From Wikipedia, the free encyclopedia
21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske) var en Waffen-SS-divisjon med fjelljegere som ble etablert av Heinrich Himmler i mars 1944, under navnet 21. Waffen-Gebirgs-Division der SS „Skanderbeg“ (albanische Nr. 1).
| 21. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Skanderbeg» | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Aktiv | Februar - november 1944 | ||
| Land |  Tyskland | ||
| Etablert | 1944 | ||
| Nedlagt | 1. november 1944 | ||
| Overordnet enhet | XXI. Gebirgs-Armeekorps | ||
| Våpengren | Waffen-SS | ||
| Type | Gebirgsjäger | ||
| Størrelse | 6 000 - 6 500 | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Konflikter | Antipartisankrigføring i Albania og Jugoslavia | ||
Den fikk navn etter den albanske nasjonalhelten Georg Kastriota Skanderbeg som samlet de andre albanske fyrstedømmene og gjennomførte mer enn to tiår med militær motstand mot Det osmanske riket på 1400-tallet.
Gjennom 1942 og 1943 forsøkte både Wehrmacht og Waffen-SS å rekruttere lokale mannskaper til å opprettholde lov og orden og bekjempe partisaner og den kommunistiske motstandsbevegelsen i Albania. Videre ønsket de fascistiske makthaverne i Albania å etablere enn «hær, som vil være i stand til i sikre Kosovos og Metohijas grenser og frigjøre de omliggende regioner»[1]
Himmler håpet å kunne skape en hær av albanere, hovedsakelig fra Kosovo, som så aksemaktenes invasjon av Kongeriket Jugoslavia som en mulighet for frigjøring av Kosovo fra Jugoslavia. Vervekampanjer ble gjennomført særlig i byene Peć, Priština og Prizren. Etter hvert ble en liste på 11 398 mulige rekrutter rapportert til Berlin. Av disse viste det seg at 9 275 tilfredsstilte kravene til rekruttene og rundt 6 000 ble faktisk innrullert i Waffen-SS. I tillegg ble 300 albanere som tjenestegjorde i 13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar» også overført til den nye divisjonen.
Divisjonen ble i februar satt inn i antipartisankrigføring i Albania og Jugoslavia. Divisjonen var bare operativ i bare noen få måneder, fram til november samme år. Den nådde på det meste en størrelse på 6 491 mann,[2], mot en normal divisjonsstyrke på 10 000 til 20 000 mann. Antall faktiske soldater sank imidlertid rask, særlig gjennom desertering hvor soldatene forsvant med våpen og utstyr og moralen ble stadig dårligere. I oktober var det bare 3 500 mann igjen. Det synes som om de ofte nektet å gå i strid og ta ordre, og ble aldri noen styrke av betydning.[2]
Det faktum at divisjonen bare eksisterte noen få måneder gjorde at den ble ansett som «militært ubrukelig» og ble erklært som en «fiasko».[3] Mmanglende lydighet, dårlig disiplin, plyndring og voldsbruk mot ubevæpnede sivile (særlig serbere, men også albanere som ble antatt å være kommunister) var et vedvarende problem. Personell fra divisjonen ble hovedsakelig benyttet som hjelpestyrker til Whermacht-enheter i søk etter partisaner, eller til å terrorisere den lokale befolkningen som ikke var albanere innenfor Stor-Albania.
SS-Brigadeführer August Schmidthuber var kommandant for divisjonen fra mai 1944, og han ble arrestert i 1945 og overlevert jugoslaviske myndigheter. Han ble stilt for et jugoslavisk militærtribunal i Beograd i februar 1947 og dømt til døden ved hengning for deltakelse i massakre, deportasjoner og grusomheter mot sivile. Han ble henrettet 27. februar 1947.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
