Arkansas
delstat i USA From Wikipedia, the free encyclopedia
| Arkansas | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Hovedstad | Little Rock | ||||
| Største by | Little Rock | ||||
| Areal - Totalt - Land - Vann | 137 731,99 km² 134 855,94 km² 2 876,05 km² | ||||
| Befolkning - Tetthet | 2 915 918 (2010) 21,17 innb./km² | ||||
| Innlemmet | nr: 25 år: 1836 | ||||
| Forkortelse | AR | ||||
| Tidssone | UTC -6/-5 | ||||
| Politikk | |||||
| Guvernør | Sarah Huckabee Sanders | ||||
| Beliggenhet | |||||
 Arkansas (rødt) i USA | |||||
Arkansas er en av sørstatene som grenser mot Missouri i nord, Oklahoma og Texas i vest, Louisiana i sør og mot Mississippi og Tennessee i øst. Østgrensen består av Mississippielven.
Nordvest i Arkansas er fjellområdet Ozark. Ellers har Arkansas mye skog og fruktbare sletter. Hovedstad og største by er Little Rock som ligger midt i delstaten.
Navnet "Arkansas" ble opprinnelig kun brukt om elva Arkansas. Navnet kommer fra ordet Arcansas som er en flertallsform av den franske oversettelsen av akansa, som i seg selv er et algonkinsk navn for Quapaw-folket. Dette var et folk som bosatte seg i Arkansas på 1200-tallet.[1]
Den opprinnelige befolkningen i Arkansas bestod av stammene Quapaw, Caddo, Cherokee og Osage.
Staten ble sluppet inn i unionen 15. juni 1836 som den 25. i rekken. Slaveri var på den tiden tillatt i staten. Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861 ventet Arkansas med å slutte seg til konfederasjon til Lincoln beordret angrep på Sør-Carolina. Arkansas ble gjenopptatt i unionen i 1868.
Bill Clinton, som var president mellom 1993 og 2001, ble den første presidenten fra Arkansas. Han var guvernør i Arkansas i periodene 1979–81 og 1983–93.
Jordbruk er viktig i Arkansas, med variert produksjon. Det produseres blant annet fjærkre, soyabønner, bomull, ris og svin. Med 23,4 millioner kyllinger (2006) er Arkansas en av de fremste kyllingprodusentene i USA.
Staten har også en variert industri med matvareproduksjon, maskin-, og papirindustri. Vannkraftproduksjonen er ubetydelig, de viktigste energikildene er kullkraft (24,1 mrd kWh) og kjernekraft (15,2 mrd kWh i 2006).
Den største bedriften med hovedkvarter i Arkansas er butikkgiganten Wal-Mart som er basert i Bentonville helt nordvest i staten.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 91,8 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 5,3% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 15,8% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 27.935 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Arkansas er som de fleste andre sørstater forholdsvis konservativ, men Det demokratiske parti var forholdsvis høyreorientert og sto lenge ganske sterkt her. Fra og med valget i 2010 endret dette seg og delstaten domineres nå av Det republikanske parti. Begge setene i senatet holdes av republikanere, det samme gjør alle de fire plassene i representantenes hus. Begge kamrene i delstatsforsamlingen har overveldende flertall av republikanere, og alle delstatsverv innehas av partiet.
I presidentvalgene i 1992 og 1996 gikk staten til sin demokratiske guvernør Bill Clinton, men siden 2000 har staten gått republikansk.
| Befolkningsutviklingen i Alaska 1810–2023[2] | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Folkemengde | %± | ||
| 1810 | 1 062 | - % | ||
| 1820 | 14 273 | 1 244,0% | ||
| 1830 | 30 388 | 112,9% | ||
| 1840 | 97 574 | 221,1% | ||
| 1850 | 209 897 | 115,1% | ||
| 1860 | 435 450 | 107,5% | ||
| 1870 | 484 471 | 11,3% | ||
| 1880 | 802 525 | 65,6% | ||
| 1890 | 1 128 211 | 40,6% | ||
| 1900 | 1 311 564 | 16,3% | ||
| 1910 | 1 574 449 | 20,0% | ||
| 1920 | 1 752 204 | 11,3% | ||
| 1930 | 1 854 482 | 5,8% | ||
| 1940 | 1 949 387 | 5,1% | ||
| 1950 | 1 909 511 | −2,0% | ||
| 1960 | 1 786 272 | −6,5% | ||
| 1970 | 1 923 295 | 7,7% | ||
| 1980 | 2 286 435 | 18,9% | ||
| 1990 | 2 350 725 | 2,8% | ||
| 2000 | 2 673 400 | 13,7% | ||
| 2010 | 2 915 918 | 9,1% | ||
| 2020 | 3 011 524 | 3,3% | ||
| 2023 | 3 067 732 | 1,9% | ||
| Kilder: 1910–2020[3] | ||||
Arkansas består av 75 fylker (counties):
- Arkansas
- Ashley
- Baxter
- Benton
- Boone
- Bradley
- Calhoun
- Carroll
- Chicot
- Clark
- Clay
- Cleburne
- Cleveland
- Columbia
- Conway
- Craighead
- Crawford
- Crittenden
- Cross
- Dallas
- Desha
- Drew
- Faulkner
- Franklin
- Fulton
- Garland
- Grant
- Greene
- Hempstead
- Hot Spring
- Howard
- Independence
- Izard
- Jackson
- Jefferson
- Johnson
- Lafayette
- Lawrence
- Lee
- Lincoln
- Little River
- Logan
- Lonoke
- Madison
- Marion
- Miller
- Mississippi
- Monroe
- Montgomery
- Nevada
- Newton
- Ouachita
- Perry
- Phillips
- Pike
- Poinsett
- Polk
- Pope
- Prairie
- Pulaski
- Randolph
- Saline
- Scott
- Searcy
- Sebastian
- Sevier
- Sharp
- St. Francis
- Stone
- Union
- Van Buren
- Washington
- White
- Woodruff
- Yell
- Johnny Cash, musiker
- Bill Clinton, USAs 42. president
- Wesley Clark, General og politiker
- J. William Fulbright, politiker
- John Grisham, forfatter
- Barbara Hendricks, operasanger
- Scott Joplin, komponist
- Alan Ladd, skuespiller
- Sonny Liston, profesjonell bokser
- Douglas McArthur, general
- Dick Powell, skuespiller
- Mary Steenburgen, skuespiller
- Glen Campbell, musiker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
