From Wikipedia, the free encyclopedia
Frugalware Linux, noen ganger omtalt som Frugalware, er en Linuxdistribusjon som er laget for brukere som er kjent med et kommandolinjebasert brukergrensesnitt. Tidlige versjoner var basert på Slackware, men den er nå en uavhengig utviklet distribusjon. Frugalware har siden versjon 0.6 benyttet pakkesystemet Packman som den adopterte fra Arch Linux.[2]
Frugalware Linux | |||
---|---|---|---|
Utvikler(e) | Miklós Vajna | ||
Utgitt | 2. november 2004 | ||
Nyeste versjon | 2.1 (stabil versjon; 5. september 2016)[1] | ||
Plattform | IA-32, x86_64 | ||
Bygger på | Arch Linux | ||
Skrivebordsmiljø | KDE Plasma 5, GNOME, Xfce, LXDE, MATE | ||
Lisens | GNU General Public License | ||
Nettsted | https://frugalware.org/ |
Første versjon ble lansert 2. november 2004. Den nåværende versjonen er 2.1 og ble lansert 5. september 2016.
Versjon 1.6 ble lansert 12. februar 2012.[3] Den hadde kodenavet «Fermus».
Prerelease 1 ble lansert 10. oktober 2011,[4] prerelease 2 ble lansert 18. desember 2011,[5] release kandidat 1 ble lansert 16. januar 2012[6] og release kandidat 2 ble lansert 30. januar 2012.[7]
Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 11 release 7.6 (X11R7.6),[3]
Versjon 1.7 ble lansert 19. august 2012.[8] Den hadde kodenavet «Gaia». Dette er navnet på den greske Jordgudinnen Gaia; i denne sammenheng er det navnet på en planet i romanen Foundation's Edge (1982) av Isaac Asimov. I romanen ble planeten skapt av den telepatiske roboten Daneel for å tjene som eksperimentell prototype for det transgalaktiske gruppesinn.
Prerelease 1 ble lansert 9. april 2012,[9] prerelesease 2 ble lansert 4. juni 2012[10] og release kandidat 1 ble lansert 23. juli 2012.[11]
Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 11 release 7.6 (X11R7.6),[8]
Versjon 1.8 ble lansert 6. februar 2013.[12] Den hadde kodenavnet «Cinna», som var hjemplaneten til figuren Dors Venabili i Isaac Asimovs roman Prelude to Foundation (1988).[12]
Prerelease 2 ble lansert 20. desember 2012.[13]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.7.5.[12]
Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 11 release 7.7 (X11R7.7),[12] og X.Org Server ble levert i versjon 1.13.2.[12] Skrivebordsmiljøet GNOME var oppdatert til versjon 3.6.2 og KDE ble levert i versjon 4.9.5.[12]
Blant andre applikasjoner kan nevnes LibreOffice 3.6.3, Mozilla Firefox 18.0.1 og Mesa 7.11.[12]
Versjon 1.9 ble lansert 5. november 2013.[14] Versjonen hadde kodenavnet «Arcturus», og var oppkalt etter stjernen Arcturus.[14]
Prerelease 1 ble lansert 8. april 2013,[15] prerelease 2 ble lansert 1. juli 2013,[16] release kandidat nr 1 ble lansert 2. september 2013[17] og release kandidat nr 2 ble lansert 17. september 2013.[18]
Linuxkjernen var oppdatert til versjon 3.10.7.[14]
Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 11 release 7.7 (X11R7.7),[14] og X.Org Server ble levert i versjon 1.14.2.[14] Skrivebordsmiljøet GNOME var oppdatert til versjon 3.8.2 og KDE var oppdatert til versjon 4.11.[14]
Kontorprogrampakken LibreOffice ble levert i versjon 4.1.2.[14]
Versjon 2.0 ble lansert 16. februar 2015.[19] Den hadde kodenavnet «Rigel», og var oppkalt etter stjernen Rigel.[19]
Release kandidat nummer 1 ble lansert 20. november 2014,[20] og release kandidat nummer 2 ble lansert 24. desember 2014.[21]
Linuxkjernen var oppgradert til versjon 3.14.19.[19]
Vindussystemet X ble fortsatt levert i versjon 11 release 7.7 (X11R7.7),[19] og X.Org Server i versjon 1.15.2.[19] Skrivebordsmiljøet GNOME ble levert i versjon 3.12.2, KDE i versjon 4.14.3, Xfce i versjon 4.10.1 og LXDE i versjon 0.99.0.[19] Nytt skrivebordsmiljø var MATE versjon 1.8.1.[19]
Kontorprogrampakken LibreOffice var oppdatert til versjon 4.3.3,[19] nettleseren Mozilla Firefox var oppdatert til versjon 35.0.1[19] og Google Chrome (Chromium browser) til versjon 39.0.2171.96.[19]
Versjon 2.1 ble lansert 5. september 2016.[22] Den har kodenavnet «Derowd» og er oppkalt etter fantasiplaneten Derowd, som nevnes av figuren Dors Venabili i Isaac Asimovs roman Prelude to Foundation (1988).[22]
Versjon | Kodenavn | Utgivelsesdato | Linuxkjerne | GCC | Merknader |
---|---|---|---|---|---|
0.1 | Genesis | 2. november 2004 | 2.6.9 | 3.4.2 | |
0.2 | Aurora | 28. april 2005 | 2.6.11 | 3.4.3 | |
0.3 | Trantor | 13. oktober 2005[23] | 2.6.13.3 | 4.0.2 | 19. oktober 2005 (for x86-64 arkitekturen)[24] |
0.4 | Wanda | 30. mars 2006 | 2.6.16 | 4.0.3 | |
0.5 | Siwenna | 14. september 2006 | 2.6.17 | 4.1.1 | |
0.6 | Terminus | 22. mars 2007 | 2.6.20 | 4.1.2 | |
0.7 | Sayshell | 13. oktober 2007 | 2.6.22 | 4.2.1 | |
0.8 | Kalgan | 11. mars 2008 | 2.6.24 | 4.2.3 | |
0.9 | Solaria | 9. september 2008 | 2.6.26 | 4.3.1 | |
1.0 | Anacreon | 22. mars 2009 | 2.6.28 | 4.3.3 | |
1.1 | Getorin | 7. september 2009 | 2.6.30 | 4.4.1 | |
1.2 | Locris | 8. mars 2010 | 2.6.32 | 4.4.3 | |
1.3 | Haven | 23. august 2010 | 2.6.35 | 4.5.0 | |
1.4 | Nexon | 13. februar 2011 | 2.6.37 | 4.5.2 | |
1.5 | Mores | 15. august 2011 | 2.6.39 | 4.5.3 | |
1.6 | Fermus | 12. februar 2012 | 3.1 | 4.6.2 | |
1.7 | Gaia | 19. august 2012 | 3.4 | 4.7.1 | |
1.8 | Cinna | 6. februar 2013 | 3.7 | 4.7.2 | |
1.9 | Arcturus | 5. november 2013 | 3.10 | 4.7.2 | |
2.0 | Rigel | 16. februar 2015 | 3.14 | 4.8.3 | |
2.1 | Derowd | 5. september 2016 | 4.7.2 | 5.4.0 | |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.