Michigan
delstat i USA From Wikipedia, the free encyclopedia
Michigan (uttales [ˈmɪʃɪɡən]) er en delstat i USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Ohio og Indiana i sør, Illinois i sørvest, Wisconsin i vest og mot Canada i nord og øst.
Navnet kommer fra Michigansjøen, som via fransk er avledet av anishinaabeordet misshikama, «stor sjø». Statens tilnavn er Wolverine State («wolverine» betyr jerv). Den største byen i Michigan er Detroit, og delstatshovedstaden er Lansing. Med over ti millioner innbyggere er Michigan USAs tiende mest folkerike stat pr 1. juli 2015.
Michigan ligger på to halvøyer mellom fire av de store sjøene: Eriesjøen, Huronsjøen, Michigansjøen og Øvresjøen (Lake Superior). I nord finnes store uberørte skogsområder og i sør vidstrakte og meget fruktbare landbruksarealer. Halvøyene skilles av Mackinacstredet og forbindes av Mackinacbroen.
Michigan var bebodd av flere innfødte folkegrupper før europeernes ankomst. De første europeere som bosatte seg i Michigan, var franskmennene, som grunnla Detroit i 1701. Fra 1763 kom Michigan under britisk kontroll.
Michigans status var omstridt etter den amerikanske uavhengighetskrigen, og de siste britiske styrkene trakk seg ikke ut av Michigan før i 1847. Michigan fikk sin første regjering i 1836, men ble ikke en stat i Unionen før 1837 på grunn av en grensetvist med Ohio.
Ved starten av 1900-tallet fikk økonomien i Michigan en oppsving. Henry Ford gjorde Detroit til sentrum for USAs bilindustri, noe byen fortsatt er.[trenger referanse]
Fra og med 1970-årene har det gått nedover med Michigans bilindustri på grunn av utenlandsk konkurranse og outsourcing av jobber til utlandet. Dette har ført til høy arbeidsledighet. Michigan er en del av det såkalte Rustbeltet.
Lansing er Michigans hovedstad og byen der guvernøren, delstatskongressen og delstatshøyesterett holder til. Øverste leder i Michigan er guvernøren, som fra og med 1. januar 2019 er demokraten Gretchen Whitmer.
Michigans delstatsforsamling består av to kamre, Representantenes hus og Senatet. I førstnevnte har republikanerne 58-52 flertall; i Senatet 22-16. Michigans høyesterett består av syv dommere.
Michigan var den første staten i USA som avskaffet dødsstraff. Det skjedde i 1846.
Republikanerne dominerte politisk i Michigan frem til depresjonen. I nasjonale valg har Michigan de senere år stort sett stemt for demokratene, spesielt den østre delen av staten. Vest-Michigan og til dels nord domineres av republikanerne. Dominansen er spesielt sterk i rurale områder. Staten som helhet er likevel svakt demokratisk da Detroitområdet med sine 50% av innbyggerne er sterkt demokratisk. Begge de to føderale senatorene er demokrater, men partiene har fra og med 3. januar 2019 syv hver av delstatens fjorten medlemmer i Representantenes hus.
| Befolkningsutviklingen i Michigan 1800–2023 | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Folkemengde | %± | ||
| 1800 | 3 757 | - % | ||
| 1810 | 4 762 | 26,8% | ||
| 1820 | 7 452 | 56,5% | ||
| 1830 | 28 004 | 275,8% | ||
| 1840 | 212 267 | 658,0% | ||
| 1850 | 397 654 | 87,3% | ||
| 1860 | 749 113 | 88,4% | ||
| 1870 | 1 184 059 | 58,1% | ||
| 1880 | 1 636 937 | 38,2% | ||
| 1890 | 2 093 890 | 27,9% | ||
| 1900 | 2 420 982 | 15,6% | ||
| 1910 | 2 810 173 | 16,1% | ||
| 1920 | 3 668 412 | 30,5% | ||
| 1930 | 4 842 325 | 32,0% | ||
| 1940 | 5 256 106 | 8,5% | ||
| 1950 | 6 371 766 | 21,2% | ||
| 1960 | 7 823 194 | 22,8% | ||
| 1970 | 8 875 083 | 13,4% | ||
| 1980 | 9 262 078 | 4,4% | ||
| 1990 | 9 295 297 | 0,4% | ||
| 2000 | 9 938 444 | 6,9% | ||
| 2010 | 9 883 640 | −0,6% | ||
| 2020 | 10 077 331 | 2,0% | ||
| 2023 | 10 037 261 | −0,4% | ||
| Kilder: 1910–2020[1] 2022[2] | ||||
Michigan hadde 9 922 576 innbyggere (anslag, 2015). I folketellingen fra 2010 anslås det at 79% av innbyggerne er hvite, mens omtrent 14% er svarte. Michigan har et relativt høyt antall innbyggere født utenlands, 688 413.
Michigan har USAs største arabiske samfunn. Ca. 20% av statens innbyggere har tysk-etnisk opprinnelse. På Michigans nedre halvøys vestre deler finnes USAs største tetthet av nederlandskættede, og på den nordre halvøya finnes USAs største tetthet av finskættede.
82% av statens innbyggere er kristne. Tre fjerdedeler av disse er protestanter. Resten er katolikker. Michigan har USAs sjette største tetthet av muslimer per 2012. Disse bor hovedsakelig i Detroit-området.
De største byene i Michigan ifølge folketellingen i 2000:
- Detroit, 951 270 innbyggere (kjent som «Motorbyen», Motown)
- Grand Rapids, 197 800 innbyggere («Møbelbyen»)
- Warren, 138 247 innbyggere
- Flint, 124 943 (Hjembyen til General Motors)
- Sterling Heights, 124 471 innbyggere
- Lansing 119 128 innbyggere (delstatshovedstad)
- Ann Arbor 114 024 innbyggere, (kjent for University of Michigan)
- Livonia, 100 545 innbyggere
- Dearborn, 98 000 innbyggere (Ford Motor Companys hovedkvarter; Henry Fords fødested)
Andre viktige byer:
- Battle Creek (hjembyen til Kellogg's)
- Grand Haven
- Holland (Kjerneområdet til statens mange nederlandskættede)
- Kalamazoo
- Marquette (største by på den øvre halvøyen, 19 661 innbyggere).
- Sault Ste. Marie (Michigans eldste by, og den eldste byen i Midtvesten, etablert i 1668)
- Traverse City («Verdens kirsebær-hovedstad»)
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 381,0 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 6,9% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 12,6% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 33.847 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
