Regiment

Et regiment (fra latin regimentum, styre) er en stor militær organisasjon. Begrepet brukes i dag i to forskjellige betydninger; som operativ avdeling og som administrativ avdeling.

Regiment som administrativ avdeling i Storbritannia og Samveldet

Administrativ	Operativ
Korps	Divisjon
Regiment	Brigade
Bataljon
Kompani

Et regiment i betydningen administrativ avdeling er den grunnleggende enheten i en armé. De eldste nasjonale armeene oppsto ved en samling av selvstendige regimenter, som var spredt over store geografiske områder. Dette forklarer hvorfor den britiske armeen, til forskjell fra de andre britiske forsvarsgrenene Royal Navy og Royal Air Force, ikke har betegnelsen Royal (Kongelig) – armeen er simpelthen en samling av flere regimenter, hvorav flere bærer tittelen Royal. For lettere å kunne administrere alle regimentene, ble regimenter med samme spesialitet samlet i korps (våpenarter).

Administrative regimenter har som formål å bære tradisjoner. De har ofte flere hundre år gammel historie, og det er regimentets oppgave å bære tradisjonene videre. Såkalte battle honours tildeles regimentene og bæres videre av dem. Regimentene har ofte egne uniformer eller uniformsdetaljer (f.eks. et særegent hodeplagg). I Storbritannia har hvert regiment et eget regimenthovedkvarter med regimentsmuseum, regimentspisesal og fasiliteter for sammenkomster.

Hvert administrative regiment ledes av en høyere offiser, som regel en generaloffiser, som tidligere har tjenestegjort i en av regimentets operative avdelinger. Denne offiseren har tittelen Colonel of the Regiment. Han har ingen operativ kommando over soldatene i regimentet, men skal påse at regimentes tradisjoner overholdes. I monarkier er det i tillegg vanlig at regimentene har en kongelig beskytter, med tittelen Colonel-in-Chief. I tillegg er det ofte andre stillinger med lignende oppgaver, som Regimental Sergeant-Major eller Sergeant-Major of the Regiment og Regimental Warrant Officer.

Administrative regimenter består av flere operative avdelinger. Et infanteriregiment består typisk av 3 bataljoner, et kavaleriregiment av 3–6 eskadroner og et feltartilleriregiment av 2–4 bataljoner. Det finnes imidlertid mange unntak; infanteriregimentet Royal Australian Regiment består av 6 bataljoner, mens Royal Highland Fusiliers kun består av én bataljon. Det er dessuten ikke uvanlig at regimentene i tillegg til de operative avdelingene har en musikkavdeling (trompeterkorps, fløytekorps, sekkepipekorps e.l.) og en egen reserveavdeling.

Regimentnavn forkortes gjerne ved at regiment droppes fra tittelen; Royal Regiment of Ghurkas blir Royal Ghurkas, Royal Horse Artillery Regiment blir Royal Horse Artillery, osv. Regimentenes operative enheter nummereres vanligvis med arabertall; 1. bataljon, Prinsens Livgarde; 2. bataljon, Prinsens Livgarde; osv.

Regiment som administrativ avdeling i andre land

I den amerikanske hæren er regimenter tradisjonsbærere ved at alle bataljoner tilhører et regiment, men regimentet har ingen funksjon utover dette (betegnelsen regiment benyttes imidlertid av historiske årsaker som navn på noen operative avdelinger i panservåpenet (armored cavalry regiment) og hærens flyvåpen (aviation regiment)). I Norge har regiment tidligere vært benyttet som navn på operative avdelinger med et geografisk ansvar innen Norge (se under), men Forsvarssjefen har foreslått at begrepet gjeninnføres i betydningen administrativ avdeling, der hvert regiment ledes av en fagsjef.

Regiment som operativ avdeling

Et infanteriregiment, her 3. infanteriregiment

Et regiment i betydningen operativ avdeling kan være på nivå med bataljon eller brigade. I det amerikanske marinekorpset er et regiment en manøverbrigade, altså en organisk brigade i en divisjon. I Norge var regimenter tidligere operative avdelinger som hadde ansvar for forsvaret av et geografisk område i Norge. Regimentets rolle endret seg imidlertid etter hvert. Norge hadde regimenter i krigsoppsettningen frem til Telemark Regiment, på Heistadmoen, som siste regiment ble lagt ned 31. desember 2002. Da regimentsbegrepet var faset ut, sto Norge igjen som et av svært få land som ikke benyttet denne organisasjonsformen for sin hær. Forsvarssjefen har imidlertid foreslått å gjeninnføre begrepet som administrativ avdeling (se over).