From Wikipedia, the free encyclopedia
En nettleser (engelsk web browser) er et program som vanligvis brukes til å vise innhold fra Internett som oftest finnes i HTML-formatet. Nettleserens jobb er å «oversette» HTML-kodene som angir plassering av tekst og eventuelt bilder, filmer og lignende og vise dette i henhold til koden. Nettlesere opererer vanligvis på den delen av Internett som kalles Verdensveven (WWW -- World Wide Web).
Nettlesere bruker hovedsakelig HTTP-protokollen for å hente nettsider fra webtjenere. HTTP tillater også nettlesere å sende informasjon til webtjeneren slik at toveis informasjonsflyt er mulig. Den mest vanlige versjonen av HTTP er HTTP/1.1 som er spesifisert i RFC 2616.
Sider lokaliseres ved hjelp av en URL. Denne behandles som en adresse og begynner med http: for HTTP kommunikasjon. Mange nettlesere støtter også andre URL-typer og deres tilhørende protokoller slik som ftp: for FTP, gopher: for Gopher og https: for HTTPS. HTTPS er en SSL kryptert versjon av HTTP.
Nettsider er vanligvis skrevet i HTML og identifiseres i HTTP-protokollen med en MIME innholdstype. De fleste nettlesere støtter også en rekke andre formater. I tillegg til HTML er CSS og JavaScript fundamentale nettstandarder som alle nettlesere støtter. I tillegg brukes JPEG, PNG og GIF som bildeformater.
Tidlige nettlesere støttet kun en enkel versjon av HTML som ikke kunne vise bilder eller bestemme skriftsnitt. For å kunne lage bedre nettsider startet nettlesere som Mosaic, Netscape, og Internet Explorer å legge til proprietære utvidelser til HTML og CSS. Dette førte til ulik visning av sider. For å tvinge nettlesere til å støtte standarder på samme måte ble Acid2-testen lansert. Dette skapte fornyet konkurranse mellom nettleserne og problemene med ulik visning av nettsider ble gradvis løst. Moderne nettlesere som Mozilla, Opera, Vivaldi og Safari støtter standarder som gjør at sider vises på samme måte.
Noen av de mest populære nettleserne inneholder tilleggskomponenter for å støtte Usenet-nyheter, IRC og e-post. Støttede protokoller kan for eksempel være NNTP, SMTP, IMAP og POP.
Tim Berners-Lee som pionerte bruken av hypertekst for informasjonsdeling laget den første nettleseren WorldWideWeb i 1990 og introduserte den til sine kolleger ved CERN i mars 1991. Siden da har utviklingen av nettleseren vært uadskillelig knyttet til utviklingen av selve Internett.
Nettleseren ble sett på som en brukbar applikasjon for å håndtere CERNs store telefonkatalog. Brukerens bruk av leseren protokollene gopher/telnet som muliggjør enhver bruker med enkelhet å lese nettsteder som andre har skrevet. Det var dog den senere integreringen av grafikk i nettleseren som revolusjonerte Internett.
Den eksplosive populariteten av nettet ble utløst av NCSA Mosaic som var en grafisk nettleser som kjørte opprinnelig på Unix, men ble fort skrevet for Apple Macintosh og Microsoft Windows plattformene. Versjon 1.0 ble gitt ut i september 1993. Marc Andreessen som ledet Mosaic-teamet ved NCSA sluttet for å danne et firma som senere skulle bli kjent som Netscape Communications Corporation.
Netscape utga sitt hovedprodukt Navigator for første gang i oktober 1994 og det løsnet i løpet av det neste året. Microsoft som så langt ikke hadde vært med på internettbølgen kom nå på banen med sin Internettutforsker som de i all hast hadde kjøpt fra Spyglass, Inc. Dette startet Nettleserkrigen, kampen for nettlesermarkedet mellom programvaregiganten Microsoft og Netscape som bygde inn sine egne utvidelser av HTML i sine produkter. De forsøkte å få et fortrinn for sitt produkt. Krigen endte effektivt i 1998 da det ble klart at Netscapes fallende markedsandel var ureverserbar. Det var delvis på grunn av at Microsoft integrerte sin nettleser inn i sitt operativsystem og de tegnet OEM-kontrakter som gjorde at deres nettleser ble lagt ved leveranser. På grunn av dette ble det ført antimonopolsak mot Microsoft.
Netscape sin respons var å gjøre sin nettleser om til et åpen kildekode-prosjekt som resulterte i Mozilla. Dette bremset imidlertid ikke Netscapes fallende markedsandel. Firmaet ble kjøpt av America Online mot slutten av 1998. Til å begynne med hadde Mozilla-prosjektet problemer med å tiltrekke seg utviklere, men innen 2002 hadde den utviklet seg til å bli en relativt stabil og kraftfull applikasjonssamling for Internett. Mozilla 1.0 ble utgitt for å markere dette. I 2002 kom også et annet prosjekt på banen som bygget på samme kode og som ville resultere i den populære Mozilla Firefox nettleseren. I 2004 ble Firefox 1.0 gitt ut. I 2005 har Mozilla og dens variasjoner ca. 10 % av nettrafikken.
I 1996 ble en rask norskutviklet nettleser ved navn Opera utgitt. Opera er blitt populær for håndholdte enheter og har blitt en nisjespiller i nettlesermarkedet for PC-er.
Lynx nettleseren er helt tekstbasert og fortsatt populær blant dem som ikke kan eller vil bruke et grafisk grensesnitt. Det er også flere andre tekstmodusnettlesere med avanserte egenskaper slik som links og ELinks.
Mens Macintosh tradisjonelt har vært dominert av Microsofts internettutforsker og Netscape, ser fremtiden dog ut til å tilhøre Apples egen Safarileser som er basert på KHTML motoren fra det åpne kildekodeprosjektet Konqueror. Safari er standard nettleser i Mac OS X.
I 2003 annonserte Microsoft at internettutforskeren ikke lengre ville være tilgjengelig som et eget produkt, men ville være en del av videreutviklingen av deres Windows-plattform, og at ingen flere versjoner ville bli gitt ut for Macintosh. Dog så nylig som tidlig i 2005 endret Microsoft sine planer og annonserte at versjon 7 av internettutforskeren ville bli utgitt for deres Windows XP- og Windows 2003 Server-operativsystemer i tillegg til det fremtidige operativsystemet Windows Vista.
Pr mars 2013 hadde nettleserne følgende markedsandeler:[1]
De forskjellige nettleserne kan skilles fra hverandre utfra de funksjoner den støtter. Moderne nettlesere og websider har en tendens til å bruke funksjoner og teknikker som ikke fantes i verdensvevens tidligere dager. Som bemerket tidligere, nettleserkrigene førte til en rask og kaotisk utvidelse av nettleseren og verdensvevens funksjonsett.
Her følger en liste over de mest benyttede funksjonene:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
