering. I stedet for at Intel 80386 var minste felles multiplum, var operativsystemet rekompilert på Intel Pentium for å dra nytte av denne prosessorens superskalære egenskaper (to heltallsinstruksjoner per klokkepuls).[115]
Fedora 11 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[263] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI.[264]
Den 29. februar 2009 startet arbeidet med å skape en versjon av Fedora 11 for Hewlet Packards Precision Architecture (HP PA-RISC).[265] Prosjektet kom aldri lenger enn til pre-alpha stadiet.[265]
Denne versjonen ble lansert 17. november 2009 under kodenavnet Constantine.[266][267][268][269][270]
Constantine er et sted i St. Joseph County i Michigan, USA. Det er også navnet på en bukt, Constantine Bay i St Merryn, Cornwall i Storbritannia.[146]
Alfautgaven ble lansert 25. august 2009[271] og betautgaven ble lansert 20. oktober 2009.[272]
Kundestøtten opphørte 2. desember 2010.[273]
Red Hat Enterprise Linux 6, CentOS 6, Scientific Linux 6 og Oracle Linux 6 er basert på Fedora 12 og Fedora 13.[181]
.JPG)
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.31.5.[274]
GCC var oppgradert til versjon 4.4.2,[274] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.11.0.[274]
Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.5 (X11R7.5).[274]
Bakgrunnsbildet var endret til Mosaico.[275]
Skrivebordsmiljøene for Fedora 12 var:[274]
ext4 var nå brukt også i bootsektoren.[274]
Det ble gjort mange forbedringer på virtualisering, med en kjernebasert virtuell maskin og verktøy som libvirt og libguestfs.[274] NetworkManager var forbedret til å håndtere bredbånd[274] og systemet hadde støtte for Blåtann.[274]
Fedora 12 hadde forbedret webkamera-støtte, gjennom programmet Cheese,[274] og forbedret video-kodek gjennom Theora versjon 1.1 for Ogg.[274] Lydstøtten var forbedret, og Fedora 12 hadde et automatisk rapportverktøy for programvarefeil (abrt).[274] Nytt var også et moblin-grensesnitt,[274] og den nye kompresjonalgoritmen xz.[274] Fedora 12 hadde også eksperimentell støtte for ATI Technologies R600/R700 skjermkort.[274]
Nytt var også skriptspråket SystemTap 1.0 med Eclipse-integrasjon,[274] NetBeans 6.7,[274] PHP 5.3[274] og Rakudo Perl 6.[274]
Fedora 12 kom i fire utgaver: 32-biter og 64-biter for x86 og 32-biter og 64-biter for PowerPC.
32-biter utgaven for x86 hadde fått enda en oppgradering. I stedet for at Intel Pentium var minste felles multiplum, var operativsystemet rekompilert på Intel Pentium Pro (i686/P6) for å dra nytte av denne prosessorens treveis superskalære egenskaper (to heltallsinstruksjoner og en flyttallsinstruksjon).[274]
Den 29. oktober 2009 ble Fedora 12 lansert i en betaversjon for SPARC.[276][277] Arkitekturen som var valgt ut var 64-biter SPARC versjon 9, men i 32-biter modus. Det betyr at mikroprosessoren kjørte Fedora, ved hjelp av sin bakoverkompatibilitet.[276] Fedora 12 for SPARC støttet SPARC versjon 8, og var en videre utvikling av Aurora SPARC Linux som støttet SPARC versjon 7.[276]
Det kom ingen flere versjoner av Fedora for denne arkitekturen.
Også Fedora 12 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[263] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 Release 2, little endian, o32 ABI.[278]
Denne versjonen ble lansert 25. mai 2010 under kodenavnet Goddard.[279][280][281][282]
Konstantin Tsiolkovskij (Константи́н Эдуа́рдович Циолко́вский, 1857–1935) var en tidligere russisk rakettforsker; navnet Goddard henspiller også på Robert Hutchings Goddard (1882–1945), en amerikansk rakettforsker.[146]
Alfautgaven ble lansert 9. mars 2010[283] og betautgaven ble lansert 13. april 2010.[284]
Kundestøtten opphørte 4. juni 2011.[285]
![Thumb](#/media/Fil:Ojuba_4_live_CD_"Boot_English"_GNOME_desktop_in_English_and_Arabic.png)
Linux-kjernen var oppgradert til versjon 2.6.33.3.[286]
GCC var oppgradert til versjon 4.4.4,[286] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.11.2.[286]
Vindussystemet X kom i versjon 7.5 (X11R7.5), liksom i Fedora 12.[286]
Skrivebordsmiljøene for Fedora 13 var:[286]
Bakgrunnsbildet var endret til Rocket trails.
Blant nyhetene var automatisk skriver-driver-installasjon,[286] automatisk språkpakke-installasjon,[286] endringer i bruker-konto verktøyet,[286] fargehåndtering for å kalibrere skjermer og scannere,[286] eksperimentell 3D støtte for NVIDIA skjermkort,[286] en ny måte å installere Fedora over internett på[286] og SSSD autentifisering for brukere.[286]
Andre nyheter var oppdateringer av Network File System (NFS),[286] inkludering av Zarafa Open Source edition,[286] Btrfs 0.19,[286] SystemTap 1.1,[286] Boost C++ Library 1.39,[286] Python 3.0,[286] Glasgow Haskell Compiler 6.21,[286] Eclipse 3.5.1,[286] støtte for hele Java EE 6 spesifikasjonen i Netbeans 6.8,[286] integrasjon av PulseAudio i KDE[286] og nytt kommandolinje-grensesnitt for NetworkManager.[286]
Fedora 13 kom i to utgaver: 32-biter i686/P6 og 64-biter for x86.
Støtten for 32-biter og 64-biter for PowerPC forsvant som primær arkitektur i denne utgaven. I versjon 15 dukket de igjen opp som sekundære arkitekturer.
Også Fedora 13 fantes i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS.[263] Den støttede arkitekturen var 32-biter MIPS32 release 2, little endian, o32 ABI.[278]
Dette var siste versjon for 32-biter MIPS.[278] Støtte for 32-biter og 64-biter MIPS mikroprosessorer ble tilføyd som en sekundær arkitektur i versjon 21.
Denne versjonen ble lansert 2. november 2010 under kodenavnet Laughlin.[287][288][289][290]
Robert B. Laughlin (født 1950) er en amerikansk professor i fysikk.[146]
Alfautgaven ble lansert 24. august 2010[291][292] og betautgaven ble lansert 28. september 2010.[293][294][295][296][297]
Kundestøtten opphørte 8. desember 2011.[298]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 2.6.35.6.[299]
GCC var oppgradert til versjon 4.5.1,[299] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.12.1.[299]
Vindussystemet X kom i versjon 7.5 (X11R7.5) liksom i forrige versjon.[299]
Skrivebordsmiljøene for Fedora 14 var:[299]
Bakgrunnsbildet var endret til Final splash.[300]
Blant nyhetene var for utviklere var:[299]
Ellers inneholdt Fedora 14 systemhåndteringsverktøyet impiutil[299] og en preview av GNOME Shell i versjon 3.0 av GNOME.[299]
Fedora 14 kom i to utgaver: 32-biter i686/P6 og 64-biter for x86.
Fedora 14 var den første versjonen som hadde IBM System z9 (s390x) som sekundær arkitektur.[303] Denne stormaskinen fra IBM er basert på z/Architecture, en 64-biter arkitektur som ble lansert i slutten av 2000, og som er bakoverkompatibel med IBM System/360, IBM System/370 og IBM ESA/390.
Denne versjonen ble lansert 24. mai 2011 under kodenavnet Lovelock.[304][305][306][307]
Lovelock er navnet på en by i Nevada, USA. Navnet henspiller også på den britiske futuristen James Lovelock (født 1919).[146]
Alfautgaven ble lansert 8. mars 2011,[308][309] og betautgaven ble lansert 19. april 2011.[310][311][312]
Kundestøtten opphørte 26. juni 2012.[313]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 2.6.38.7.[314]
GCC var oppgradert til versjon 4.6,[314] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.13.0.[314]
Vindussystemet X var oppgradert til versjon 7.6 (X11R7.6).[314]
Den største nyheten var versjon 3.0 av GNOME, med sitt nye grafiske brukergrensesnitt GNOME Shell.[314][315] GNOME gikk fra den tradisjonelle skrivebordsmetaforen til en mer abstrakt visning.
Andre skrivebordsmiljøer for Fedora 15 var:[314]
Bakgrunnsbildet var endret til Nightingale.[316]
Ansvaret for oppstart ble overtatt av systemd,[314] og erstattet Linux init – en oppstartsprosess som var arvet fra UNIX System V og Berkeley Software Distribution (BSD).[314]
Mesa ble erstattet av LLVMpipe.[314] Støtte for dynamiske brannmurer ble innført gjennom firewalld.[314] Applikasjonen BoxGrinder, for å skape instanser (grinding) under virtualisering, var vedlagt.[314] Fedora 15 hadde også programvaren PowerTOP 2.x for måling av datamaskinens elektriske forbruk.[314] Consistent Network Device Naming ble innført, og erstattet den gamle Linux standarden EthX.[314]
Fedora 15 hadde bedre støtte for krypterte hjemmekataloger.[314] Kontorpakken Openoffice.org var ikke lenger fri programvare, og skulle utvikle seg videre til Apache Openoffice; i Fedora 15 var den blitt erstattet av LibreOffice,[314] som også var en utløper av Openoffice.org.
Blant nyhetene for utviklere i Fedora 15 var:[314]
Fedora 15 kom i to utgaver: En for 32-biter P6/i686 og en for 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppgradert fra 2.12 til 2.14 og støttet grafikkprosessoren i 2. generasjon Intel Core i3/i5/i7 (Sandy Bridge) mikroprosessorer.
Fedora 15 ble lansert i to utgaver for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[317]
Den 27. juli 2011 lanserte Red Hat Fedora 15 for den sekundære arkitekturen IBM System z9.[318]
Denne versjonen ble lansert 8. november 2011 under kodenavnet Verne.[319][320]
Navnet henspiller på den franske forfatteren Jules Verne (1828–1905).[146]
Alfautgaven ble lansert 23. august 2011,[321][322] og betautgaven ble lansert 4. oktober 2011.[323][324]
Kundestøtten opphørte 12. februar 2013.[325]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.1.0.[326]
GCC var oppgradert til versjon 4.6.2,[326] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.14.0.[326]
Vindussystemet X ble levert i versjon 7.6 (X11R7.6), liksom i Fedora 15.[326]
Bakgrunnsbildet var endret til Jules Verne.[327]
Følgende skrivebordsmiljøer fantes for Fedora 16:[328]
ext4 driveren ble nå også brukt på ext2 og ext3 filsystemer.[326]
GRUB2 ble standard operativsystemlaster.[326] Maskinvareabstraksjonen HAL daemon ble erstattet av programmene udisks, UPower og libudev.[326] Virtualisering ble forbedret gjennom nettskyprogrammene OpenStack og Aeolus Conductor.[326] Ellers inneholdt Fedora 16 nettskyprogrammene Condor Cloud, HekaFS og Pacemaker.[326] Det ble innført et felles brukergrensesnitt for rapportering av problemer i programmer og mekanismer.[326] Unix brukeridentifaktorer og gruppeidentifikatorer ble benyttet for å identifisere opp i mot 999 systemkontoer.[326]
Ellers inneholdt distribusjonen følgende nyheter for utviklere:[326]
Fedora 16 kom i to utgaver: 32-biter for P6/i686 og 64-biter for x86.
Den 23. desember 2011 ble Fedora 16 lansert i to utgaver for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[329]
Den 15. desember 2011 lanserte Red Hat Fedora 16 for den sekundære arkitekturen IBM System z9 [330]
Denne versjonen ble lansert 29. mai 2012 under kodenavnet Beefy Miracle.[331][332][333][334][335][336]
Beefy Miracle ble opprinnelig foreslått som kodenavn på Fedora 16. Det hentyder til en episode hvor William Woods, den daværende kurator for Fedora, oppdaget storfekjøtt og bacon.[146][337]
Alfautgaven ble lansert 28. februar 2012[338] og betautgaven ble lansert 17. april 2012.[339][340]
Kundestøtten opphørte 30. juli 2013.[341]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.3.4.[342]
GCC var oppgradert til versjon 4.7.0,[342] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.15.0.[342]
Vindussystemet X ble levert i versjon 7.6 (X11R7.6), liksom i Fedora 16.[342]
Bakgrunnsbildet var endret til Fireworks og kunstneren var Alexander Smirnov.[343]
Følgende skrivebordsmiljøer ble levert sammen med distribusjonen:[342]
Blant nyhetene var en ny filsystem-struktur, hvor flere ting ble flyttet til /usr.[342] Mobile harddisker ble flyttet til /run/media i henhold til forandringer i udisks.[342] Tjenester ble nå liggende under private temp katalogen, for å forbedre sikkerheten.[342] systemd-logind erstattet ConsoleKit, og ga forbedringer i multisetekonfigurasjoner.[342] libvirt sandbox ble inkludert;[342] Virtual Machine Manager støttet nå USB.[342] Nytt var også integrert støtte for Unified Extensible Firmware Interface,[342] en ny firmware som Intel lanserte i 2005 for x86 og Intel Itanium og som erstattet BIOS fra den opprinnelige IBM Personal Computer og kompatible datamaskiner.
Blant nyhetene for utviklere i distribusjonen var:[342]
Fedora 17 kom i to utgaver, for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 3. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Ivy Bridge).
Den 14. juni 2012 ble Fedora 17 lansert for 32-biter og 64-biter PowerPC og POWER.[344]
Den 29. juni 2012 lanserte Red Hat Fedora 17 for den sekundære arkitekturen IBM System z9.[345]
Denne versjonen ble lansert 15. januar 2013 under navnet Spherical Cow.[346][347]
En «sfærisk ku» er en humoristisk metafor for en høyst forenklet vitenskapelig modell av komplekse, virkelige fenomener.[146]
Alfautgaven ble lansert 18. september 2012,[348][349] og betautgaven ble lansert 27. november 2012.[350][351]
Kundestøtten opphørte 14. januar 2014.[352]
Linuxkjernen var oppgradert til 3.6.11.[346]
GCC var oppgradert til versjon 4.7.2, og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.17.0.[346]
Vindussystemet X ble oppgradert til versjon 7.7 (X11R7.7).[346]
Bakgrunnsbildet var endret til Spherical Cow.[353][354]
Følgende skrivebordsmiljøer ble levert sammen med Fedora 18:[346]
Da GNOME forlot skrivebordsmetaforen i versjon 3.0, møtte dette kritikk fra mange hold. Resultatet var de nye skrivebordsmiljøene MATE og Cinnamon som var basert på GNOME 2, men som gjennomgikk sin egen utvikling ved siden av GNOME.
Fedora 16 hadde bedre offline systemoppdatering ved å bruke systemd og PackageKit.[346] Videre var det støtte for UEFI sikker oppstartsprosess (kopibeskyttelse i maskinvaren).[346] Videre fulgte det nye installasjonsverktøyet FedUp med distribusjonen.[346] Installasjonsprogrammet Anaconda var oppdatert,[346] og firewalld erstattet system-config-firewall som standard.[346] Støtten for 256 fargers dataskjermer ble standard.[346]
Fedora 18 hadde bedre støtte for Active Directory gjennom FreeIPA versjon 3.[346] NetworkManager hadde bedre støtte for HotSpot.[346] Og det var bedre støtte for nettskyen gjennom programmer som Eucalyptus,[355] Heat og OpenStack Folsom.[346][355]
Blant nyhetene for utviklere var det følgende i distribusjonen:[346]
Fedora 18 kom i to versjoner for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86.
Den 22. januar 2013 ble Fedora lansert for 64-biter PowerPC og POWER mikroprosessorer.[356] Utgaven for 32-biter PowerPC G3 og PowerPC G4, såvel som POWER1 og POWER2 opphørte i versjon 18.[356] 64-biter POWER3 og POWER4 ble heller ikke støttet lenger.[356] 64-biter utgaven krevde minimum PowerPC G5 og POWER5`og var optimalisert for POWER7.[356]
Den 23. januar 2013 ble Fedora 18 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[357]
Denne versjonen ble lansert den 2. juli 2013 under kodenavnet Schrödinger's Cat.[358][359]
Schrödingers katt er et tankeeksperiment som ble oppfunnet av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger (1887–1961).[146]
Alfautgaven ble lansert 23. april 2013,[360][361] og betautgaven ble lansert 28. mai 2013.[362][363]
Kundestøtten opphørte 6. januar 2015.[364]
Red Hat Enterprise Linux versjon 7, så vel som CentOS 7, Scientific Linux 7 og Oracle Linux 7 var basert på Fedora 19 og Fedora 20.[181]
Linuxkjernen var oppgradert til 3.9.6.[358]
GCC var oppgradert til versjon 4.8.1, mens standardbiblioteket (glibc) fortsatt ble levert i versjon 2.17.0.[358]
Vindussystemet X ble levert i versjon 7.7 (X11R7.7), liksom i Fedora 18.[358]
Bakgrunnsbildet var endret til Dawn.[365]
Følgende skrivebordsmiljøer fantes for Fedora 19:[358][366]
-console.png)
Blant nyhetene var mange forbedringer i installasjonsprogrammet Anaconda,[358] og en helt ny installasjonsprosess.[358] Programvaren Checkpoint/Restore In Userspace (CRIU) ga støtte for applikasjonsdrevne sjekkpunkter.[367] RPM Package Manager var oppdatert til versjon 4.11,[358] og distribusjonen inneholdt et nytt Developers Assistant tool.[358] Det var tallrike forbedringer av firewall og systemd.[358] Fedora 19 hadde forbedret nettskystøtte, deriblant bedre kompatibilitet med Amazon Elastic Compute Cloud.[358]
I tillegg fulgte relasjonsdatabasen MariaDB med Fedora 19. Dette er et fritt alternativ til MySQL.[358][366]
Blant nyhetene for utviklere var det følgende i distribusjonen:[358]
Fedora 19 kom i to utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86.
Den 3. juli 2013 lanserte Red Hat Fedora versjon 19 for 64-biter PowerPC og POWER.[368]
Den 16. juli 2013 ble Fedora 19 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[369]
Denne versjonen ble lansert 17. desember 2013 under kodenavnet Heisenbug.[370][371][372]
En heisenbug er en programvarefeil som synes å forsvinne eller endre adferd når man prøver å studere den.[146] Begrepet er et ordspill knyttet til Werner Heisenberg (1901–1976), fysikeren som oppdaget observatørens effekt i kvantemekanikken, nemlig at det å observere et system uunngåelig fører til en endring av dets tilstand.
Alfautgaven ble lansert 23. september 2013,[373][374] og betautgaven 12. november 2013.[375][376]
Kundestøtten opphørte 23. juni 2015.[377]
Linuxkjernen var oppgrader til versjon 3.12.5.[370]
GCC var oppgradert til versjon 4.8.2,[370] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.18.0.[370]
Vindussystemet X kom i versjon 7.7 (X11R7.7), liksom i Fedora 18 og 19.[370]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 20:[370]
Ellers ble gnome-packagekit erstattet med det nye applikasjons-installasjonsprogrammet GNOME Software.
Den nettbaserte databasen Django ble levert i versjon 1.6.1.[378]
For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[370]
Fedora 20 kom i to utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686 og 64-biter x86. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 4. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Haswell). En ny primær arkitektur i denne versjonen var 32-biter ARM-prosessoren ARM7.[379][380]
En ny sekundær arkitektur i denne versjonen var 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[381]
Den 19. desember 2013 lanserte Red Hat Fedora 20 for 64-biter PowerPC og POWER.[382]
Den 8. januar 2014 ble Fedora 20 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[383]
Fedora 21 var den første versjonen uten et kodenavn, og ble lansert 9. desember 2014.[384][385]
Alfautgaven ble lansert 23. september 2014,[386][387] og betautgaven ble lansert 5. november 2014.[388]
Kundestøtten opphørte 1. desember 2015.[389]
.png)
.png)
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.17.6.[384]
GCC var oppgradert til 4.9.0,[384] og standardbiblioteket (glibc) til 2.20.0.[384]
Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 7.7 (X11R7.7).[384] Fedora 21 hadde eksperimentell støtte for Wayland 1.6.[385]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 21:[384][385]
Fedora 21 hadde forbedret støtte for nettskyen, blant annet gennom oppgraderinger av OpenStack til versjon 2014.2.[390] Databasedrevne nettsider, ble støttet av Django 1.7.1.
For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[384]
Fedora 21 kom tre spesialiserte utgaver: Workstation, Server og Desktop.[391]
Fedora 21 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7. Grafikkdriveren var oppdatert til å støtte grafikkprosessoren i 5. generasjon Intel Core i3/i5/i7 mikroprosessorer (Broadwell).
Den 17. desember 2014 ble Fedora 21 lansert for den sekundære arkitekturen 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[392]
Den 13. januar 2015 lanserte Red Hat Fedora 21 for 64-biter PowerPC og POWER.[393]
Fedora 21 kom i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release 2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release 2, little endian, n64 ABI.[263]
Den 18. desember 2014 ble Fedora 21 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[394]
Utdypende artikkel: Fedora 22
Fedora 22 var også uten et kodenavn og ble lansert 26. mai 2015.[28][395][396][397]
Alfautgaven ble lansert 10. mars 2015,[398] og betautgaven ble lansert 21. april 2015.[399][400][401][402]
Kundestøtten opphørte 19. juli 2016.[403]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.0.4.[28]
GCC var oppgradert til versjon 5.1, og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.21.0.[28]
Fedora 22 ble levert sammen med systemd 219[397][404] og Mesa 10.5.4.[395]
Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7), men i tillegg hadde Fedora 22 eksperimentell støtte for Wayland 1.7.[28]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 22:[28][395][396]
DNF erstattet Yellow dog Updater, Modified (yum) som standard pakkeprogram.[395][406][407]
Ellers fulgte følgende programmer med: Firefox 38.0.1, LibreOffice 4.4.3.2, Shotwell 0.22.0, Rhythmbox 3.2.1, Transmission 2.84 og Empathy 3.12.10.[395]
For utviklere var det følgende nyheter i distribusjonen:[28]
Fedora 22 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Desktop.
Fedora 22 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.
Den 26. mai 2015 lanserte Red Hat Fedora 22 for den sekundære arkitekturen 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[408]
Den 2. juni 2015 lanserte Red Hat Fedora 22 i en sekundær versjon for 64-biter PowerPC og POWER.[409]
Den 30. juni 2015 kom Fedora 22 i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release2, little endian, n64 ABI.[263]
Den 6. juni 2015 ble Fedora 22 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).[410]
Utdypende artikkel: Fedora 23
Denne versjonen var uten kodenavn og ble lansert 3. november 2015.[411][412][413]
Alfautgaven ble lansert 11. august 2015,[414][415] og betautgaven ble lansert 22. september 2015.[416][417]
Kundestøtten opphørte 20. desember 2016.[418]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.2.5.[419]
GCC var oppgradert til versjon 5.2,[420] og standardbiblioteket (glibc) til versjon 2.22.0.[420]
Fedora 23 ble levert sammen med systemd 222[421] og Mesa 11.0.3.[422]
Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7),[423] men i tillegg hadde Fedora 23 eksperimentell støtte for Wayland 1.9.[424] Wayland var fortsatt ikke standard.[425]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 23:
FedUp var blitt ombygd og integrert i DNF.[432] De avleggse kryptografiske kommunikasjons-protokollene Secure Sockets Layer versjon 3 og RC4 er avslått som standard.[432]
Det flerspråklige innmatningsprogrammet Intelligent Input Bus (IBus) 1.5.11 fulgte med Fedora 23.[432] Også støtte for Unicode 8.0 var innbakt. Denne oppdateringen av Unicode ble lansert 17. juni 2015, med 41 nye emoji-symboler, støtte for sutton tegnspråk, symbolet for den georgiske valutaen Lari, 5 771 nye kinesiske, koreanske (hanja, hangul) og japanske (kanji) tegn, anatoliske hieroglyfer (luvisk skrift), gammelungarsk skrift, det arameiske hatranalfabetet, støtte for ahomskriften som mellom det 13. og det 18. århundre ble brukt til å nedtegne tai-språket ahom i den nordøstlige indiske delstaten Assam, støtte for arwi (tamilsk skrevet med arabisk), støtte for multani som tidligere ble brukt til å skrive saraiki i multandistriktet i Punjab, 86 nye cherokeetegn, støtte for ikspråket i Uganda, Kulango i Elfenbenskysten og andre afrikanske språk; totalt 7 716 nye tegn. Totalt omfatter Unicode 8.0 129 skriftspråk og 120 737 skrifttegn.[432]
Ellers fulgte følgende programmer med: Nettleseren Firefox 41.0.1, e-post programmet Thunderbird 38.3.0, kontorprogramvaren LibreOffice 5.0.2,[432] og nettskyapplikasjonen Fedora Atomic Host.[432]
For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:
Fedora 23 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Cloud.
Fedora 23 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter P6/i686, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7. Versjonen var oppdatert til å støtte de nye instruksjonene i «Skylake-utgaven» av Intel Core i7. Dette innbefattet 128-biter instruksjonssettet Intel MPX. Det innbefattet også 512-biters instruksjonssettet AVX-512, som benyttes i Intel Xeon Phi «Knights Landing». Intel Xeon Phi er en flerkjerners koprosessor som blant annet benyttes i superdatamaskiner som Tianhe-2.
Den 3. november 2015 ble Fedora 23 lansert for 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[433]
Den 3. november 2015 lanserte Red Hat Fedora 23 for 64-biter PowerPC og POWER.[434] Bare big endian Power5 (og nyere) og little endian POWER8 støttes.
Den 24. november 2015 kom Fedora 23 i en versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release2, little endian, n64 ABI.[435]
Fedora 23 for IBM System z9 (s390x) ble lansert 10. november 2015.[436][437]
Fedora 24 ble lansert 21. juni 2016.[438][439][440][441][442][443][444][445][446][447][448][449]
Alfautgaven ble lansert 29. mars 2016,[450][451] og betautgaven ble lansert 10. mai 2016.[452][453][454][455][456]
Kundestøtten opphørte 8. august 2017.
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.5.7[457]
GCC var oppgradert til versjon 6.1,[458][459] og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.23.0[460]
Standardbiblioteket var blitt oppdelt, slik at brukerne kunne velge å installere kun deler av det på enkelte systemer (versjon 2.23.0 opptok 103 Mb i sin fullversjon).[461] Dessuten ble librtkao fjernet fra glibc. Librtkaio ble innført i juli 2003 i glibc 2.3.2-64. Det sørget for et POSIX sanntids grensesnitt til Linuxkjernens asynkrone IO-støtte (KAIO).[461]
Fedora 24 ble levert sammen med systemd 229[462] og Mesa 11.2.2.[463]
Systemd var blitt oppdelt. Systemd-container (virtuelle maskiner og kontainere) og systemd-udev (udevd og andre maskinvarerelaterte spørsmål) var skilt ut som egne programpakker, for å redusere programvare-avhengigheter.[461] Nytt var det også at systemd daemon-reload ble startet flere ganger i løpet av en RPM-sesjon.[461]
Denne versjonen ble lansert sammen med versjon 7.7 av vindussystemet X (X11R7.7), men i tillegg har Fedora 24 eksperimentell støtte for Wayland 1.10.[463] Wayland var fortsatt ikke standard, på tross av mange signaler om at dette kom til å bli tilfelle.[440][464] Fedora 24 leveres med X.Org Server versjon 1.18.3.[463]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 24:
Det var nå blitt mulig å oppgradere til nyere versjoner av Fedora ved hjelp av GNOME Software.[461] Videre var det blitt mulig å oppgradere direkte fra versjon 23 til versjon 25. LiveUSBCreator, et program for generering av USB-pinner som oppstartsmedium, fikk et mer brukervennlig brukergrensesnitt og var blitt standard.[461] Språkpakkenes installasjon var blitt omstrukturert, slik at språkene til programpakkene (LibreOffice, Thunderbird, Firefox, etc.) automatisk følger språket i Fedora.[461]
Programmet QGnomePlatform gjorde at KDE/Qt-applikasjoner ble såpass sømløst integrert med GNOME som mulig.[469][470] En annen nyhet var QtWebEngine.[471] Dette er en ny internettmaskin i Qt-prosjektet som er basert på nettleseren Chromium, og som erstatter QtWebKit.[461]
Et nytt og bedre applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt for D-Bus til LVM var blitt utviklet. Dette er bedre enn tidligere kommandobaserte verktøy. Grensesnittet ble tatt i bruk av installasjonsprogrammet Anaconda.[461] Videre er ibus-fbterm blitt oppdatert slik at det kan det kan arbeide med Intelligent Input Bus (IBus) 1.5.[461]
Ping, et program som utfører ICMP-kall, er blitt istand til å arbeide med IPv4- og IPv6-adresser, og eliminerer behovet for flere verktøy.[461] Det ble innført et nytt format i RPM-databasen, ved at Red Hat skiftet fra Berkeley DB til RPMs eget format.[461] Programmet Koji ble utvidet for å tillate brukere å generere yum-programlagre med signerte RPM-filer.[461] Dette åpner veien for færre verktøy, verter og tjenester som vedlikeholdes.[461]
Fedora har hatt to verktøy som kalkulerer IP-adresser: ipcalculator for administratorer og ipcalc for skript. I Fedora 23 ble ipcalc oppdatert til å kunne brukes til begge deler. ipcalculator er blitt definert som foreldet i Fedora 24, og bare ipcalc brukes til å gjøre jobben.[461] Autentiseringsprotokollen Kerberos (libkrb5) ble oppdatert for å støtte Fedoras systemomfattende kryptiseringspolitikk.[461]
Den åpne kontaineren Kubernetes sørger for lagring i Pods via volumer. Volumer støtter flere underliggende protokoller. Native GlusterFS og Ceph-klienter blir tilføyd Fedora Amotic Host for å støtte disse volumtyper.[461] Programmet sen gjorde det mulig å styre kontainere og images interaktivt, direkte fra kommandolinjen.[461]
Det ble tilføyd en utviklingsmodus i oppstartsmenyen til nettskyapplikasjonen Fedora Atomic Host. Dette gjør det mulig for brukere å foreta en oppstart uten å sette opp en initialisering av nettskyen.[461] Etter å logget inn på kjørende instanser av nettskyen, vil brukeren få detaljer om ventende oppdateringer (deriblant sikkerhetsoppdateringer) i form av MOTD (message of the day).[461] OpenShift Origin Architecture v3, en åpen plattform for nettskytjenester, ble aktivert til å kunne brukes av Fedora.[461]
Andre nyheter var NetworkManager 1.2,[461] fotoredigeringsprogrammet Darktable 2.0.3,[461] Livemedia Creator,[461] webapplikasjonen The Product Definition Center (PDC) som inneholder metadata om programmer,[461] settemaskinprogrammet TeX Live 2015.[461] og støtte for BBCs ARM-baserte innebygde systemer Micro Bit. Brukere av Fedora vil kunne utvikle kode, og legge den nye koden inn i deres Micro Bit systemer.[461]
For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:
Fedora 24 kom i tre spesialiserte avarter: Workstation, Server og Cloud, i tillegg til et eget Astronomy Spin, med verktøy for både amatører og profesjonelle astronomer.
Fedora 24 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter x86, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.
Den 11. mai 2016 ble betautgaven av Fedora 24 lansert for 64-biter ARM-prosessoren Aarch64.[472]
Den 21. juni 2016 ble Fedora 24 lansert for IBM System z9 (s390x).[473]
Denne versjonen ble lansert 22. november 2016.[474][475][476][477][478]
Alfautgaven ble lansert 30. august 2016,[474][479][480][481][482][483][484] og betautgaven ble lansert 11. oktober 2016.[474][485][486][487][488][489]
Kundestøtten opphørte 12. desember 2017.
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.8.10.
GCC var oppgradert til versjon 6.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.24.0.
Fedora 25 ble levert sammen med systemd versjon 231, og Mesa 13.0.1.
Wayland ble oppgradert fra versjon 1.10 til 1.12. Wayland ble endelig standard,[29][30][490] mens vindussystemet X beholdes for de applikasjoner som fortsatt mangler støtte for Wayland.
Følgende skrivebordsmiljøer følger med Fedora 25:
Det var følgende nyheter i versjon 25:[492]
slogin, som er en symbolsk link til SSH, ble fjernet. Det samme gjelder sshd-keygen, som har vært et Fedora-spesifikt init-skript.For utviklere var det blant annet følgende nyheter i distribusjonen:
Fedora 25 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter x86, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.
Denne versjonen ble lansert 11. juli 2017.[495][496][497][498][499][500]
Alfautgaven ble lansert 4. april 2017,[501][502][503][504] og betautgaven ble lansert 13. juni 2017.[495][505][506][507][508]
Kundestøtten opphørte 1. juni 2018.
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.11.8.
GCC var oppgradert til versjon 7.1, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.25.0.
Fedora 26 ble levert sammen med systemd versjon 233, og Mesa 17.1.3.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 26:
Det var følgende nyheter i Fedora 26:[510]
.pc-filer og et stabilt ABI/API-bibliotek for integrering med applikasjoner[513]redhat-rpm-config (flagget -mtune=atom for Intel Atom mikroprosessorer fjernet; tilføyelse av -Werror=implicit-function-declaration og -Werror=implicit-int på x86-64)team-slave, bond-slave og bridge-slave erstattes av det virtuelle grensesnittet master[521]Fedora 26 kom i tre utgaver for henholdsvis 32-biter x86, 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.
Denne versjonen ble lansert 14. november 2017.[522][523][524][525][526][527]
Dette ble den første versjonen som var uten en alfautgave.[528][529][530] I stedet ble Fedora Rawhide oppdatert daglig.[528][529][530] Betautgaven ble lansert 3. oktober 2017.[531][532][533][534]
Kundestøtten opphørte 27. november 2018.[535]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.13.9.
GCC var oppgradert til versjon 7.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.26.0.
Fedora 27 ble levert sammen med systemd versjon 234, og Mesa 17.2.2.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 27:
Det var følgende nyheter i Fedora 27:[537]
/etc/profile.d/256term.sh og /etc/profile.d/256term.csh installeres ikke. Fedora installerer enkelte skript som utføres hver gang et Unix-skall startes. Disse skriptene utfører heuristiske algoritmer som definerer variabelen $TERM i henhold til den gjeldende terminal-emulator. Elimineringen av de to skriptene gjorde initialiseringen enklere og mer forutsigbardm-crypt kunne blottlegge chifferteksten på SSD. Dette gjaldt LUKS1 metadata som var formatert med verktøyene libcryptsetup og cryptsetup. Optimaliseringer av kjernen kunne korrumpere enkelte TrueCrypt konfigurasjoner som benyttet skjulte volumerlibcurl som brukes til TLS og kryptografi benyttet OpenSSL fra versjon 27, mens det tidligere benyttet biblioteket NSS (Network Security Services)%{_libdir}/erlang/lib, selv om de fleste av dem er Noarch-pakker. Erlang ble modifisert til å søke i katalogen %{_datadir}/erlang/lib, i tillegg til %{_libdir}/erlang/li når det søkes etter avhengighetersudo pip3 ble igjen trygg å brukeFedora 27 kom i to utgaver for henholdsvis 64-biter x86 og 32-biter ARM-prosessoren ARM7.
Støtten opphørte for 32-biter sjette generasjon x86 eller i686 (Intel Pentium Pro, Intel Pentium II, Intel Pentium III, AMD K6, AMD K6-2, AMD K6-III, Cyrix 6x86, Cyrix 6x86MX, Cyrix MII, Cyrix III) og syvende generasjon x86 eller i786 (Intel Pentium 4, AMD Athlon, AMD Athlon XP, AMD Athlon MP).
Denne versjonen ble lansert den 1. mai 2018.[538][539][540][541][542][543]
Betautgaven ble lansert 3. april 2018.[544]
Kundestøtten opphørte 28. mai 2019.[545]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.16.3.
GCC var oppgradert til versjon 8.1, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.27.0.
Fedora 28 ble levert sammen med systemd versjon 238, og Mesa 18.0.1.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 28:
Det var følgende nyheter i Fedora 28:[547]
nobody:nobody ble navn på kjerneoverflyt UID:GID, og erstattet det gamle nfsnobody og nobody:nobody med tallene 99:99libcrypt erstattet med libxcryptldconfig-skriptFedora 28 kom i tre utgaver for henholdsvis 64-biter x86, 32-biter ARM7 og 64-biter ARM AArch64 (serverversjon).
Denne versjonen ble lansert den 30. oktober 2018.[548][549][550][551] Betautgaven ble lansert den 25. september 2018.[552][553]
Kundestøtten opphørte 26. november 2019.[554]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 4.18.16.
GCC var oppgradert til versjon 8.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.28.0.
Fedora 29 ble levert sammen med systemd versjon 239, og Mesa 18.2.2.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 29:
Det var følgende nyheter i Fedora 29:[556]
/usr/lib/os-release for å identifisere ulike avarter av Fedora (spins)/usr/bin/python fra Python2-pakken til en separat pakke kalt python-unversioned-command.Fedora 29 kom i tre utgaver for henholdsvis 64-biter x86, 32-biter ARM7 og 64-biter ARM AArch64.
I versjon 29 opphørte støtten for IBM POWER5, IBM POWER6, IBM POWER 7 og PowerPC A2 (en klone av IBM POWER7).[557] Støtten fortsetter for IBM POWER8 og IBM POWER9. Dette var også et opphør av støtten for big endian ppc64le, mens Fedora fortsatt støtter little endian ppc64.[558]
Denne versjonen ble lansert 30. april 2019.[559][560][561][562][563][564][565] Betautgaven ble lansert 2. april 2019.[566][567][568][569][570][571]
Kundestøtten opphørte 26. mai 2020.[572]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 5.0.9. GCC var oppgradert til versjon 9.1, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.29.0. Fedora 30 ble levert sammen med systemd versjon 241, og Mesa 19.0.2.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 30, herav to nye:
Det var flere nyheter:[574]
libcrypt, og dumping av libcrypt.so til libcrypt.so.2Group: Tag fra alle programvarepakkerglibc-minimal-langpack tilføres @Buildsystem og erstatter glibc-all-langpacks. Programmer som behøver flere lokale variabler enn C/C.UTF-8/POSIX må eksplisitt defineres i BuildRequires--as-needed settes på systemvide LDFLAGS/etc/sysconfig/nfs ble erstattet med /etc/nfs.conf for konfigurering av NFS-daemoner/usr/lib/rpm/redhat/brp-mangle-shebangs ble endret til å forårsake en byggefeil når det oppdager tvetydige shebang i Python%{build_cflags} til %{extension_cflags}, fra %{build_cxxflags} til %{extension_cxxflags} og fra %{build_ldflags} til %{extension_ldflags}. Slik unngås Fedora-spesifikke flagg i Python-utvidelser fra brukere utenfor RPM-miljøetFedora 30 kom i tre utgaver for henholdsvis 64-biter x86, 32-biter ARM7 og 64-biter ARM AArch64.
_with_default_desktop_and_applications.png)
_on_Fedora_31_(2019-10).png)
Denne versjonen ble lansert 29. oktober 2019.[575][576][577][578][579][580] Betautgaven ble lansert 17. september 2019.[581][582][583][584]
Kundestøtten opphørte 24. november 2020.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.3.7. GCC var oppgradert til versjon 9.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.30.0.[51] Fedora 31 ble levert sammen med systemd versjon 243, og Mesa 19.2.0.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 31:
Det var flere nyheter:[51]
Denne versjonen ble lansert 28. april 2020.[587] Betautgaven ble lansert 17. mars 2020.[588]
Kundestøtten opphørte 25. mai 2021.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.6.6. GCC var oppgradert til versjon 10.1, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) var oppgradert til versjon 2.31.0. Fedora 32 ble levert sammen med systemd versjon 245, og Mesa 20.0.4.[589]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 32:
Det var flere nyheter:[589]
Denne versjonen ble lansert 20. oktober 2020.[591] Betautgaven ble lansert den 29. september 2020.[592][593][594][595]
Kundestøtten opphørte 30. november 2021.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.8.15. GCC ble oppgradert til versjon 10.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.32.0. Fedora 33 ble levert sammen med systemd versjon 246, og Mesa 20.2.0.[596]
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 33:
Det var flere nyheter:[596]
Denne versjonen ble lansert 27. april 2021.[598] Betautgaven ble lansert 23. mars 2021.[599]
Kundestøtten opphørte 7. juni 2022.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.11.12. GCC ble oppgradert til versjon 11.1, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.33.0. Fedora 34 ble levert sammen med systemd versjon 248, og Mesa 21.0.2.
Følgende skrivebordsmiljøer fulgte med Fedora 34:
Denne versjonen hadde flere nyheter:[601]
_About_3840px*2160px_Zoom4.png)
Denne versjonen ble lansert 2. november 2021.[602] Betautgaven ble lansert 28. september 2021.[603]
Kundestøtten opphørte 13. desember 2022.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.14.10. GCC ble oppgradert til versjon 11.2, og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.34.0. Fedora 35 ble levert sammen med systemd versjon 249, og Mesa 21.2.3.
Denne versjonen ble lansert 10. mai 2022.[604] Betautgaven ble lansert 14. mars 2022.[605]
Kundestøtten opphørte 16. mai 2023.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 5.17.5. GCC ble oppgradert til versjon 12.1 og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.35.0. Fedora 36 ble levert sammen med systemd versjon 250, og Mesa 22.0.3.
Denne versjonen ble lansert 15. november 2022.[606] Betautgaven ble lansert 13. september 2022.[607][608][609]
Kundestøtten opphørte 5. desember 2023.[585]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 6.0.7. GCC ble oppgradert til versjon 12.2 og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.36.0. Fedora 37 ble levert sammen med systemd versjon 251, og Mesa 22.2.2.
Blant nyhetene var at støtten for datamaskinarkitekturen 32-biter ARMv7 (arm32 eller armhfp) opphørte.
Denne versjonen ble lansert 18. april 2023,[610] mens betautgaven ble lansert 14. mars 2024.[611]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 6.2.9. GCC ble oppgradert til versjon 13.1 og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.38.0. Fedora 38 ble levert sammen med systemd versjon 253, og Mesa 23.0.1.
Denne versjonen ble lansert 7. november 2023.[612] Betautgaven ble lansert 19. september 2023.[613]
Linuxkjernen ble oppgradert til versjon 6.5.6. GCC ble oppgradert til versjon 13.1 og standardbiblioteket GNU C Library (gclib) ble oppgradert til versjon 2.38.0. Fedora 39 ble levert sammen med systemd versjon 254, og Mesa 23.2.1.
Denne versjonen ble lansert 23. april 2024.[614] Betautgaven ble lansert 26. mars 2024.[615]
Nedenfor vises et utvalg av populære systemverktøy og applikasjoner som har fulgt med ulike versjoner av Fedora.
| Farge | Mening |
|---|---|
| Rød | Gammel versjon; ikke støttet lenger |
| Gul | Gammel versjon; fortsatt støttet |
| Grønn | Gjeldende versjon |
| Blå | Fremtidig versjon |
| Nr. | Systemd | GRUB | Bash | BIND | CUPS | DHCP | ALSA | e2fsprogs | Mesa | Python | Perl | OpenSSL |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 0.93 | 2.05b | 9.2.2-P3 | 1.1.19 | 3.0pl2 | 1.34 | 2.2.3 | 5.8.1 | 0.9.7a | |||
| 2 | 0.94 | 2.05b | 9.2.3 | 1.1.20 | 3.0.1rc12 | 1.0.3a | 1.35 | 2.3.3 | 5.8.3 | 0.9.7a | ||
| 3 | 0.95 | 3.0 | 9.2.4 | 1.1.22 | 3.0.1 | 1.0.6 | 1.35 | 2.3.4 | 5.8.5 | 0.9.7a | ||
| 4 | 0.95 | 3.0 | 9.3.1 | 1.1.23 | 3.0.2 | 1.0.9rc4 | 1.37 | 2.4.1 | 5.8.6 | 0.9.7f | ||
| 5 | 0.97 | 3.1 | 9.3.2 | 1.1.23 | 3.0.3 | 1.0.11rc2 | 1.38 | 6.4.2 | 2.4.2 | 5.8.8 | 0.9.8a | |
| 6 | 0.97 | 3.1 | 9.3.2 | 1.2.4 | 3.0.4 | 1.0.12 | 1.39 | 6.5.1 | 2.4.3 | 5.8.8 | 0.9.8b | |
| 7 | 0.97 | 3.2 | 9.4.0 | 1.2.10 | 3.0.5 | 1.0.14rc3 | 1.39 | 6.5.2 | 2.5 | 5.8.8 | 0.9.8b | |
| 8 | 0.97 | 3.2 | 9.5.0a6 | 1.3.3 | 3.0.6 | 1.0.15 | 1.40.2 | 7.0.1 | 2.5.1 | 5.8.8 | 0.9.8b | |
| 9 | 0.97 | 3.2 | 9.5.0b2 | 1.3.7 | 4.0.0 | 1.0.16 | 1.40.8 | 7.1 | 2.5.1 | 5.10.0 | 0.9.8g | |
| 10 | 0.97 | 3.2 | 9.5.1b2 | 1.3.9 | 4.0.0 | 1.0.18 | 1.41.3 | 7.2 | 2.5.2 | 5.10.0 | 0.9.8g | |
| 11 | 0.97 | 4.0 | 9.6.1b1 | 1.4.0b2 | 4.1.0 | 1.0.20 | 1.41.4 | 7.5 | 2.6 | 5.10.0 | 0.9.8k | |
| 12 | 0.97 | 4.0 | 9.6.1-P1 | 1.4.1 | 4.1.0p1 | 1.0.21 | 1.41.9 | 7.6 | 2.6.2 | 5.10.0 | 1.0.0b3 | |
| 13 | 0.97 | 4.1 | 9.7.0-P1 | 1.4.3 | 4.1.1 | 1.0.23 | 1.41.10 | 7.8.1 | 2.6.4 | 5.10.1 | 1.0.0 | |
| 14 | 10 | 0.97 | 4.1 | 9.7.2-P2 | 1.4.4 | 4.2.0 | 1.0.23 | 1.41.12 | 7.9 | 2.7 | 5.12.2 | 1.0.0a |
| 15 | 26 | 0.97 | 4.2 | 9.8.0-P1 | 1.4.6 | 4.2.1-P1 | 1.0.24 | 1.41.14 | 7.11 | 2.7.1 | 5.12.3 | 1.0.0d |
| 16 | 36 | 1.99 | 4.2 | 9.8.1 | 1.5.0 | 4.2.3 | 1.0.24 | 1.41.14 | 7.11 | 2.7.2 | 5.14.1 | 1.0.0e |
| 17 | 44 | 2.0b4 | 4.2 | 9.9.0 | 1.5.2 | 4.2.4rc1 | 1.0.25 | 1.42 | 8.0.2 | 2.7.3 | 5.14.2 | 1.0.0i |
| 18 | 195 | 2.00 | 4.2 | 9.9.2-P1 | 1.5.4 | 4.2.4-P2 | 1.0.26 | 1.42.5 | 9.0.1 | 2.7.3 | 5.16.2 | 1.0.1c |
| 19 | 204 | 2.00 | 4.2 | 9.9.3-15.P2 | 1.6.2 | 4.2.5 | 1.0.27.1 | 1.42.7 | 9.2 | 2.7.5 | 5.16.3 | 1.0.1e |
| 20 | 208 | 2.00 | 4.2 | 9.9.4-18.P2 | 1.7.0 | 4.2.5 | 1.0.27.2 | 1.42.8 | 9.2.3 | 2.7.5 | 5.18.1 | 1.0.1e |
| 21 | 216 | 2.02beta | 4.3 | 9.9.6 | 1.7.5 | 4.3.1 | 1.0.28 | 1.42.11 | 10.3.3 | 2.7.8 | 5.18.4 | 1.0.1j |
| 22 | 219 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.2-5.P4 | 2.0.2beta | 4.3.2 | 1.0.29 | 1.42.12 | 10.5.4 | 2.7.9 | 5.20.2 | 1.0.1k |
| 23 | 222 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.3 | 2.1.2 | 4.3.3 | 1.0.29 | 1.42.13 | 11.0.3 | 3.4.3 | 5.22.0 | 1.0.2 |
| 24 | 229 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.4-P1 | 2.1.3 | 4.3.4 | 1.1.1 | 1.42.13 | 11.2.1 | 3.5.1 | 5.22.2 | 1.0.2h |
| 25 | 231 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.4-P3 | 2.2.0 | 4.3.5 | 1.1.1 | 1.42.13 | 12.0.3 | 3.5.2 | 5.24.0 | 1.0.2j |
| 26 | 233 | 2.02 | 4.4 | 9.11.1 | 2.2.2 | 4.3.5 | 1.1.4.1 | 1.43.4 | 17.1.3 | 3.6.1 2.7.13 1) |
5.24.1 | 1.1.0f |
| 27 | 234 | 2.02 | 4.4.12 | 9.11.1 | 2.2.4 | 4.3.6 | 1.1.4.1 | 1.43.5 | 17.2.2 | 3.6.3 2.7.13 1) |
5.26.1 | 1.1.0f |
| 28 | 238 | 2.02 | 4.4.18 | 9.11.3 | 2.2.6 | 4.3.6 | 1.1.6 | 1.43.8 | 18.0.1 | 3.6.5 2.7.14 1) |
5.26.1 | 1.1.0h |
| 29 | 239 | 2.02 | 4.4.18 | 9.11.4 | 2.2.8 | 4.3.6 | 1.1.6 | 1.44.3 | 18.2.2 | 3.7.1 | 5.28.0 | 1.1.1 |
| 30 | 241 | 2.02 | 5.0 | 9.14.1 | 2.2.11 | 4.3.6 | 1.1.8 | 1.44.6 | 19.0.2 | 3.7.3 | 5.28.1 | 1.1.1b |
| 31 | 243 | 2.02 | 5.0 | 9.15.5 | 2.2.12 | 4.4.1 | 1.1.9 | 1.45.3 | 19.2.0 | 3.7.4 | 5.30.0 | 1.1.1d |
| 32 | 245 | 2.04 | 5.0 | 9.16.2 | 2.3.1 | 4.4.2 | 1.2.2 | 1.45.3 | 20.0.4 | 3.8.2 | 5.30.2 | 1.1.1d |
| 33 | 246 | 2.04 | 5.0 | 9.11.23 | 2.3.3 | 4.4.2 | 1.2.4 | 1.45.6 | 20.2.0 | 3.9.0 | 5.32.0 | 1.1.1g |
| 34 | 248 | 2.06rc1 | 5.1 | 9.16.21 | 2.3.3 | 4.4.2 | 1.2.4 | 1.45.6 | 21.0.2 | 3.9.2 | 5.32.1 | 1.1.1k |
| 35 | 249 | 2.06 | 5.1.8 | 9.16.22 | 2.3.3 | 4.4.2 | 1.2.5.4 | 1.46.3 | 21.2.3 | 3.10.0 | 5.34.0 | 1.1.1l |
| 36 | 250 | 2.06 | 5.1.16 | 9.16.28 | 2.3.3 | 4.4.3 | 1.2.6.1 | 1.46.5 | 22.0.3 | 3.10.4 | 5.34.1 | 3.0.2f |
| 37 | 251 | 2.06 | 5.1.16 | 9.18.0 | 2.4.2 | 4.4.3-P1 | 1.2.7.2 | 1.46.5 | 22.2.2 | 3.11.0 | 5.36.0 | 3.0.7 |
| 38 | 253 | 2.06 | 5.2.15 | 9.18.13 | 2.4.2 | 4.4.3-P1 | 1.2.7.2 | 1.46.5 | 23.0.1 | 3.11.3 | 5.36.0 | 3.0.8 |
| 39 | 254 | 2.06 | 5.2.15 | 9.18.19 | 2.4.7 | 4.4.3-P1 | 1.2.10 | 1.47.0 | 23.2.1 | 3.12.0 | 5.38.0 | 3.1.1 |
| 40 | 255 | 2.06 | 5.2.26 | 9.19.24 | 2.4.7 | 4.4.3-P1 | 1.2.11 | 1.47.0 | 24.0.5 | 3.12.3 | 5.38.2 | 3.2.1 |
| 41 | 256 | 2.12 | 5.2.37 | 9.20.3 | 2.4.11 | 4.4.3-P1 | 1.2.12 | 1.47.1 | 24.2.4 | 3.13.0 | 5.40.0 | 3.2.2 |
| 42 |
| Nr. | FreeType | GIMP | Httpd | Openbox | Ratpoison | PHP | Postfix | Vim | VLC | X.Org Server | NetworkManager |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2.1.4 | 1.2.5 | 2.0.47 | 3.1.1 | 1.2.0 | 4.3.3 | 2.0.11 | 6.2 | 0.7.0 | ||
| 2 | 2.1.7 | 2.0.1 | 2.0.49 | 3.1.1 | 1.2.0 | 4.3.4 | 2.0.18 | 6.2 | 0.7.1 | ||
| 3 | 2.1.9 | 2.0.5 | 2.0.52 | 3.2 | 1.3.0 | 4.3.9 | 2.1.5 | 6.3 | 0.8.1 | ||
| 4 | 2.1.9 | 2.2.7 | 2.0.54 | 3.3.1 | 1.4.0b4 | 5.0.4 | 2.2.2 | 6.3 | 0.8.5 | ||
| 5 | 2.1.10 | 2.2.10 | 2.2.0 | 3.3.1 | 1.4.0b4 | 5.1.2 | 2.2.8 | 6.4 | 0.8.5 | 1.0.1 | |
| 6 | 2.2.1 | 2.2.13 | 2.2.3 | 3.3.1 | 1.4.0 | 5.1.6 | 2.3.3 | 7.0 | 0.8.6.1 | 1.1.1 | |
| 7 | 2.3.4 | 2.2.14 | 2.2.4 | 3.4.4 | 1.4.1 | 5.2.2 | 2.3.6 | 7.0 | 0.8.6c | 1.3.0.0 | |
| 8 | 2.3.5 | 2.4.0rc3 | 2.2.6 | 3.4.4 | 1.4.2 | 5.2.4 | 2.4.5 | 7.1 | 0.8.6e | 1.3.0.0 | 0.6.5 |
| 9 | 2.3.5 | 2.4.5 | 2.2.8 | 3.4.6.1 | 1.4.3 | 5.2.5 | 2.5.1 | 7.1 | 0.9.5.1 | 1.4.99.901 | 0.6.6 |
| 10 | 2.3.7 | 2.6.2 | 2.2.10 | 3.4.7.2 | 1.4.3 | 5.2.6 | 2.5.5 | 7.2 | 0.9.6 | 1.5.3 | 0.7.0 |
| 11 | 2.3.9 | 2.6.6 | 2.2.11 | 3.4.7.2 | 1.4.5 | 5.2.9 | 2.5.6 | 7.2 | 1.0.0.0.0.11 | 1.6.1.901 | 0.7.1 |
| 12 | 2.3.9 | 2.6.7 | 2.2.13 | 3.4.7.2 | 1.4.5 | 5.3.0 | 2.6.5 | 7.2 | 1.0.2 | 1.7.1 | 0.7.996 |
| 13 | 2.3.11 | 2.6.8 | 2.2.15 | 3.4.11.2 | 1.4.5 | 5.3.1 | 2.7.0 | 7.2 | 1.0.6 | 1.8.0 | 0.8.1 |
| 14 | 2.4.2 | 2.6.11 | 2.2.16 | 3.4.11.2 | 1.4.5 | 5.3.3 | 2.7.6 | 7.2 | 1.1.9 | 1.9.0 | 0.8.1 |
| 15 | 2.4.4 | 2.6.11 | 2.2.17 | 3.4.11.2 | 1.4.5 | 5.3.6 | 2.8.7 | 7.3 | 1.1.13.3 | 1.10.1 | 0.8.999 |
| 16 | 2.4.6 | 2.6.11 | 2.2.21 | 3.5.0 | 1.4.5 | 5.3.8 | 2.8.7 | 7.3 | 2.0.0 | 1.11.1 | 0.9.1.90 |
| 17 | 2.4.8 | 2.8.0rc1 | 2.2.22 | 3.5.0 | 1.4.5 | 5.4.1 | 2.9.6.2 | 7.3 | 2.0.4.5 | 1.12.0 | 0.9.4 |
| 18 | 2.4.10 | 2.8.2 | 2.4.3 | 3.5.0 | 1.4.5 | 5.4.9 | 2.9.6.3 | 7.3 | 2.0.5.1 | 1.13.0 | 0.9.7 |
| 19 | 2.4.11 | 2.8.4 | 2.4.4 | 3.5.0 | 1.4.6 | 5.5.0 | 2.10.3.1 | 7.3 | 2.0.10.1 | 1.14.1 | 0.9.8.2 |
| 20 | 2.5.0 | 2.8.8 | 2.4.6 | 3.5.2 | 1.4.6 | 5.5.6 | 2.10.5 | 7.4 | 2.1.2.1 | 1.14.4 | 0.9.9.0 |
| 21 | 2.5.3 | 2.8.14 | 2.4.10 | 3.5.2 | 1.4.8 | 5.6.2 | 2.11.3 | 7.4 | 2.1.4.5 | 1.16.1 | 0.9.10.0 |
| 22 | 2.5.5 | 2.8.14 | 2.4.12 | 3.6.1 | 1.4.8 | 5.6.9 | 3.0.2 | 7.4 | 2.2.1.6 | 1.17.1 | 1.0.2 |
| 23 | 2.6.0 | 2.8.14 | 2.4.16 | 3.6.1 | 1.4.8 | 5.6.15 | 3.0.4 | 7.4 | 2.2.2.0.1 | 1.18.0 | 1.0.6 |
| 24 | 2.6.3 | 2.8.16 | 2.4.18 | 3.6.1 | 1.4.8 | 5.6.19 | 3.0.4 | 7.4 | 2.2.4 | 1.18.3 | 1.2.2 |
| 25 | 2.6.5 | 2.8.18 | 2.4.23 | 3.6.1 | 1.4.8 | 7.0.13 | 3.1.3 | 7.4 | 2.2.4 | 1.19.0 | 1.4.2 |
| 26 | 2.7.1 | 2.8.22 | 2.4.25 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.1.6 | 3.2.2 | 8.0 | 2.2.6 | 1.19.3 | 1.8.0 |
| 27 | 2.8.0 | 2.8.22 | 2.4.28 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.1.11 | 3.2.4 | 8.0 | 2.2.6 | 1.19.5 | 1.8.0 |
| 28 | 2.8.0 | 2.10.0 | 2.4.33 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.2.5 | 3.3.1 | 8.0 | 3.0.2 | 1.19.6 | 1.10.4 |
| 29 | 2.9.1 | 2.10.6 | 2.4.34 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.3.0rc4 | 3.3.1 | 8.1 | 3.0.4 | 1.20.1 | 1.14 |
| 30 | 2.9.1 | 2.10.10 | 2.4.39 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.3.5rc1 | 3.4.4 | 8.1 | 3.0.6 | 1.20.4 | 1.16.0 |
| 31 | 2.10.0 | 2.10.14 | 2.4.41 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.3.11 | 3.4.7 | 8.1 | 3.0.8 | 1.20.5 | 1.16.0 |
| 32 | 2.10.1 | 2.10.18 | 2.4.43 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.4.5 | 3.5.1 | 8.2 | 3.0.10 | 1.20.8 | 1.22.6 |
| 33 | 2.10.2 | 2.10.22 | 2.4.46 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.4.11 | 3.5.7 | 8.2 | 3.0.11.1 | 1.20.9 | 1.22.6 |
| 34 | 2.10.4 | 2.10.24 | 2.4.46 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.0.5rc1 | 3.5.10 | 8.2 | 3.0.12.1 | 1.20.11 | 1.30.4 |
| 35 | 2.11.0 | 2.10.28 | 2.4.51 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.0.11 | 3.6.2 | 8.2 | 3.0.16 | 1.20.11 | 1.32.12 |
| 36 | 2.11.1 | 2.10.30 | 2.4.53 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.1.5 | 3.7.2 | 8.2 | 3.0.17.4 | 1.20.14 | 1.36.0 |
| 37 | 2.12.1 | 2.10.32 | 2.4.54 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.1.12 | 3.7.3 | 9.0 | 3.0.17.4 | 1.20.14 | 1.40.2 |
| 38 | 2.13.0 | 2.10.34 | 2.4.56 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.2.5 | 3.8.0 | 9.0 | 3.0.18 | 1.20.14 | 1.42.4 |
| 39 | 2.13.1 | 2.10.36 | 2.4.57 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.2.12 | 3.8.3 | 9.0 | 3.0.20 | 1.20.14 | 1.44.2 |
| 40 | 2.13.2 | 2.10.36 | 2.4.58 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.3.6 | 3.8.6 | 9.1 | 3.0.20 | 1.20.14 | 1.46.0 |
| 41 | 2.13.3 | 2.99.19 | 2.4.62 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.3.13 | 3.9.0 | 9.1 | 3.0.21 | 1.20.14 | 1.50.0 |
| 42 |
| Nr. | OpenSSH | OpenJDK | Samba | postgreSQL | MySQL | MariaDB | Thunderbird | Firefox | Openoffice.org | LibreOffice |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 3.6.1p2 | 3.0.0 | 7.3.4 | 3.23.58 | 1.1.0 2) | |||||
| 2 | 3.6.1p2 | 3.0.3 | 7.4.2 | 3.23.58 | 1.1.1 2) 3) | |||||
| 3 | 3.9p1 | 3.0.8p1 | 7.4.6 | 3.23.58 | 0.8 | 0.10.1 | 1.1.2 2) 3) | |||
| 4 | 4.0p1 | 3.0.14a | 8.0.3 | 4.1.11 | 1.0.2 | 1.0.4 | 1.9.104 | |||
| 5 | 4.3p2 | 3.0.21b | 8.1.3 | 5.0.18 | 1.5 | 1.5.0.1 | 2.0.2 | |||
| 6 | 4.3p2 | 3.0.23c | 8.1.4 | 5.0.22 | 1.5.0.7 | 1.5.0.7 | 2.0.4 | |||
| 7 | 4.5p1 | 3.0.25 | 8.2.3 | 5.0.37 | 2.0.0.9 | 2.0.0.3 | 2.2.0 | |||
| 8 | 4.7p1 | 3.0.26a | 8.2.5 | 5.0.45 | 2.0.0.11 | 2.0.0.8 | 2.3.0 | |||
| 9 | 5.0p1 | 6b09 | 3.2.0pre3 | 8.3.1 | 5.0.51a | 2.0.0.14 | 3.0b5 | 2.4.0 | ||
| 10 | 5.1p1 | 6b12 | 3.2.4 | 8.3.4 | 5.0.67 | 2.0.0.17 | 3.0.4 | 3.0.0 | ||
| 11 | 5.2p1 | 6b14 | 3.3.2 | 8.3.7 | 5.1.32 | 3.0b2 | 3.54 | 3.1.0 | ||
| 12 | 5.2p1 | 6b16 | 3.4.2 | 8.4.1 | 5.1.39 | 3.0b4 | 3.5.4 | 3.1.1 | ||
| 13 | 5.4p1 | 6b17 | 3.5.2 | 8.4.3 | 5.1.45 | 3.0.4 | 3.6.3 | 3.2.0 | ||
| 14 | 5.5p1 | 1.6.0 | 3.5.5 | 8.4.5 | 5.1.51 | 3.1.4 | 3.6.10 | 3.3.0 | ||
| 15 | 5.6p1 | 1.6.0 | 3.5.8 | 9.0.4 | 5.5.10 | 3.1.10 | 4.0.1 | 3.3.2 | ||
| 16 | 5.8p2 | 1.6.0 | 3.6.0 | 9.1.1 | 5.5.14 | 7.0.1 | 7.0.1 | 3.4.3 | ||
| 17 | 5.9p1 | 1.7.0 | 3.6.5 | 9.1.3 | 5.5.23 | 12.0.1 | 12.0 | 3.5.2 3) | ||
| 18 | 6.1p1 | 1.7.0 | 4.0.0 | 9.2.1 | 5.5.28 | 17.0.1 | 17.0.1 | 3.6.3 3) 4) | ||
| 19 | 6.2p2 | 1.7.0 | 4.0.6 | 9.2.4 | 5.5.31 | 17.0.6 | 21.0 | 4.1.0b2 3) 4) | ||
| 20 | 6.3p1 | 1.7.0 | 4.1.1 | 9.3.1 | 5.5.33a | 24.1.0 | 25.0 | 4.1.3 3) 4) | ||
| 21 | 6.6.1p1 | 8u25 | 4.1.12 | 9.3.5 | 10.0.14 | 31.7.0 | 33.1 | 4.3.2 | ||
| 22 | 6.8p1 | 8u45 | 4.2.1 | 9.4.2 | 10.0.20 | 38.1.0 | 38.0.1 | 4.4.3 | ||
| 23 | 7.1p1 | 8u60 | 4.3.1 | 9.4.5 | 10.1.8 | 38.3.0 | 41.0.1 | 5.0.2 | ||
| 24 | 7.1p2 | 8u91 | 4.4.3 | 9.5.3 | 10.1.14 | 38.6.0 | 47.0 | 5.1.3 | ||
| 25 | 7.3p1 | 8u111 | 4.5.0 | 9.6.1 | 10.1.19 | 45.4.0 | 49.0 | 5.2.3 | ||
| 26 | 7.5p1 | 8u131 | 4.6.5 | 9.6.3 | 10.2.6 | 52.2.1 | 54.0 | 5.3.4 | ||
| 27 | 7.5p1 | 8u144 | 4.7.0 | 10.1.0 | 10.2.9 | 52.4.0 | 57.0 | 5.4.3 | ||
| 28 | 7.7.p1 | 8u162 | 4.7.0 | 10.3 | 10.2.14 | 52.7.0 | 59.0.3 | 6.0.3 | ||
| 29 | 7.8p1 | 11.0 | 4.9.1 | 11.0 | 10.3.10 | 60.2.1 | 62.0.3 | 6.1.1 | ||
| 30 | 7.9p1 | 8u201 | 4.10.2 | 11.2 | 10.3.12 | 60.6.1 | 66.0.2 | 6.2.2 | ||
| 31 | 8.0p1 | 8u222 | 4.11.0 | 11.5 | 10.3.17 | 68.1.0 | 69.0.1 | 6.3.2 | ||
| 32 | 8.2p1 | 8u242 | 4.12.1 | 12.2 | 10.4.12 | 68.7.0 | 75.0 | 6.4.2 | ||
| 33 | 8.4p1 | 11.0.9 | 4.13.0 | 12.4 | 10.4.14 | 78.3.3 | 81.0.1 | 7.0.2 | ||
| 34 | 8.5p1 | 11.0.10.0.9 | 4.14.2 | 13.2 | 10.6.0 | 78.8.1 | 87.0 | 7.1.2 | ||
| 35 | 8.7p1 | 11.0.12.0.7 | 4.15.0 | 14.0 | 10.6.4 | 91.2.1 | 93.0 | 7.2.2 | ||
| 36 | 9.0p1 | 18.0.1 | 4.16.0 | 14.2 | 10.7.3 | 91.9.0 | 100.0 | 7.3.3 | ||
| 37 | 9.0p1 | 19.0.1 | 4.17.2 | 15.1 | 10.9.4 | 102.4.2 | 106.05 | 7.4.2 | ||
| 38 | 9.3p1 | 20.0.0 | 4.18.1 | 15.2 | 10.11.2 | 112.10.0 | 112.0.1 | 7.5.2 | ||
| 39 | 9.5p1 | 21.0.1 | 4.19.0 | 16.0 | 11.0.3 | 115.4.1 | 119.0 | 7.6.2 | ||
| 40 | 9.6p1 | 21.0.2.0.13 | 4.20.0 | 16.1 | 11.2.3 | 115.8.0 | 124.0.1 | 24.2.2 | ||
| 41 | 9.8p1 | 21.0.4.0.7 | 4.21.1 | 17.0 | 11.4.3 | 132.0 | 131.0.2 | 24.8.2 | ||
| 42 |
1) Disse versjonene hadde to versjoner av programmeringsspråket Python
2) I disse versjonene fulgte KOffice med for skrivebordsmiljøet KDE.
3) I disse versjonene fulgte GOffice med.
4) I disse versjonene fulgte Calligra Suite med for skrivebordsmiljøet KDE.
_—_default_applications_(1).png)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
