SdKfz 250 leichter Schützenpanzerwagen var et tysk pansret personellkjøretøy som ble produsert fra juni 1941 til slutten av andre verdenskrig i Europa.
Pansret personellkjøretøy. Ble produsert helt frem til slutten på den andre verdenskrig.
SdKfz 250/2 leichter Fernsprechpanzerwagen
SdKfz 250/3 leichter Funkpanzerwagen
SdKfz 250/4 leichter Beobachtungspanzerwagen
SdKfz 250/5 leichter Beobachtungspanzerwagen
SdKfz 250/6 Munitionspanzerwagen
Ammunisjonstransport for selvdrevet artilleri. Den hadde et mannskap på to, bestykningen redusert til en mitraljøse og var utstyrt med et toveis radiosett for kontakt med det selvdrevne artilleriet. Den kom i to versjoner. «SdKfz 250/6 Munitionspanzerwagen Ausf.A» til bruk med «StuG III» utstyrt med en 7,5cm StuK 37 L/24 ( «Ausf.A» til «Ausf.E» ), som hadde en kapasitet på 70 runder. Og «SdKfz 250/6 Munitionspanzerwagen Ausf.B» til bruk med «StuG III» utstyrt med 7,5cm StuK 40 L/48 ( «Ausf.F» til «Ausf.G» ), som hadde en kapasitet på 60 runder.
SdKfz 250/7 schwere Granatwerfer
Versjon som var utstyrt med en 8 cm bombekaster, 8cm schwere Granatwerfer 34. For å utstyres med denne ble bunnplaten i kjøretøyet modifisert og den ene mitraljøsen fjernet. SdKfz 250/7 hadde et mannskap på 5 og en ammunisjonskapasitet på 42 runder. Dette ble normalt regnet som for lite, og for å veie opp for dette ble ofte bombekasteren fjernet fra hver tredje SdKfz 250/7 i en enhet, som da kunne transporere 66 runder.
_(3D-animated).gif)
![Erwin Rommel i sitt kommandokjøretøy Sd.Kfz. 250 i Afrikakorpset.](#/media/Fil:Bundesarchiv_Bild_101I-785-0296-25,_Nordafrika,_Rommel_im_Befehlsfahrzeug_"Greif".jpg)
