IPv6 er versjon 6 av Internett-protokollen og er etterfølgeren til IPv4. Den ble i hovedsak utviklet for å håndtere mangelen på mulige IP-adresser som oppstod med versjon 4. Samtidig er andre mangler ved IPv4 utbedret. Hovedendringene fra IPv4 er:
- Betydelig større antall mulige adresser
- Forenkling av IP-hodet
- Økt støtte for utvidelser (bl.a. for autentisering, dataintegritet og datakonfidensialitet)
- Mulighet for å markere dataflyt (Flow labeling)
Selv om IPv6 ble lansert av IETF som etterfølgeren til IPv4 allerede i 1994, brukes den fortsatt lite sammenliknet med IPv4.[trenger referanse]
Et system som kan håndtere IPv4 og IPv6 samtidig kalles dual-stack (dobbel protokollstakk).[1]
Norske internettilbydere har oppgitt ulik tidsplan for overgangen fra IPv4 til IPv6.[1][2] Telenor sa i mai 2011 at IPv6-forbindelse skulle være tilgjengelig i deres nett for alle som ønsker det innen 2013.[3] Post- og teletilsynet laget en oversikt over situasjonen i mars 2011.[4] IKT-Norge opprettet et norsk IPv6-forum i desember 2010[5] for å få fart på kommunikasjon angående overgangen.[6] IKT-Norge IPv6 forum ledes av Torgeir Waterhouse, og er en norsk gren av det internasjonale IPv6 Forum [7] som arrangerer IPv6-konferanser, sist med foredragsholdere fra T-Mobile (US) og U.S. Dren i Stavanger i november 2011. Den generelle påstanden her var at man bør få fart på overgang IPv4 til IPv6[8] I oktober 2020 ble Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning[9] endret[10] hvor ny § 11 pålegger offentlige virksomheter å støtte både IPv4 og IPv6 i alt nytt nettverksutstyr og all IP-avhengig programvare som anskaffes. Forskriftens § 15 er en overgangsregel som setter fristen 1. januar 2023 for at offentlige virksomheter skal gjøre alle eksisterende, eksternt publiserte tjenester tilgjengelig både på IPv4 og IPv6. Samme frist gjelder for pålegg om at alle interne klienter i offentlige virksomheter skal ha tilgang til eksterne tjenester publisert på IPv4 og IPv6.
Den største endringa fra IPv4 til IPv6 er antall tilgjengelige IP-adresser. Adressefelta i IP-hodet i versjon 6 av protokollen er økt fra 32 bit (IPv4) til 128 bit. IPv6-adressetildeling beskrives i RFC 2373 og i RFC 2374.
IPv6-adresser uttrykkes gjerne i to deler; et 64 bit langt nettverksprefiks og en 64 bit lang del som gjelder vertsmaskinen. Den siste delen - grensesnittkoden (eng. interface identifier) - genereres ofte automatisk fra MAC-adressen til vertens nettverkskort. En MAC-adresse er på 48 bit. For å få MAC-adressen oversatt til 64 bit for bruk som grensesnittkode, må man bruke metoden som er beskrevet i avsnitt 2.5.1 i RFC 4291. En automatisk generert grensesnittkode sies å være i modifisert EUI-64-format (eller 64-bit Extended Unique Identifier).
IPv6-adresser uttrykkes ofte med heksadesimale sifre. Et eksempel på en gyldig IPv6-adresse er:
- 2001:0db8:85a3:08d3:1319:8a2e:0370:7344
.png)
En IPv6-pakke består av to deler; et hode som vist i figuren til høyre, og nyttelast. Hodet omfatter de 40 første tegnene i en pakke og inneholder flere ulike felter. Først Version, som inneholder versjonen av IP-protokollen (6). Deretter kommer Traffic Class, som benyttes på samme måten som Type of Service-feltet i IPv4 (for eksempel til diffserv). Flow Label-feltet brukes til å klassifisere pakker inn i datastrømmer. Både Traffic Class- og Flow Label-felta brukes for å støtte ulike multimediaprogrammer. Payload Length-feltet inneholder lengden av nyttelasten (Data-feltet) i IPv6-pakka. Maksimal pakkestørrelse er på 65535 tegn i standardmodus. Deretter kommer Hop Limit-feltet, som brukes til å unngå at pakker flyter evig rundt i nettet. Verdien i feltet reduseres med 1 for hver ruter IP-pakka passerer. Hvis verdien når 0, kastes pakka. «Hop Limit» har samme funksjon som TTL-feltet har i IPv4. Til slutt kommer de to adressefelta Source Address og Destination Address som inneholder kilde- og mottakeradresser.
Utvidelseshoder
IPv4-hodet har mange flere felt enn IPv6-hodet. Dette er fordi en del av funksjonaliteten er flytta til Utvidelseshoder i IPv6. Feltet Next Header vist i figuren brukes på samme måte som Protocol-feltet i IPv4, men kan også vise til utvidelser av IP og ikke bare til hva slags protokoll som brukes på transportlaget. Fragmentering er én av flere funksjoner som er flytta fra selve IP-hodet og ut i utvideleseshoder. I IPv4 ligger dette fast i hodet, og må alltid være der. Siden fragmentering brukes lite, og dessuten er uønska, er det en fordel at dette ikke må følge hver eneste pakke.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
