Gratis og åpen kildekode kontorprogrampakke. From Wikipedia, the free encyclopedia
LibreOffice er en gratis kontorprogrampakke med åpen kildekode utviklet av The Document Foundation, en sammenslutning av ulike programvareaktører og uavhengige programvareutviklere. Organisasjonens mål er å skape en opphavsrettsfri og leverandøruavhengig kontorpakke basert på åpne dokumentformater (ODF). LibreOffice inneholder alle vanlige kontorpakkeprogrammer som programvare til tekstbehandling, regneark, presentasjoner, databaser, grafikk og matematiske formler, og er kompatibel med andre kjente pakker som Microsoft Office og Apache OpenOffice. LibreOffice ble lansert i 2011 og hadde en estimert brukerbase på nærmere 20 millioner innen september samme år.
Navnet LibreOffice er et hybridord bestående av ordet «libre», som på ulike romanske språk betyr frihet og som er ment å etablere en referanse til fri programvare, og det engelske ordet «office» (kontor) som beskriver programvarens funksjonsområde.
LibreOffices røtter kan spores tilbake til kontorprogrampakken StarOffice som ble utviklet av det tyske programvarefirmaet StarDivision i 1986.[6][7] Star Division ble kjøpt opp av amerikanske Sun Microsystems i 1999. I 2000 bestemte Sun seg for å frigjøre kildekoden til StarOffice i håp om at en med hjelp fra det åpne programvareutviklingsmiljøet kunne skape en reell konkurrent til Microsoft Office som på den tiden i praksis hadde monopol på kontorprogramvare. Dermed etablerte man den veldedige organisasjonen OpenOffice.org (OOo) og inviterte andre IT-firmaer til å være samarbeidspartnere.
I 2001 hadde allerede programvarepakken blitt lastet ned over en million ganger, før den var ferdigstilt. Dermed var suksessen sikret. Første ferdige versjon ble lansert i 2002.[6] Programvarepakken ble raskt også inkludert som standard i de fleste større distribusjoner av GNU/Linux-baserte operativsystemer.
Utover midten på 2000-tallet ble imidlertid stadig flere av programvarepartnerne, blant annet Ximian (senere kjøpt opp av Novell), SUSE, Debian GNU/Linux og Ubuntu stadig mer misfornøyde med treghet i OOo-systemet når det gjaldt å implementere rettelser og forbedringer foreslått av dem selv. Sun ble anklaget for å være tilbakeholdne med å implementere endringer de ikke sto bak selv, for å gjøre det lettere for seg selv å selge kommersielle produkter basert på kildekoden om ønskelig.[8]
Dette ga opphav til prosjektet Go-Open Office (Go-oo) der ulike firmaer og organisasjoner samarbeidet om å utgi rettelser til Ooo så snart en ny versjon av OOo kom. Dette utviklet seg etterhvert til at en tok kildekoden til OOo og gjorde betydelige endringer i den før en redistribuerte hele pakken på nytt - i praksis en egen, OOo-basert kontorprogrampakke.[9] Denne versjonen ble levert med de fleste større GNU/Linux-distribusjonene, uten at brukerne selv var klar over forskjellen - siden den fortsatt ble distribuert under samme navn.
I 2010 ble imidlertid Sun kjøpt opp av Oracle. Dette førte til at man blant de uavhengige utviklerne i OOo begynte å bekymre seg for at Oracle enten ville legge ned OOo-prosjektet eller stramme inn på lisensbetingelsene, noe de allerede hadde gjort med et annet åpent prosjekt som stammet fra Sun, OpenSolaris. En forsøkte dermed å komme Oracle i forkjøpet ved å etablere en ny organisasjon, The Document Foundation (TDF) for å utvikle en ny kontorprogrampakke basert på OOo, og så inviterte man Oracle som samarbeidspartner.[10][11][12][13]
Oracle nektet imidlertid deltakelse i prosjektet, og sparket alle medlemmer fra styret i OOo som også satt i TDF under anklage om interessekonflikt. Dermed gikk de fleste av utviklerne i OOo over til TDF og tok med seg mange av programvarepartnerne. Siden flere av disse allerede utviklet sin egen variant av OOo gjennom Go-oo falt det naturlig å slå sammen de to prosjektene og LibreOffice ble lansert i 2011.[14][15] Det falt dermed også naturlig for de fleste, større GNU/Linux-distributørene, som allerede distribuerte Go-oo, å fortsette med LibreOffice - deriblant Linux Mint, Ubuntu, og Fedora.[16][17][18][19]
I løpet av det første året etter at første uferdige versjon ble tilgjengelig i september 2010, og et halvår etter lanseringen i januar 2011 ble LibreOffice lastet ned 7.5 millioner ganger og hadde en anslått brukerbase på 15-20 millioner personer.[20] I juni 2011 kunngjorde Google, SUSE, Red Hat, Free Software Foundation, Software in the Public Interest og Freies Software Deutschland at de ville stille seg bak prosjektet og bidra med en utvikler til staben i TDF hver.[21]
LibreOffice inneholder de samme delene som OpenOffice.org og tilsvarende programmer til Microsoft Office:
| Komponent | Beskrivelse | |
|---|---|---|
 |
Writer | Et Program for tekstbehandling med lignende funksjoner som Microsoft Word eller WordPerfect.[22] |
 |
Calc | Et program for å behandle regneark, tilsvarer Microsoft Excel eller Lotus 1-2-3. Det inkluderer noen unike funksjoner, som et system for å automatisk definere en serie med diagram, basert på informasjon brukeren har tilgjengelig.[23] LibreOffice Calc har fortsatt funksjonen «Solver», men denne er noe annerledes enn den som finnes i OpenOffice.org. |
 |
Impress | Et program for å skape bildepresentasjoner som ligner Microsoft Powerpoint. Presentasjoner kan eksporteres som SWF-filer, noe som gjør at man kan vise dem på datamaskiner der Adobe Flash er installert.[24] LibreOffice Impress inkluderer også overgangseffekter i 3D. |
 |
Base | Et program for å opprette og behandle databaser, som tilsvarer Microsoft Access. I tillegg lar LibreOffice Base brukeren forberede skjemaer og rapporter som gir enkel tilgang til dataen for sluttbrukere. Det kan brukes som et grensesnitt mot forskjellige databaser, som inkluderer Access-databaser (JET), ODBC-datakilder, og MySQL eller PostgreSQL.[25] |
 |
Draw | Et program for å skape vektorgrafikk og et verktøy som ligner Microsoft Visio. Det er kompatibelt med tidligere versjoner av CorelDRAW. Det inneholder en rekke stiler for å kunne opprette tegninger og flytkart. Det inneholder også funksjoner for som ligner funksjonene til Scribus og Microsoft Publisher.[26] |
 |
Math | Et program for å opprette og redigere matematiske formler. Programmet bruker en variant av XML for å lage formler, i forhold til spesifikasjonene til OpenDocument-formatet. Disse formlene kan inkluderes i andre dokumenter, som de som lages med Writer eller Calc, ved å sette dem inn i det aktuelle dokumentet.[27] |
LibreOffice kan også importere og behandle PDF-filer.
 | Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
| Versjon | Lansert | Støttet inntil | Nye egenskaper | Skjermbilde |
|---|---|---|---|---|
| 3.3.0 | 25. januar 2011 | 17. september 2011 | ||
| 3.3.1 | 23. februar 2011 | |||
| 3.3.2 | 22. mars 2011 | |||
| 3.3.3 | 16. juni 2011 | |||
| 3.3.4 | 18. august 2011 | |||
| 3.3.5 | 23. november 2011 | |||
| 3.3.6 | Avlyst | |||
| 3.4.0 | 3. juni 2011 | 19. april 2012 | ||
| 3.4.1 | 1. juli 2011 | |||
| 3.4.2 | 1. august 2011 | |||
| 3.4.3 | 31. august 2011 | |||
| 3.4.4 | 9. november 2011 | |||
| 3.4.5 | 16. januar 2012 | |||
| 3.4.6 | 22. mars 2012 | |||
| 3.5.0 | 14. februar 2012 | 8. november 2012 | ||
| 3.5.1 | 15. mars 2012 | |||
| 3.5.2 | 5. april 2012 | |||
| 3.5.3 | 2. mai 2012 | |||
| 3.5.4 | 30. mai 2012 | |||
| 3.5.5 | 11. juli 2012 | |||
| 3.5.6 | 15. august 2012 | |||
| 3.5.7 | 18. oktober 2012 | |||
| 3.6.0 | 8. august 2012 | 15. august 2013 | ||
| 3.6.1 | 29. august 2012 | |||
| 3.6.2 | 4. oktober 2012 | |||
| 3.6.3 | 1. november 2012 | |||
| 3.6.4 | 5. desember 2012 | |||
| 3.6.5 | 20. januar 2013 | |||
| 3.6.6 | 11. april 2013 | |||
| 3.6.7 | 28. juli 2013 | |||
| 4.0.0 | 7. februar 2013 | 21. november 2013 | ||
| 4.0.1 | 7. mars 2013 | |||
| 4.0.2 | 4. april 2013 | |||
| 4.0.3 | 9. mai 2013 | |||
| 4.0.4 | 19. juni 2013 | |||
| 4.0.5 | 22. august 2013 | |||
| 4.0.6 | 24. oktober 2013 | |||
| 4.1.0 | 25. juli 2013 | 28. mai 2014 | ||
| 4.1.1 | 29. august 2013 | |||
| 4.1.2 | 30. september 2013 | |||
| 4.1.3 | 1. november 2013 | |||
| 4.1.4 | 18. desember 2013 | |||
| 4.1.5 | 11. april 2014 | |||
| 4.1.6 | 29. april 2014 | |||
| 4.2.0 | 30. januar 2014 | 6. januar 2015 | ||
| 4.2.1 | 20. februar 2014 | |||
| 4.2.2 | 13. mars 2014 | |||
| 4.2.3 | 10. april 2014 | |||
| 4.2.4 | 8. mai 2014 | |||
| 4.2.5 | 20, juni 2014 | |||
| 4.2.6 | 5. august 2014 | |||
| 4.2.7 | 30. oktober 2014 | |||
| 4.2.8 | 12. desember 2014 | |||
| 4.3.0 | 30. juli 2014 | 27. mai 2015 | ||
| 4.3.1 | 28. august 2014 | |||
| 4.3.2 | 25. september 2014 | |||
| 4.3.3 | 30. oktober 2014 | |||
| 4.3.4 | 14. november 2014 | |||
| 4.3.5 | 18. desember 2014 | |||
| 4.3.6 | 20. februar 2015 | |||
| 4.3.7 | 25. april 2015 | |||
| 4.4.0 | 29. januar 2015 | 31. desember 2015 | ||
| 4.4.1 | 26. februar 2015 | |||
| 4.4.2 | 2. april 2015 | |||
| 4.4.3 | 7. mai 2015 | |||
| 4.4.4 | 30. juni 2015 | |||
| 4.4.5 | 20. juli 2015 | |||
| 4.4.6 | 3. november 2015 | |||
| 4.4.7 | 10. desember 2015 | |||
| 5.0.0 | 5. august 2015 | 29. mai 2016 | ||
| 5.0.1 | 27. august 2015 | |||
| 5.0.2 | 23. september 2015 | |||
| 5.0.3 | 3. november 2015 | |||
| 5.0.4 | 17. desember 2015 | |||
| 5.0.5 | 16. februar 2015 | |||
| 5.0.6 | 5. mai 2016 | |||
| 5.1.0 | 10. februar 2016 | 27. november 2016 |  | |
| 5.1.1 | 10. mars 2016 | |||
| 5.1.2 | 7. april 2016 | |||
| 5.1.3 | 12. mai 2016 | |||
| 5.1.4 | 23. juni 2016 | |||
| 5.1.5 | 3. august 2016 | |||
| 5.1.6 | 27. oktober 2016 | |||
| 5.2.0 | 3. august 2016 | 4. juni 2017 | ||
| 5.2.1 | 8. september 2016 | |||
| 5.2.2 | 29. september 2016 | |||
| 5.2.3 | 3. november 2016 | |||
| 5.2.4 | 22. desember 2016 | |||
| 5.2.5 | 26. januar 2017 | |||
| 5.2.6 | 9. mars 2017 | |||
| 5.2.7 | 4. mai 2017 | |||
| 5.3.0 | 1. februar 2017 | 26. november 2017 | ||
| 5.3.1 | 16. mars 2017 | |||
| 5.3.2 | 6. april 2017 | |||
| 5.3.3 | 11. mai 2017 | |||
| 5.3.4 | 22. juni 2017 | |||
| 5.3.5 | 3. august 2017 | |||
| 5.3.6 | 31. august 2017 | |||
| 5.3.7 | 2. november 2017 | |||
| 5.4.0 | 24. juli 2017 | 11. juni 2018 | ||
| 5.4.1 | 31. august 2017 | |||
| 5.4.2 | 5. oktober 2017 | |||
| 5.4.3 | 9. november 2017 | |||
| 5.4.4 | 19. desember 2017 | |||
| 5.4.5 | 9. februar 2018 | |||
| 5.4.6 | 22. mars 2018 | |||
| 5.4.7 | 17. mai 2018 | |||
| 6.0.0 | 31. januar 2018 | 26. november 2018 | ||
| 6.0.1 | 9. februar 2018 | |||
| 6.0.2 | 1. mars 2018 | |||
| 6.0.3 | 5. april 2018 | |||
| 6.0.4 | 9. mai 2018 | |||
| 6.0.5 | 25. juni 2018 | |||
| 6.0.6 | 2. august 2018 | |||
| 6.0.7 | 5. november 2018 | |||
| 6.1.0 | 9. september 2018 | 29. mai 2019 | ||
| 6.1.1 | 13. september 2018 | |||
| 6.1.2 | 27. september 2018 | |||
| 6.1.3 | 5. november 2018 | |||
| 6.1.4 | 18. desember 2018 | |||
| 6.1.5 | 7. februar 2019 | |||
| 6.1.6 | 5. mai 2019 | |||
| 6.2.0 | 7. februar 2019 | 30. november 2019 | ||
| 6.2.1 | 3. mars 2019 | |||
| 6.2.2 | 24. mars 2019 | |||
| 6.2.3 | 18. april 2019 | |||
| 6.2.4 | 22. mai 2019 | |||
| 6.2.5 | 4. juli 2019 | |||
| 6.2.6 | 14. august 2019 | |||
| 6.2.7 | 5. september 2019 | |||
| 6.3.0 | 8. august 2019 | 29. mai 2020 | ||
| 6.3.1 | 5. september 2019 | |||
| 6.3.2 | 26. september 2019 | |||
| 6.3.3 | 31. oktober 2019 | |||
| 6.3.4 | 15. desember 2019 | |||
| 6.3.5 | 16. februar 2020 | |||
| 6.3.6 | 3. mai 2020 | |||
| 6.4.0 | 27. januar 2020 | 30. november 2020 | ||
| 6.4.1 | 24. februar 2020 | |||
| 6.4.2 | 19. mars 2020 | |||
| 6.4.3 | 16. april 2020 | |||
| 6.4.4 | 21. mai 2020 | |||
| 6.4.5 | 2. juli 2020 | |||
| 6.4.6 | 10. august 2020 | |||
| 6.4.7 | 12. oktober 2020 | |||
| 7.0.0 | 9. august 2020 | 31. mai 2021 | ||
| 7.0.1 | 3. september 2020 | |||
| 7.0.2 | 8. oktober 2020 | |||
| 7.0.3 | 29. oktober 2020 | |||
| 7.0.4 | 17. desember 2020 | |||
| 7.0.5 | 12. mars 2021 | |||
| 7.0.6 | 13. mai 2021 | |||
| 7.1.0 | 3. februar 2021 | 30. november 2021 | ||
| 7.1.1 | 4. mars 2021 | |||
| 7.1.2 | 1. april 2021 | |||
| 7.1.3 | 6. mai 2021 | |||
| 7.2 | 19. august 2021 | |||
| 7.3 | 3. februar 2022 | |||
| 7.4 | 18. august 2022 | |||
| 7.5 | 2. februar 2023[28] |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
