Josef «Sepp» Dietrich (født 28. mai 1892 i Hawangen i Bayern, død 21. april 1966 i Ludwigsburg i Baden-Württemberg) var en tysk offiser i Schutzstaffel (SS) i Hitler-Tyskland. Han er mest kjent som den mangeårige kommandanten for Waffen-SS-divisjonen Leibstandarte-SS Adolf Hitler. Forfatter og historiker William L. Shirer beskrev ham som en av organisasjonens mest brutale medlemmer.
| Josef Dietrich Sepp, Ujac | |||
|---|---|---|---|
 Josef Dietrich, fotografi tatt 28. juni 1943 | |||
| Født | 28. mai 1892[1][2][3][4] Hawangen, Bayern | ||
| Død | 21. apr. 1966[1][4] (73 år) Ludwigsburg, Baden-Württemberg Hjerteinfarkt | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[5] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Ludwigsburg | ||
| Medlem av | Schutzstaffel Frikorps Oberland | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og briljanter | ||
| Troskap | Tyske keiserriket til 1918 Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 | ||
| Våpenart | Waffen-SS | ||
| Tjenestetid | 1911–1945 | ||
| Militær grad | SS-Oberst-Gruppenführer | ||
| Enhet | Kaiserliche Armee til 1918 Waffen-SS | ||
| Kommandoer | 1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler | ||
| Dømt for | Krigsforbrytelse | ||
| Deltok i | Første verdenskrig | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han ble dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser. Han ble løslatt etter å ha sonet 10 år.
Bakgrunn
Dietrich hadde en arbeiderbakgrunn hvor faren var materialforvalter på en ostefabrikk. Dietrich omtalte foreldrene som upolitiske, og han måtte tidlig ut i arbeid på grunn av den trange økonomiske situasjonen. Han ble utdannet som slakter, men gikk inn i den keiserlige hær allerede i 1911. Under første verdenskrig ble han etter hvert forfremmet til vizefeldwebel og ble dekorert med Jernkorset. Han ble skadet to ganger, første gang da han falt av en hest, andre gangen av en granatsplint som traff ham i det høyre benet.
Mellomkrigstiden
Han ble dimittert etter fredsslutningen og gikk da fra den ene jobben til den andre. Blant annet arbeidet han som gårdsarbeider og politimann. Han var allerede på dette tidspunkt kjent som en meget hissig person, som svært lett lot seg fornærme.
Han deltok i mai 1919 i frikorps-kampen i Frikorps Oberland mot den kommunistiske bayerske sovjetrepublikken. Til tross for at han ikke hadde noen formell militær utdanning, ble han tatt opp som offiser i 1921 og forble etter dette i de militære styrkene bortsett fra i årene 1927–1930 da han var tollkontrollør for en amerikansk tobakkeksportør.
Han meldte seg tidlig inn i NSDAP og ble lagt merke til av Hitler. I 1928 ble han innlemmet i Hitlers personlige livvaktstyrke. Hitler kalte ham «Chauffeureska», og Dietrich var ofte med på bilreiser gjennom Tyskland. Han fikk også en rekke andre oppdrag innen partiet, blant annet for Eher Verlag i München og innen SS.
I 1930 ble Dietrich valgt inn i Riksdagen for valgkretsen Nedre Bayern. I 1931 ble han forfremmet til SS-Gruppenführer. Han fortsatte å stige i partihierarkiet etter maktovertagelsen i 1933. Han ble SS-Oberstgruppenführer og kommandant for Leibstandarte-SS Adolf Hitler, samt Generaloberst der Waffen-SS. Han var også medlem av det prøyssiske statsrådet.
I 1934 hadde han en viktig rolle under De lange knivers natt, utrenskningen i Sturmabteilung (SA). Hitler hadde laget en liste over ekte og innbilte konspiratører og sendte Dietrich til justisministeriet i Berlin for å likvidere dem. SA-ledere som var gamle venner av Dietrich protesterte og tryglet for sine liv, men Dietrch svarte: «Du har blitt dømt til døden av Føreren. Heil Hitler!».
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig hadde han kommandoen over en panseravdeling under angrepet på Paris. Senere ledet han en SS-armé på Østfronten og mottok en rekke dekorasjoner. Høsten 1943 ble han sendt til Italia for å frakte Mussolinis elskerinne Clara Petacci tilbake til den italienske diktatoren.
I desember 1944 var Hitler mistenksom overfor de fleste i Wehrmachts overkommando og gav kommandoen over VI Panserarmé til Dietrich i den tro at han kunne stole på SS. De siste reservene på Vestfronten ble satt inn i Ardenneroffensiven for å stoppe den allierte framrykkingen, rykke vestover til Kanalen og derved splitte de alliertes styrker slik tyskerne hadde gjort i 1940. Dietrichs styrker skulle være en drivkraft i den tyske motstanden. Offensiven hadde god fremgang til å begynne med, men panserarméen stoppet opp, noe som bidro til at offensiven falt sammen. Styrken ble flyttet til Østfronten. Etter slaget om Budapest stod Dietrich og hans panserarmé i spissen for tyskernes siste motoffensiv i Ungarn, Operasjon Frühlingserwachen. Også denne offensiven kjørte seg fast etter noe fremgang til å begynne med.
I april 1945 proklamerte en rasende Hitler at Dietrichs menn måtte levere inn sine armbind på grunn av sin dårlige innsats. Dietrich ble også rasende og annonserte at han ville returnere alle sine dekorasjoner eller skyte seg selv. Han foreslo at man skulle samle alle medaljer i en potte og sende dem til Berlin.
Etter krigen
Tidlig i 1946 ble Dietrich fremstilt for et amerikansk militærtribunal. Sammen med 42 andre SS-offiserer var han tiltalt for Malmedymassakren på 71 amerikanske krigsfanger utenfor Malmedy den 17. desember 1944. Han fikk en dom på 25 års fengsel. Etter ti år ble han løslatt og sendt til München for å stilles for en tysk domstol. 14. mai 1957 ble han dømt til 19 måneders fengsel for sin rolle under De lange knivers natt.
Etter at han ble løslatt var han aktiv i veteranorganisasjonen HIAG.
Utmerkelser
Det tredje riket før og under andre verdenskrig
- NSDAPs partinål i gull
- Ehrenwinkel der Alten Kämpfer
- SS-Ehrenring (Totenkopfring)
- Medaille zur Erinnerung an den 9. november 1923 (Blutorden)
- Medaille zur Erinnerung an den 13. mars 1938
- Medaille zur Erinnerung an den 1. oktober 1938
- Østfrontmedaljen (Ostmedaille)
- Krimskjoldet
- Flugzeugführerabzeichen (ehrenhalber)
- Panzerkampfabzeichen
- Verwundetenabzeichen i sølv
- Jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og briljanter
- Ridderkors 4. juli 1940
- Ekeløv 31. desember 1941
- Sverd 14. mars 1943
- Briljanter 6. august 1944
Første verdenskrig og mellomkrigstiden
- Jernkorset 1. og 2. Klasse
- Bayerisches Verdienstkreuz
- Österreichische Tapferkeitsmedaille
- Schlesischer Adler 1. og 2. grad (1919)
- Kampfwagen-Erinnerungsabzeichen (1921)
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
