Guinea
land i Vest-Afrika From Wikipedia, the free encyclopedia
Guinea, offisielt Republikken Guinea (fransk: République de Guinée), er et land i det vestlige Afrika, tidligere Fransk Guinea. Det grenser til Guinea-Bissau og Senegal i nord, Mali i nord og nordøst, Elfenbenskysten i sørøst, Liberia i sør og Sierra Leone i vest. Navnet Guinea stammer fra berbiske språk og kan oversettes til «de svartes land». Betegnelsen Guinea-Conakry brukes tidvis for å skille Guinea fra nabolandet Guinea-Bissau.
- For regionen med samme navn, se Guinea (region)
| Republikken Guinea | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| République de Guinée | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Travail, Justice, Solidarité (Fransk: Arbeid, rettferdighet, solidaritet | |||||||
|
| |||||||
| Ligger ved | Atlanterhavet | ||||||
| Innbyggernavn | Guineaner, guineansk | ||||||
| Grunnlagt | 2. oktober 1958 | ||||||
| Hovedstad | Conakry | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 78 245 857 km² 0 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 75 12,72 millioner (2017) | ||||||
| Bef.tetthet | 51,73 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,465 (2021) | ||||||
| President | Mamady Doumbouya | ||||||
| Statsminister | Bah Oury | ||||||
| Offisielle språk | Fulfulde, Arabisk Og fransk (i enkelte regioner) | ||||||
| Uavhengighet fra | Frankrike 2. oktober 1958 | ||||||
| Valuta | Guineansk franc (GNF) | ||||||
| Nasjonaldag | 2. oktober | ||||||
| Nasjonalsang | «Liberté» | ||||||
| ISO 3166-kode | GN | ||||||
| Toppnivådomene | .gn | ||||||
| Landskode for telefon | +224 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 611 | ||||||
Med 245 857 km² er landet litt større enn Storbritannia, og Guinea består av syv regioner. Høylandet Fouta Djallon på opptil 1 515 meter går i nord-sørlig retning midt i landet, og er utspring for elvene Niger, Gambia og Senegal. I øst og sørøst består Guinea av jungel, med høyland helt i sørøst opp til 1 752 meter på Mont Nimba, som står på UNESCOs verdensarvliste. Klimaet er varmt og fuktig, med 4 000 mm nedbør i Conakry, men gradvis noe mindre fuktig mot øst.
40 % av befolkningen på nærmere 10 millioner tilhører folket fulani, mens om lag 30 % er mandinka og rundt 20 % soussou. Det største språket er fulfulde, men fransk og arabisk er også utbredt. Antallet som lever med hiv/aids ble anslått til 170 000 i 2004, andelsmessig lavere tall enn i mange andre land i Afrika.
Hovedstaden Conakry er eneste større by i landet, med mer enn én million innbyggere. Nzerekore følger med 150 000 innbyggere, og Kindia og Kankan har hver 125 000 innbyggere. Halvparten av befolkningen er under 17 år. Religionstilhørigheten fordeler seg slik: 88 % er muslimer og ca. 5 % kristne. Det antas at 56 % er analfabeter. Guinea har fengselsstraff inntil tre år for homofili.[1]
Guinea kan føres tilbake til Ghana-riket omkring 900 e.Kr, avløst av kongeriket Sosso omkring 1100-1300. Etter slaget ved Kirina i 1235 tok riket Mali kontroll med hele regionen. Den første varige, sterke statsdannelsen i denne vestlige delen av Sahel-beltet var Songhai, men også denne statsdannelsen bukket under for borgerkrig etter slaget ved Tondibi i 1591. På denne tiden var allerede portugisere og spanjoler solid etablert langs kysten, og Guinea ble et av flere sentra for slavehandel.
Gull ble eksportert over Sahara til Middelhavet via karavaner fra 1300-tallet. På 1600-tallet startet gulleksporten til Vest-Europa, derav betegnelsen «guinea» for gullmynter i Storbritannia. På 1700-tallet ble en islamsk stat dannet i regionen og brakte etterlengtet stabilitet. Fulani-muslimer etablerte seg i høylandet på denne tiden. fransk kolonisering fra 1850-årene møtte tildels kraftig motstand, under ledelse av Samory Touré.
Formelt ble Guinea en internasjonalt anerkjent fransk koloni i 1890, med Noel Balley som guvernør. Samme år ble den nye hovedstaden Conakry grunnlagt på Tomboøya utenfor kysten. Franskmennene samlet sine besittelser i området i kolonien Fransk Vest-Afrika i 1895.
Ved grunnleggingen av den Femte republikken ga Frankrike under president Charles de Gaulle de afrikanske koloniene tilbud om uavhengighet, og som eneste koloni erklærte Guinea seg uavhengig 2. oktober 1958. Diktatoren Ahmed Sékou Touré stod for en nasjonalistisk og isolasjonistisk økonomisk politikk, slo ned indre opposisjon og sluttet landet til Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. I global politikk pleiet Touré nære bånd til Sovjetunionen.
Et portugisiskstøttet kupp- og invasjonsforsøk i november 1970 mislyktes.
Etterfølgeren, oberst Lansana Conté, styrte landet på udemokratisk vis siden 1984 fram til 2008, med gjennomføring av udemokratiske valg hvor det ikke var reelle alternativer til statslederen. Contés styre møtte bred internasjonal kritikk for korrupsjon og hardhendt undertrykking av opposisjonen. Bølger av flyktninger fra nabolandet Liberia gjorde situasjon verre. Avsetting av to statsministre 2005-2006 ble møtt med generalstreik på nyåret 2007. Conté måtte da godta lønnskrav fra statsansatte og prissubsidier for ris og bensin.
Mer enn 60 mennesker ble drept i demonstrasjoner og streiker våren 2007. Conté gikk 27. januar det året med på å utnevne en samlende statsminister – men innsatte sin nære allierte Eugene Camara i februar. Unntakstilstand ble erklært og det ble nye voldelige sammenstøt mellom fagorganiserte demonstranter og politiet. Overgrep mot sivilbefolkningen ble rapportert. Den 26. februar ble endelig en mer samlende kandidat, Lansana Kouyaté, innsatt som statsminister etter massivt press fra ECOWAS, EU og FN.
Conté ble etter sin død i 2008 etterfulgt av Moussa Dadis Camara, som tok makten gjennom et statskupp.
Moussa «Dadis» Camara pådro seg internasjonal kritikk da hans militære styrker åpnet ild mot pro-demokratiske demonstranter på et stadium i Conakry. Mer enn 150 mennesker ble massakrert, 1000 andre såret og rundt 100 kvinner ble voldtatt. En korrespondent for den engelskspråklige utgaven av Al Jazeera beskrev dette som et vendepunkt i landets turbulente historie.[2]
I desember 2009 ble Camara skutt av en assistent. Han overlevde, men ble tvunget i eksil. En sivil statsminister ble innsatt av general Sekouba Konate, og en sivilt ledet overgangsregjering ble etablert.
Den 27. juni 2010 ble det avholdt demokratisk valg i Guinea, og militæret ga uttrykk for at de ville stå bak den demokratisk valgte kandidaten. Ifølge Al Jazeera var rundt 4000 utenlandske valgobservatører til stede og stemningen blant velgerne var positiv og håpefull. I alt var det 24 kandidater som kjempet om makten. Favoritter var Cellou Dalein Diallo og Sidya Toure, begge tidligere statsministere, og Alpha Conde, som lenge hadde vært i opposisjon til regjeringen. Alpha Condé ble til slutt utropt til ny president.
Den 27. desember 2010 ble den første listen over medlemmer av regjeringen til Mohamed Said Fofana presentert.[3] Totalt var det 17 navn, deriblant idrettsminister Aboubacar «Titi» Camara, finans- og økonomiminister Kerfalla Yansané, statsråd for energi og miljø Elhadj Papa Koly Kourouma og statsråd for samferdsel Ousmane Bah.
Den 5. september 2021 gjennomførte de militære, ledet av spesialstyrkene i hovedstaden Conakry og deres øverstkommanderende oberst Mamady Doumbouya, et statskupp. President Alpha Condé ble avsatt og arrestert, mens Doumbouya ble tatt i ed som ny fungerende president 1. oktober 2021. Statskuppet ble fordømt av en rekke land, som også krevde at Condé skulle løslates. Den 6. oktober 2021 utnevnte presidenten Mohamed Béavogui til ny fungerende statsminister.
Guinea har rike mineralforekomster: det er anslått at landet har om lag 4 milliarder tonn jernmalm, og 25 milliarder tonn bauxitt – dette utgjør kanskje halvparten av verdensreservene. Det er også betydelige forekomster av gull, diamanter, og uran. Forholdene for landbruk er svært gode, men korrupsjon hindrer investeringer og vekst. Den viktigste landbruksvaren er ris, mens det eksporteres kaffe, kakao, ananas og bomull. Fisket innbringer ca. 100 000 tonn årlig.
Compagnie des Bauxites de Guinea (CBG) er landets viktigste bedrift med 49 % statlig eierskap og 51 % eierskap av Alcoa, Alcan og andre utenlandske eiere. Compagnie des Bauxites de Kindia (CBK) er et joint venture mellom staten og Russki Alumina, og eksporterer bauxitt til Russland og Øst-Europa. Alumina Compagnie de Guinée (ACG) er det eneste som driver raffinering av alumina i Guinea. De andre selskapene eksporterer rå-bauxitt, men har gått med på avtaler om å anlegge aluminiumsverk i landet.
Andre viktige inntektskilder er gull- og diamantgruver. Jernmalm blir enda (per 2010) ikke brutt kommersielt i Guinea, men forberedelser blir gjort i jernforekomsten i Simandou i sørøst.
I 1990-rene gikk regjeringen med på visse reformer for å redusere statens store innslag i økonomi og produksjonsliv. Valutapolitikken er modernisert og handelen er gjort mer åpen. Men korrupsjon, uforutsigbar budsjettering og ustabilitet hemmer foreløpig private investeringer. I 1996 og 1998 drev IMF og Verdensbanken reformene videre, statens budsjetter ble redusert og fokusert på skole, utdanning, helse og basis infrastruktur og tjenester. Men man har ikke klart å få bukt med gråmarkedene og ineffektiviteten i en statlig dominert økonomi.
Bortsett fra vannkraften har utlendinger fulle konsesjons- og eiendomsrettigheter. Amerikanske investorer nyter godt av en avtale med USA om risikodeling og avlasting gjennom Overseas Private Investment Corporation (OPIC). det er også opprettet mer effektive ting- og voldgiftsdomstoler. Da IMF i 2002 kansellerte trekk-fasiliteter og stabiliseringsprogrammer på grunn av manglende måloppnåelse og store underskudd som følge av militært forbruk, oppstod det alvorlige problemer med å dekke inn budsjettunderskuddene. Reformforsøk fra 2004 har mislykkes i å redusere underskudd, inflasjonen eller svekket valuta.
Guinea har også oljefunn utenfor kysten, og amerikanske oljeselskap har vist interesse for disse funnene. Letevirksomhet og prøveboring ble innledet i 2006.
Jernbanen til Mali ble nedlagt i 2006, og de 20 000 km med veier er i dårlig forfatning; bare 10 % er asfaltert. Landets hovedstad Conakry har havneanlegg for containere, olje og mineraler, mens bauxitteksporten går fra havnebyen Kamsar.
Viktigste handelspartner er EU, hvorav Frankrike er landets viktigste enkeltstående handelspartner, spesielt for import. Eksporten (bauxitt) er størst til USA, fulgt av Frankrike og Spania. Det eksporteres også noe kaffe.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 3,3 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 3,00 % | 2005, UNDP Database | |
| Handelsbalanse | -0,15 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| Betalingsbalanse | -0,18 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| Utviklingshjelp | 0,18 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 325 US$ | 2005, UNDP Database |
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
