From Wikipedia, the free encyclopedia
En vindusbehandlers (engelsk window manager) oppgave i operativsystemet er å holde orden på og behandle vinduene på skjermen. De fleste operativsystemer har en eller annen form for vindusbehandler, men det er stor forskjell på hvilke funksjoner de har og hvordan de oppfører seg. Noen vindusbehandlere er minimalistiske og utelater alt som kan minne om dekorasjoner rundt vinduene, et godt eksempel er Ratpoison, hvor det ikke finnes noe slikt; mens andre gjerne også har som mål at det skal være pent å se på skjermen. Et annet skille er mellom vindusbehandlere på Microsoft Windows-systemer, hvor det bare finnes en vindusbehandler som ikke kan byttes ut, og på Unix-systemer, hvor det finnes flere hundre med hver sine spesialfelt som man kan velge i mellom.
Det er viktig å skille mellom vindusbehandlere og skrivebordsmiljøer.
De fleste vindusbehandlere dekorerer vinduene med en tittellinje man kan bruke for å flytte vinduet rundt på skjermen med, og en knapp til å lukke vinduet, en knapp til minimering og i de fleste tilfeller en statuslinje. I tillegg finnes det flere konsepter for hvordan vindusbehandleren behandler vinduene og hvordan de blir organisert, som ikke er like mye brukt.
Vindusbehandlere med arkfaner gjør at man kan gruppere flere forskjellige programvinduer i det samme vinduet. I de fleste vindusbehandlere som benytter seg av denne teknikken er det mulig å skifte mellom de forskjellige programmene ved å trykke på faner i tittellinjen, og å gruppere vinduer ved å dra tittellinjen til det ene vinduet over i tittellinjen på det andre. Tuomo Valkonens PWM var den første vindusbehandleren som benyttet seg av konseptet. I ettertid har Fluxbox og Pekwm også benyttet seg av det.
De såkalte rutebaserte vindusbehandlerne er det også den samme finnen, Valkonen, som har vært med å bidra til oppmerksomhet med sin andre vindusbehandler Ion som opprinnelig var en videreutvikling av PWM. Men den originale vindusbehandleren som benyttet seg av det var Siemens RTL Tiled Window Manager. Konseptet går ut på at ingen vinduer overlapper hverandre, men derimot blir plassert i ruter ved siden av hverandre. Programmene tar plassen i hele denne ruten og slik får man utnyttet absolutt all plassen på skjermen. Det er som oftest mulig å ha flere vinduer i samme rute med et lignende konsept som de tabulerte vindusbehandlerne bruker.
Formålet med å organisere vinduene på denne måten er hovedsakelig to ting. For det første er det mye lettere å navigere et slikt system med tastaturet enn hva et vanlig design er, rutebaserte vindusbehandlere er myntet på tastaturbrukere. Den andre grunnen er tanken om at det er vindusbehandleren sin jobb å organisere hvor de forskjellige vinduene skal være på skjermen. I Ion er det for eksempel mulig å konfigurere hvilke ruter de forskjellige vinduene skal dukke opp i, slik at man slipper å flytte om på vinduene manuelt, fordi de plasserer seg der de skal.
Vindusbehandlere som benytter seg av dette konseptet er for eksempel det tidligere nevnte Ion og Siemens RTL Tiled Window Manager, i tillegg har man Window Manager Improved, TrsWM og FvwmPartition som lager en lignende funksjonalitet til Fvwm. Larswm har også benyttet seg av et lignende konsept. I Larswm er skjermen usynlig delt opp i to områder på 60% og 40%. Det programmet man bruker blir plassert i det største området, mens de andre blir tilsidesatt. Larswm bruker flytende vinduer og blir således en mellomting mellom en rutebasert vindusbehandler og det tradisjonelle designet.
Virtuelle skrivebord er noe de fleste vindusbehandlere til vindussystemet X støtter i dag. Denne funksjonen lager en illusjon av at man har flere forskjellige skrivebord man kan plassere programmene sine på. Dette virker noe lignende som når man bruker flere enn en skjerm, bortsett fra at man bare kan se en av gangen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
