oversikt over Norges deltakelse og resultater i Eurovision Song Contest From Wikipedia, the free encyclopedia
Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002.
| Norge i Eurovision Song Contest | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kringkaster | Norsk rikskringkasting (NRK) | ||
| Nasjonal finale | Melodi Grand Prix | ||
| Deltakelse | |||
| Deltatt | 62 ganger (59 finaler) per 2024 | ||
| Første år | 1960 | ||
| Beste resultat | Førsteplass: 3 ganger (1985, 1995, 2009) | ||
| Dårligste resultat | Finale: sisteplass (1963, 1969, 1974, 1976, 1978, 1981, 1990, 1997, 2001, 2004, 2012, 2024) Null poeng: 4 ganger (1963, 1978, 1981, 1997) Semifinale: 17 av 19 (2011) | ||
| Eksterne lenker | |||
| Melodi Grand Prix | |||
| Norges side på eurovision.tv | |||
Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, og kommet på sisteplass i en finale tolv ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere fire plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har Norge kommet blant de ti beste syv ganger, senest i 2023 da Alessandra Mele og «Queen of Kings» ble nummer fem. KEiiNO og «Spirit in the Sky» vant telefonavstemningen i 2019.
Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix
NRK har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Norge. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2024 har Norge deltatt 62 ganger i Eurovision Song Contest.
Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til fjerdeplass med «Voi-voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den første sisteplassen, da Anita Thallaug fikk 0 poeng med «Solhverv».[1]
I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år.[2] I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt.[3] Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i perioden 1961–1976.[4][5][6]
Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal.[7] Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984.[8] Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013.[9]
.jpg)
Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i 1983 nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 1989–1992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990.
I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng.
Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000.[1]
Siden debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant andre Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere Melodi Grand Prix 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Arbeiderbladet: «… vi fant ut etter nøye vurdering at ingen tungtveiende grunner tilsa fortsatt deltakelse. I dette ligger ingen nedvurdering av norsk popmusikk. Vi har bare funnet ut at Melodi Grand Prix ikke har tilfredsstilt de forventninger som opprinnelige ble stilt, og at festivalen ikke har bidratt til å høyne det nasjonale slagermessige nivået».[10]
I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av femten forsøk: 2007, 2011 og 2016. Norge var direktekvalifisert til finalene i 2004, 2006 og 2010.
Ulrikke Brandstorp skulle ha representert Norge i 2020 med sangen «Attention», men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. Dette var første gang siden begynnelsen i 1956 at konkurransen ble avlyst. «Attention» var også den andre Melodi Grand Prix-vinneren som ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første var «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» som vant Melodi Grand Prix 1968. På grunn av plagiatbeskyldninger trakk låtskriver Kari Diesen d.y, låten, og andreplassen «Stress» representerte Norge i stedet.
Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg.[13] I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi».[14] Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske Yle og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før.
Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.[15][16]
I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn.[16][17] Finalen i 2021 ble sett av nærmere 1,5 millioner seere og hadde en markedsandel på 86 prosent.
Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen.[18] Det er imidlertid gjort flere endringer i målemetoden siden 1992, senest i 2018. Det er derfor ikke mulig å sammenligne alle tallene direkte.[19] Blant annet er tallene fra og med 2018 jevnt over lavere enn årene før på grunn av den nye målemetoden.[20][21]
| År | Seere[22][23] | Merknad |
|---|---|---|
| 1993 | 1 499 000 | |
| 1994 | 1 424 000 | |
| 1995 | 1 542 000 | Norsk seier |
| 1996 | 2 034 000 | Finale i Norge |
| 1997 | 1 159 000 | |
| 1998 | 1 144 000 | |
| 1999 | 1 591 000 | |
| 2000 | 1 532 000 | |
| 2001 | 1 503 000 | |
| 2002 | 970 000 | Norge ikke kvalifisert |
| 2003 | 1 470 000 | |
| 2004 | 1 257 000 | Norsk journaliststreik[24] |
| 2005 | 1 416 000 | |
| 2006 | 1 373 000 | |
| 2007 | 573 000 | Norge ikke i finalen |
| 2008 | 1 553 000 | |
| 2009 | 2 011 000 | Norsk seier |
| 2010 | 1 989 000 | Finale i Norge |
| 2011 | 993 000 | Norge ikke kvalifisert |
| 2012 | 1 094 000 | |
| 2013 | 1 519 000 | |
| 2014 | 1 377 000 | |
| 2015 | 1 681 000 | |
| 2016 | 889 000 | Norge ikke i finalen |
| 2017 | 1 354 000 | |
| 2018 | 1 370 000 | Ny målingsmetode fra 1. januar[19][25] |
| 2019 | 1 247 000 | |
| 2021 | 1 503 000 | Tallene inkluderer NRK1 og NRK TV[26] |
| 2022 | 1 229 000 | Markedsandelen var på 89 prosent, den høyeste siden 2000[27][28] |
| 2023 | 1 076 000 | Markedsandelen var på 86 prosent[29][30] |
| 2024 | 884 000 | Markedsandelen var på 86 prosent[31][32] |
Norge har hatt svært varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere ni ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine tolv sisteplasser – flere enn noe annet land.[33][34] Tar en med semifinaler også, er Finland nærmest den norske rekorden, med ni sisteplasser i en finale og to i en semifinale. Norge har også endt opp uten poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.[35][36][37]
Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–1981 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet på øvre halvdel av resultatlisten: I 1973, da Bendik Singers kom på syvendeplass med «It's Just a Game».
I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng etter at poengsystemet ble endret i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge.[38][39] Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.[40]
I 1990 kom Norge sist for syvende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004, 2012 og 2024 kom Norge sist.
Under er en liste over Norges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1960.[1]
Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på Topplista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i NO-kolonnen betyr at låten ikke kom inn på Topplista. De første tiårene var singellisten en topp 10-liste, men den ble utvidet til topp 20 i 1995, og videre til topp 40 høsten 2014.
Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret.[41] Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt.[42] Under er en oversikt over dirigentene for Norge i årene 1960–1998.[43]
| Dirigent | År | Antall |
|---|---|---|
| Øivind Bergh | 1960–1963, 1965–1969 | 9 |
| Karsten Andersen | 1964 | 1 |
| Arne Bendiksen | 1971 | 1 |
| Carsten Klouman | 1972–1973, 1975, 1977–1978 | 5 |
| Frode Thingnæs | 1974, 1976, 1996 | 3 |
| Sigurd Jansen | 1979–1984 | 6 |
| Terje Fjærn | 1985‚ 1987 | 2 |
| Egil Monn-Iversen | 1986 | 1 |
| Arild Stav | 1988 | 1 |
| Pete Knutsen | 1989–1991, 1994 | 4 |
| Rolf Løvland | 1992–1993 | 2 |
| Geir Langslet | 1995, 1997–1998 | 3 |
Siden 1967 har hver nasjon vært pliktig til å stille med en nasjonal representant og leder, kalt delegasjonsleder. Denne personen er bindeleddet mellom den nasjonale delegasjonen og arrangørene. Under er en oversikt over norske delegasjonsledere siden 1998.
| Periode | Navn | Kilde |
|---|---|---|
| 1995 | Odd Arvid Strømstad | [44] |
| 1998–2005 | Jon Ola Sand | [45][46] |
| 2006–2009 | Stian Malme | |
| 2010–2011 | Skjalg Solstad | |
| 2012–2015 | Stian Malme | |
| 2016–2024 | Stig Karlsen |
Under er en oversikt over øverste musikkansvarlig for Melodi Grand Prix, ofte omtalt som «MGP-general».
| Periode | Musikkansvarlig | Kilde |
|---|---|---|
| 2007–2012 | Per Sundnes | [47] |
| 2013–2015 | Vivi Stenberg | [48] |
| 2016–2017 | Jan Fredrik Karlsen | [49] |
| 2018–2024 | Stig Karlsen | [50] |
| 2025– | Tarjei Strøm | [51] |
Øverste sjef for den norske konkurransen.
| Periode | Prosjektleder | Kilde |
|---|---|---|
| 1992–1993 | Eva Marie Tørmoen | [52] |
| 1994 | Wiggo Schie | [53] |
| 1995 | Odd Arvid Strømstad | [54] |
| 1996 | Lisbeth Larness Roås | [55] |
| 1997 | Eva Marie Gransæter | [56] |
| 1998–2001 | Jon Ola Sand | [57] |
| 2003 | Stina Greaker | [58] |
| 2004–2015 | Stian Malme | [59] |
| 2016–2024 | Stig Karlsen | |
| 2025– | Mads Tørklep | [51] |
Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemning ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2016, da dagens ordning ble innført: hvert land gitt to sett med 1–8, 10 og 12 poeng, ett sett fra fagjuryen og ett sett fra seerstemmer. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[60]
| År | Sted | Arena | Programledere |
|---|---|---|---|
| 1986 | Bergen | Grieghallen | Åse Kleveland |
| 1996 | Oslo | Oslo Spektrum | Ingvild Bryn og Morten Harket |
| 2010 | Fornebu | Telenor Arena | Nadia Hasnaoui, Haddy Njie og Erik Solbakken |
| År | Arrangement | Sted | Arena | Programledere |
|---|---|---|---|---|
| 1981 | Songs of Europe | Mysen | Momarken | Rolf Kirkvaag og Titten Tei |
.jpg)
.jpg)
.jpg)
._Photo_355.jpg)
.jpg)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
