Louisiana
delstat i USA From Wikipedia, the free encyclopedia
Louisiana er en delstat i USA, oppkalt etter den franske solkonge Ludvig XIV.[1] Den er en av sørstatene og grenser mot Mississippi i øst, Texas i vest, Arkansas i nord og mot Mexicogulfen i sør.
«Louisiana» har flere betydninger.
| State of Louisiana État de la Louisiane | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Hovedstad | Baton Rouge | ||||
| Største by | New Orleans | ||||
| Areal - Totalt - Land - Vann | 134 264,21 km² 112 824,67 km² 21 439,54 km² | ||||
| Befolkning - Tetthet | 4 533 372 (2010) 33,76 innb./km² | ||||
| Innlemmet | nr: 18 år: 1812 | ||||
| Forkortelse | LA | ||||
| Tidssone | UTC -6/-5 | ||||
| Politikk | |||||
| Guvernør | John Bel Edwards | ||||
| Beliggenhet | |||||
 State of Louisiana État de la Louisiane (rødt) i USA | |||||
Det er 64 fylker (parish) i Louisiana.
Havnene har størst økonomisk betydning for Louisiana. Av USAs 15 største havner ligger fem i denne delstaten, deriblant Port of South Louisiana som har størst godsmengde av alle USAs havner. Også New Orleans og Baton Rouge er store havner – nummer 8 og 9 blant USAS havner målt etter godsmengde.
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 193,1 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 4,0% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 17,6% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 30 952 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Louisiana har ikke noe offisielt språk, men lovene anerkjenner både fransk og engelsk. 4,66% av befolkningen har fransk som førstespråk . Også spansk er representert, men de fleste av de spansktalende har vandret inn i nyere tid fra Mexico og andre latinamerikanske land.
Den nordlige og sentrale delen av delstaten har en typisk sørstatskultur, med en alt overveiende protestantisk befolkning. Afroamerikanere utgjør her et stort befolkningsmessig og kulturelt innslag. I kystområdene stammer de fleste imidlertid fra ulike fransktalende, katolske innvandrere. Creoles stammer fra innvandrere fra Frankrike og Haiti, mens Cajun stammer fra fransktalende med canadisk bakgrunn. Ordet creoles brukes også av og til om afroamerikanere med fransk språkbakgrunn. Frem til forrige århundreskifte var fransk språk dominerende i kystområdene, men innvandring i forbindelse med oljeutvinning og en aktiv politikk for å svekke fransk språk har ført til en stor tilbakegang. Cajun-musikken og -kjøkkenet er imidlertid fortsatt svært særpreget i området. Mardi Gras («Feitetirsdag») i New Orleans er en av verdens mest berømte karnevalsfeiringer, og finner sted mandag og tirsdag etter fastelavn hvert år.
Louisiana ble først kolonisert av franskmennene på slutten av 1600-tallet, og i 1719 ble Nouvelle-Orléans, dagens New Orleans grunnlagt ved munninga av Mississippi. Grunnleggelsen var en del av den kjeden av fort, bosettinger og handelssteder som franskmennen opprettet langs Mississippi og Ohio-elva for å ta kontroll over kontinentet.
I 1763, da Frankrike hadde tapt sjuårskrigen, ble Louisiana avstått til Spania. I denne perioden kom les acadiens, senere forvansket til cajuns som flyktninger fra Canada, og det europeiske befolkningselementet forble dominert av fransk språk. Fransk kultur ble ytterligere styrket rundt 1800, da hvite plantasjeeiere fra slaveopprøret i Haiti flyktet til Louisiana. På den andre siden kom et spansk element inn da los isleños, innvandrere fra Kanariøyene, slo seg ned i området.
I 1801 avsto Spania Louisiana til Napoleons Frankrike. Bare to år etter solgte Napoleon Louisiana til USA for 15 millioner dollar, det såkalte Louisiana Purchase. Louisiana omfattet på dette tidspunktet store deler av Mississippi-dalen, og kjøpet var avgjørende for USAs videre ekspansjon vestover, og USA fikk fordoblet sitt areal.
Louisiana ble stat i 1812. Under borgerkrigen ble New Orleans erobret av nordstatstroppene kort tid etter krigsutbruddet, og ble dermed spart for de store krigsødeleggelsene som andre områder i Sørstatene ble utsatt for.
| Befolkningsutviklingen i Louisiana 1810–2023 | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Folkemengde | %± | ||
| 1810 | 76 556 | - % | ||
| 1820 | 153 407 | 100,4% | ||
| 1830 | 215 739 | 40,6% | ||
| 1840 | 352 411 | 63,4% | ||
| 1850 | 517 762 | 46,9% | ||
| 1860 | 708 002 | 36,7% | ||
| 1870 | 726 915 | 2,7% | ||
| 1880 | 939 946 | 29,3% | ||
| 1890 | 1 118 588 | 19,0% | ||
| 1900 | 1 381 625 | 23,5% | ||
| 1910 | 1 656 388 | 19,9% | ||
| 1920 | 1 798 509 | 8,6% | ||
| 1930 | 2 101 593 | 16,9% | ||
| 1940 | 2 363 516 | 12,5% | ||
| 1950 | 2 683 516 | 13,5% | ||
| 1960 | 3 257 022 | 21,4% | ||
| 1970 | 3 641 306 | 11,8% | ||
| 1980 | 4 205 900 | 15,5% | ||
| 1990 | 4 219 973 | 0,3% | ||
| 2000 | 4 468 976 | 5,9% | ||
| 2010 | 4 533 372 | 1,4% | ||
| 2020 | 4 657 757 | 2,7% | ||
| 2023 | 4 573 749 | −1,8% | ||
| Kilder: 1910–2020[2] | ||||
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
