Comunitat Valenciana

Comunitat Valenciana
Land	Spania
Status	Region
Ligger ved	Middelhavet
Grunnlagt	1883
Adm. senter	Valencia
Areal	23 255 km²
Befolkning	5 097 967 (2022)
Bef.tetthet	219,22 innb./km²
Høyde o.h.	363 meter
Nettside	www.gva.es/
	Politikk
President	Carlos Mazón Guixot (2023 –)
	; Valencia; 39°30′N 0°45′V
	Comunitat Valenciana på Commons

Valencia^{[lower-alpha 1]} er en autonom region i det østlige Spania. Mellom elvene Sénia og Segura har landet en kystlinje på 513 kilometer og dekker 23,255 km² kilometer og hadde i 2004 4,5 millioner innbyggere. I tillegg har regjeringen i Valencia kontroll over øyene Colombretes og Tabarca (samt noen få mindre øyer). Disse grensene markerer de historiske grensene for kongedømmet Valencia.

Quick Facts Land, Status ...

Close

Grunnloven for Valencia (estatut) sier at valenciansk og spansk (kastiljansk) er de to offisielle språkene i regionen. Den spanske grunnloven fra 1978 sier at alle som bor i Spania, skal kunne kastiljansk^[2], men at valenciansk skal ha en spesiell status, siden det er den autonome regionens eget språk, llengua pròpia.

Historien til Comunitat Valenciana starter på 1200-tallet. Da erobret kong Jaime I, med aragonesiske og katalanske styrker, de muslimske taifasene Valencia og Dénia og opprettet kongedømmet Valencia som et tredje uavhengig land under den aragonesiske kronen i 1238.

I 1707, i forbindelse med den spanske arvefølgekrigen, la kong Filip V av Spania kongedømmet Valencia, og de andre landene som hadde tilhørt kongeriket Aragón, inn under sentraladministrasjonen i Madrid. Som et resultat av dette, ble institusjonene og lovene som hadde eksistert i Valencia, forkastet, og bruken av valenciansk språk i undervisning og i offisiell sammenheng ble forbudt. Bourbonerne, som vant arvefølgekrigen, opprettet et nytt kongedømme i Spania. De implementerte et mer sentralisert styre enn det tidligere kongehuset, nemlig de spanske Habsburgerne.

Det første forsøket på å oppnå selvstyre for Valencia regionen skjedde under den 2. spanske republikk, i 1936. men den spanske borgerkrigen brøt ut og skrinla forsøket på autonomi. I 1977, etter Francos diktatur, ble Valencia delvis autonomt ved opprettelsen av Consell Pre-autonòmic del País Valencià (Det førautonome Råd for landet Valencia), og i 1982 ble selvstyret utvidet med Statutter for autonomi, og flere selvstyrte institusjoner ble opprettet under Generalitat Valenciana. Den første demokratisk valgte president i Generalitat Valenciana, Joan Lerma, ble innsatt i 1982 som del av overgangen til autonomi.

Det offisielle flagget er det samme flagget som er by-flagg for Valencia by, og kalles senyera.

Valencia/ València. Befolkning: 796 549. Hovedstad i provinsen med samme navn. Kjent for Fallas- festivalen, 19. mars hvert år.
Alicante/ Alacant. Befolkning: 319 380. Hovedstad i provinsen med samme navn. Kjent for nougat eller turron duro, kjent også for strendene Postiguet, Sant Joan og Albufereta.
Elche/ Elx. Befolkning: 215 137. Kjent for palmeskogen, Misteri d'Elx og La Dama de Elche.
Castellón de la Plana/ Castelló de la Plana. Befolkning: 167 455. Hovedstad i provinsen Castellon.
Torrevieja/ Torrevella. Befolkning: 101 381. Kjent by med stort antall turister.
Gandia. Befolkning: 77 943. Et annet viktig turiststed. Ligger på Costa del Azahar.
Orihuela/ Oriola. Befolkning: 75 009. Kjent for sine palasser, kirker og katedral. Stor produksjon av sitrus-frukter foregår her.
Benidorm. Befolkning: 67 492. Et veldig viktig turiststed. Kalles også Beniyork for sine mange skyskrapere.
Elda. Befolkning: 55 571. Skoproduksjon og vin fra Vinalópo gjør dette stedet kjent.
Villena. Befolkning: 34 000. Kjent for sko og vinproduksjon. Mange kjente historiske monumenter.
Xixona/ Jijona. Befolkning: 7 494. Kjent for Turrón de Jijona.
Villajoyosa/La Vila Joiosa: Befolkning 34 673. Hovedstad i "fylket" Marina Baja. Gammelt navn fra romertiden Alonis. Verdenskjent museum /Valor Sjokoldefabrikk. Fikk status i 1443 som Villa Real. Fikk i 1911 av Kong Alfonso XIII status som by. Var fra tiden før jernbanen kom en av Spanias viktikste havnebyer.

Den valencianske gastronomien er svært variert, men de internasjonalt mest kjente rettene er basert på ris (arròs på valenciansk), som f.eks. den verdenskjente valencianske paella. Ris er en basisingrediens i mange av de typiske rettene, som f.eks. arròs negre, arròs amb costra, arròs a banda, arròs a la pedra, arròs caldós. Middelhavsklimaet i Valencia favoriserer dyrkning av grønnsaker og situsfrukter, og dyrking av appelsiner er kanskje noe av det som preger det valencianske landbruk. I tillegg er det, kanskje spesielt i dalene opp mot fjellene, dyrket mye mandler og oliven.

Type nummerering