Katalansk

Katalansk (katalansk català) er et romansk språk som snakkes av over ni millioner mennesker.^[7] Katalansk er offisielt språk i Andorra, de spanske regionene Catalonia, Valencia-regionen, Balearene og den italienske byen Alghero (L'Alguer) på Sardinia. Språket snakkes også i enkelte områder i Aragón og Murcia i Spania og i Frankrike.

«Katalansk» kan også referere til Catalonia.

Katalansk
català
Brukt i		Spania,[1][2] Frankrike,[1][3] Andorra,[1][4] Italia[1][5]
Antall brukere		4 873 396 (2021)[6]
Lingvistisk klassifikasjon		Indoeuropeisk Italisk Romansk Galloiberisk Iberoromansk Østiberisk Katalansk
Skriftsystem		det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i		Andorra Catalonia, Balearene, Valencia (valensiansk) (Spania) Alghero (Italia)
Normert av		Institut d'Estudis Catalans, Acadèmia Valenciana de la Llengua
Språkkoder
ISO 639-1		ca
ISO 639-2		cat
ISO 639-3		cat
ISO 639-6		iren
Glottolog		stan1289
Wikipedia på katalansk Katalansk på Wiktionary

Historie

Dokumentet Les Homilies d'Organyà

Katalansk oppsto på 800-tallet som en variant av vulgærlatin på den østlige sida av Pyreneene. Språket kan sies å ha vært en variant av oksitansk (eller vestromansk) den første tida. De første kjente tekstene som er skrevet på katalansk, stammer fra 1100-tallet, og er fragmenter av den katalanske versjonen av Forum Iudicum og dokumentet Les Homilies d'Organyà.^[7]

Som et resultat av den katalanske gjenerobringa av Al-Andalus sørover og vestover, som varte i flere hundre år fram til slutten av 1400-tallet, spredte språket seg til hele dagens Catalonia, Balearene og Valencia. På 1500-tallet, i den valensianske gullalderen, nådde katalansk sitt kulturelle høydepunkt.

Etter Pyreneene-traktaten forbød kong Ludvig XIV av Frankrike bruk av katalansk i alle offisielle dokumenter i det som i dag er Nord-Catalonia. Siden den gang har ikke katalansk hatt offisiell status i den katalansktalende franske regionen. 10. desember 2007 godkjente styret i regionen at katalansk er et av Nord-Catalonias språk, og vil arbeide for at det skal brukes i utdanning og i sosial sammenheng.

På begynnelsen av 1700-tallet, under Filip V, ble katalansk forbudt også i de spanske territoriene. Det var ikke før Renaixença-perioden at språket igjen ble viktig. På begynnelsen av 1900-tallet ble katalansk gjeninnført som undervisnings- og administrasjonsspråk. En viktig pådriver for dette var filologen Pompeu Fabra.

Under Francos diktatur (fra 1939 til 1975) ble bruken av spansk framfor katalansk promotert. Bruken av katalansk i offentlige institusjoner og arrangementer ble forbudt. Det var ikke offisielt forbudt å snakke katalansk i det private liv eller i handel, men all reklame og alle skilter måtte være på spansk, det samme måtte all skriftlig kommunikasjon i næringslivet. Språket fortsatte å bli brukt blant folk i uformelle sammenhenger, og mange barn lærte det av foreldrene sine og snakka det hjemme. Mot slutten av regimet ble enkelte folkloriske og religiøse feiringer på katalansk tolerert. Katalansk var forbudt i massemedia, men ble tillatt fra tidlig i 1950-årene i teatre. Det ble imidlertid gitt ut publikasjoner på katalansk på ulovlig vis under hele regimet.

Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet økte bruken av katalansk. Det ble gitt subsidier fra staten, og språket begynte igjen å bli brukt i politikken, i utdanning og i media. Mange tv-kanaler, radiokanaler og aviser er i dag katalanskspråklige.

Klassifisering

Klassifiseringa av katalansk byr på vanskeligheter, for språket deler mange kjennetegn både med spansk (som er et iberoromansk språk) og fransk (et galloromansk språk), og er i tillegg det språket som er nærmest beslekta med oksitansk. Derfor oppgir ulike kilder ulike klassifiseringer.

Ethnologue klassifiserer katalansk slik:^[8]

• Indoeuropeiske språk
  • Italiske språk
    • Romanske språk
      • Italovestlige språk
        • Vestlige italovestlige språk
          • Galloiberiske språk
            • Iberoromanske språk
              • Østiberiske språk

Geografisk utbredelse

Katalansk snakkes i:

• Catalonia (Catalunya) i Spania
• Størsteparten av Valencia-regionen (Comunitat Valenciana) i Spania, hvor språket kalles valenciansk
• En liten stripe (Franja de Ponent) av Aragón i Spania, særlig i comarcaene Ribagorça, Llitera, Baix Cinca og Matarranya
• Balearene (Illes Balears i Pitiüsses) i Spania
• Andorra (Principat d'Andorra)
• Nord-Catalonia (Catalunya Nord) (uoffisielt navn) i Frankrike
• Byen Alghero (l'Alguer) på Sardinia i Italia
• Et lite område i Murcia i Spania, kjent som El Carxe (kalt valensiansk)

Sammen kalles disse områdene for Països Catalans (De katalanske landa), en betegnelse som er basert på at innbyggerne har et felles språk og en felles kulturarv. Det katalansktalende området dekker et areal på rundt 68 000 km², og har totalt 13,5 millioner innbyggere.

Antall katalansktalende

Områder hvor katalansk er offisielt språk

Alle tallene er fra 2001, unntatt for Andorra, som er fra 1999.

Område	Forstår språket	Kan snakke språket
Catalonia (Spania)[9]	6 949 195	6 043 088
Balearene (Spania)[10]	931 989	746 792
Valencia-regionen (som valensiansk) (Spania)[11]	3 648 443	2 547 661
Andorra[12]	75 407	61 975
TOTALT	11 605 034	9 399 516

Andre områder

Alle tallene er fra 1999, unntatt for Nord-Catalonia, som er fra 1997.

Område	Forstår språket	Kan snakke språket
L'Alguer (Sardinia, Italia)[13]	20 000	17 625
Nord-Catalonia (Frankrike)[14]	203 121	125 622
Franja de Ponent (Spania)	47 250	45 000
Carxe (Murcia, Spania)	Ingen tall	Ingen tall
Resten av verden[15]	Ingen tall	350 000
TOTALT	270 371	538 247

Til sammen er det altså rundt 12 millioner mennesker i verden som forstår katalansk, og rundt 10 millioner som kan snakke det.

Dialekter

Dialektkart over det katalanske språket.

Katalansk er grovt sett inndelt i to dialektområder: vestkatalansk (som tales i bl.a. Lleida, Tortosa og Valencia-området) og østkatalansk (som tales i bl.a. Rosselló, Barcelona og Balearene). Denne inndelinga ble foreslått av Manuel Milà i Fontanals i 1861. Danna sentralkatalansk er en østkatalansk dialekt, og kan sies å være standarduttalen av språket.

Det er ingen klare geografiske skillelinjer mellom dialektene, for de flyter over i hverandre. Hver dialekt har også flere regionale varianter. Den største forskjellen mellom de to hoveddialektene ligger i uttalen av trykklette vokaler, i tillegg til noen få andre trekk:

• Vestkatalansk (Bloc/Branca del Català Occidental):
  • Trykklette vokaler uttales [a], [e], [i], [o] og [u]. Det skilles altså mellom [e] og [a] og mellom [o] og [u].
  • x i starten av ord eller etter konsonant er en affrikat /tʃ/ (med unntak i orda Xàtiva, xarxa, Xavier og xenofòbia, hvor den uttales /ʃ/).
  • Verbendelsen i 1. person presens indikativ er -e eller -o.
  • De latinske trykksterke vokalene lang e og kort o uttales [e].
  • Inkoativ på -ix, -ixen og -isca.
  • Nasalen i middelalderske proparoksytone ord er beholdt: hòmens, jóvens.
  • Spesifikt vokabular: espill, xiquet, granera, melic...

• Østkatalansk (Bloc/Branca del Català Oriental):
  • Vokalene e og a blir til [e] i trykklette stavelser, og o og u blir til [u].
  • x i starten av ord eller etter konsonant er en frikativ /ʃ/.
  • Verbendelsen i 1. person presens indikativ er -o, -i eller Ø.
  • De latinske trykksterke vokalene lang e og kort o uttales [ɛ] (på balearene uttales de vanligvis [ə] og i L'Alguero [e].
  • Inkoativ på -eix, -eixen og -eixi.
  • Nasalen i middelalderske proparoksytone ord er ikke beholdt: homes, joves.
  • Spesifikt vokabular: mirall, noi, escombra, llombrígol...

I tillegg er ingen av dialektområdene homogene, og de kan deles opp i følgende underdialekter:

Dialektkart for katalansk, med dialektområder og politiske grenser

Vestkatalansk Nordevestkatalansk Ribagorçà (i Ribagorça, en region i Catalonia) Pallarès (i Pallars) Lleidatà (i Lleida-provinsen) Overgangsvalensiansk eller tortosí (regnes også av noen som en undergruppe av enten nordvestkatalansk eller valensiansk) Ampostí (i Amposta) Tortosí (i Tortosa) Matarranya-katalansk (i Matarranya) Vinarossenc (i Vinaròs) Maestrat-valensiansk (i Maestrat) Valensiansk Castellonenc (i regionen Plana) Apitxat, eller sentralvalensiansk Sørvalensiansk Alacantí (i Alacant og området rundt) Mallorquí fra Tàrbena og Vall de Gallinera

Østkatalansk Nordkatalansk, eller rossellonès (i Roussillon) Sentralkatalansk Salat (på Costa Brava) Barceloní (i Barcelona) Tarragoní (i Tarragona) Xipella Balearisk Mallorquí (på Mallorca) Menorquí (på Menorca) Eivissenc (på Eivissa) Algerisk (i den italienske byen Alghero/L'Alguer)

Valensiansk

Se også: Valensiansk

Valensiansk, som er den varianten av katalansk som snakkes i Valencia-regionen, regnes av noen valensianerne for å være et eget språk, mens de fleste lingvister mener at dette er en katalansk dialekt. Spanske myndigheter regner likevel disse to språkene som selvstendige, til tross for at forskjellene er små.

Skriftsystem

Utdypende artikkel: Katalansk ortografi

Katalansk skrives, som alle andre romanske språk, med en versjon av det latinske alfabetet. Alfabetet består av 27 bokstaver. Katalansk har også åtte digrafer. Bokstavene i alfabetet er de følgende:

A

B

C

Ç

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

Q

R

S

T

U

V

W

X

Y

Z

a

b

c

ç

d

e

f

g

h

i

j

k

l

m

n

o

p

q

r

s

t

u

v

w

x

y

z

Digrafene er ig, ix, tg, tj, tx, ll, l·l og ny.

Akutt aksent (é, í, ó, ú) brukes for å markere trykksterke lukka vokaler, mens grav aksent (à, è, ò) markerer trykksterke åpne vokaler.

Eksempler

Noen vanlige uttrykk på katalansk:

• Katalansk: català
• Hei/hallo: hola
• Ha det: adéu (sing.); adéu siau (pl.)
• Vær så snill: si us plau
• Takk: gràcies; merci
• Unnskyld: perdó, ho sento
• Den/det: aquest (mask.); aquesta (fem.)
• Hvor mye koster den/det?: Quant val?; Quant és?
• Ja: sí
• Nei: no
• Jeg forstår ikke: No ho entenc
• Hvor er toalettet?: On és el bany?; On és el lavabo?
• Skål!: salut!; salut i força al canut! (informal)
• Snakker du katalansk?: Parles català?

Norske ord med katalansk opphav

• Majones, som opprinnelig kommer fra Maó (katalansk) / Mahón (spansk), hovedstad på øya Menorca i Balearene. Sausen heter Maionesa (katalansk) / Mahonesa (spansk).
• Aioli. Det norske ordet kommer fra det katalanske "allioli". Ordet er en sammenheng av "all i oli", som betyr "hvitløk og olje", hovedingredienter for sausen.