From Wikipedia, the free encyclopedia
Waffen-SS («Det bevæpnede SS») var den militære grenen av den tyske nasjonalsosialistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS). Slik var også Waffen-SS både et politisk-ideologisk verktøy og en militær våpengren.[1] Waffen-SS var operativt i strid underordnet Wehrmacht, men var juridisk underlagt SS' suverenitet.[2]
Waffen-SS | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Motto | Meine Ehre heißt Treue | ||
Land | Nazi-Tyskland, Tyskland | ||
Etablert | 17. mars 1933 | ||
Nedlagt | 8. mai 1945 | ||
Overordnet enhet | Schutzstaffel | ||
Våpengren | Hær | ||
Sjef | Heinrich Himmler | ||
Hovedkvarter | Berlin | ||
Operativt oppdrag | |||
Konflikter | andre verdenskrig |
Kjernen til det fremtidige Waffen-SS ble skapt i Berlin i 1933 med etableringen av en særskilt Stabswache (stabsvakt), og deretter SS-Verfügungstruppe i 1938. Under andre verdenskrig ble Waffen-SS i stor grad brukt som en elitestyrke. Heinrich Himmler var som Reichsführer-SS øverstkommanderende gjennom hele krigen.
Den første formasjonen i det som ble Waffen-SS var Leibstandarte SS Adolf Hitler. Etter de lange knivers natt i 1934 gikk mange SA-medlemmer over i SS, og etterhvert oppsto SS-Verfügungstruppe.[3] Denne ble i sin tur til SS Division Das Reich og SS-Totenkopfverbände.[3]
SS opprettet et internt rettssystem 17. oktober 1939 (SS- und Polizeigerichtsbarkeit) med rettslig suverenitet for tjenestemenn i Waffen SS, Einsatzgruppen og politiavdelinger som tjenestegjorde ved fronten. Tjenestemenn i Waffen SS kunne ikke stilles for Wehrmachts militære domstoler. Det ble opprettet lokale SS-domstoler knyttet til HSSPF-kontorene. Høyeste SS-domstol var Hauptamt SS-Gericht i München. Hitler var øverste myndighet og nominerte dommere (som skulle være jurister av utdanning), mens Himmler for det meste utøvde Hitlers myndighet. Dommernes autonomi ble anerkjent, men Himmler kunne benåde, kreve ny behandling og avvise dommer. SS hadde ikke en straffelov og basert seg på den tyske straffeloven av 1871.[2]
I hierarkisk ordning ble Waffen-SS delt inn på følgende måte:
Waffen-SS skulle være en hær bestående av tyske, «germanske» rekrutter. I starten av krigen var dette mer eller mindre en realitet, men etter flere år i krig ble det rekruttert så vel tyske som utenlandske soldater. I troppene fantes det 55 000 nederlendere, 43 000 belgiere, 20 000 franskmenn, 6 000 dansker, 6 000 nordmenn, 300 svensker og 800 sveitsere. I utgangspunktet var det bare «ariere» som kunne gå inn i SS, men etterhvert tillot man at også andre ble tatt opp, f.eks. personer fra Balkan. Det ble også opprettet muslimske enheter, 13. SS-Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar», 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» og 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske). Så ironisk nok ble denne såkalt «helgermanske» hæren til slutt den delen av det tyske krigsmaskineriet som hadde flest rekrutter fra andre steder enn Tyskland.
De muslimske bosnierne gikk inn i «Handschar» i håp om å få tak i våpen de kunne bruke i kampen mot bosniske serbere. Under opplæring i Frankrike sommeren 1943 hadde hver bataljon i «Handschar» med seg sin egen imam og hvert regiment sin egen mullah. Likevel gjorde deler av divisjonen opprør, drepte menn fra det tyske mannskapet og flyktet med regimentskassen, slik at stormuftien av Jerusalem måtte inn i saken.[4][klargjør]
Soldatene i Waffen-SS fikk utlevert kamuflasje-overtrekk til jakkene og hjelmene. Disse varierte etter årstiden. Bruk av kamuflasjemønster var en innovasjon som gav dem en fordel i kamp, men først mot slutten av krigen fikk de jakker som var sydd i kamuflasjemønster. De skulle også i teorien ha det beste av våpen, men i realiteten fikk de ofte annenrangs våpen, særlig tsjekkiske og østerrikske kopiversjoner.
På beltespennene var mottoet Meine Ehre heißt Treue («Min ære heter troskap») inngravert der Wehrmacht-soldater hadde Gott mit uns («Gud [er] med oss»). Et annet særtrekk for soldater i Waffen-SS var også at de fleste hadde sin blodgruppe tatovert på innsiden av venstre overarm, ofte i armhulen. Dette skulle være til hjelp dersom de trengte medisinsk nødhjelp, men tjente også til å identifisere SS-medlemmer som ble tatt til fange av allierte tropper.[5]
Typisk for Waffen-SS-panseruniformene var svarte bukser og jakker, mens de andre SS-uniformene var feltgrå/grønne, dersom da ikke kamuflasjejakker ble benyttet. Uniformene hadde SS-runer på høyre kragespeil og gradsbetegnelse på venstre.
Videre hadde offiserer og underoffiserer skjermluer med SS' karakteristiske hodeskalle-emblem. Lavere menige hadde en feltlue med samme emblem. Ellers var den tyske ørnen plassert på venstre overarm i motsetning til over høyre brystlomme for militære enheter innen Wehrmacht.
(Vallonske legion)
(Franske legion)
Nürnbergdomstolen fant at Waffen-SS hadde begått krigsforbrytelser på både Vest- og Østfronten, og utgjorde en kriminell organisasjon. To av de mest alvorlige forbrytelsene var massakrene i franske Oradour-sur-Glane (juni 1944) og belgiske Malmedy (desember 1944). I tillegg hadde det vært utveksling av soldater mellom Waffen-SS og Allgemeine-SS, slik at mange av soldatene i perioder hadde gjort tjeneste i konsentrasjonsleirer.
Mange Waffen SS-soldater meldte seg etter krigen til den franske fremmedlegionen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.