Melodi Grand Prix 1979

Melodi Grand Prix 1979 var den 19. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. NRK plukket ut åtte finalister fra 312 innsendte bidrag til finalen, som ble arrangert 10. februar 1979. Vinnerlåten ble «Oliver», framført av Anita Skorgan, og komponert av Skorgan selv med tekst av Philip A. Kruse. Skorgan representerte Norge i den internasjonale finalen i Jerusalem, der bidraget ble nummer 11 av 19 med 57 poeng. Dette var Norges beste plassering på seks år.

Melodi Grand Prix 1979
Dato:	10. februar 1979
Sted:	Studio 2, NRK Marienlyst, Oslo
Programleder:	Egil Teige
Arrangør:	Norsk rikskringkasting
Deltakere:	8
Vinner:	«Oliver»
Artist:	Anita Skorgan
Eurovision Song Contest 1979
Plass i finale:	11 av 19
Poeng i finale:	57
Melodi Grand Prix 1978 Melodi Grand Prix 1980

Sendingen

NRK mottok 312 sanger i den åpne konkurransen, og en jury bestående av Kjell Karlsen, Fred Nøddelund og Øyvind Westby, plukket ut åtte av dem til finalen lørdag 10. februar 1979. Finalen ble holdt i Studio 2 med Egil Teige som programleder. De åtte finalistene ble akkompagnert av Kringkastingsorkestret under ledelse av Egil Monn-Iversen.

Dette året gjorde NRK en vri som på mange måter var beskrivende for kringkasterens innstilling til konkurransen på 1960- og 1970-tallet. Studio var fullstendig ribbet for dekorasjoner, og artistene stilte opp i hverdagslige klær. Det var heller ikke publikum i studio, andre enn de medvirkende artistene og låtskriverne.^[1] «Det er lydbildet vi satser på i Grand Prix, så det er betraktelig mindre glitter og stas enn vanligvis altså, men det skulle vel ikke ha noe betyding for det musikalske utbyttet?» innledet Teige. Fraværet av all den unødvendige staffasjen gjorde finalen til en av de korteste i konkurransens historie, kun 41 minutter.^[2]

Blant artistene var kjente ansikter som Inger Lise Rypdal, Gudny Aspass og forhåndsfavorittene Anita Skorgan og Hanne Krogh. Også Tore Johansen, kjent fra Travellin' Strawberries, deltok i finalen. Som året før ble vinneren kåret av en fagjury på ni personer. Til slutt vant Anita Skorgan med diskolåten «Oliver».

Resultat

Nr.	Tittel	Artist	Komponist	Tekstforfatter	Sluttsum	Plass
1	«Så lenge du er hos meg»	Inger Lise Rypdal	Torbjørn Daleng	Gunnar Jørstad	24	3
2	«Boogie Bill»	Ingrid Elisabeth Johansen	Petter Hurlen		17	4
3	«Sang uten ord»	Gudny Aspaas	Inge Christofersen		6	7
4	«Når vi er barn»	Hanne Krogh	Svein Hundsnes		2	8
5	«Ved en grammofon»	Tore Johansen	Svein Strugstad	Gunnar Hordvik	7	6
6	«Hva er vitsen med en sang»	Anne Lise Gjøstøl	Petter Hurlen		30	2
7	«Jeg ringer deg i kveld»	Maj Britt Andersen	Kristian Lindeman		12	5
8	«Oliver»	Anita Skorgan	Anita Skorgan	Philip A. Kruse	37	1

Avstemning

Også dette året ble vinneren kåret av en fagjury på ni personer. Medlemmene var valgt av NOPA, Norsk populærkomponisters forening. Sigurd Jansen var formann, og hvert medlem ga 5, 4, 3, 2 og 1 poeng til sine fem favorittlåter.

Nr.	Tittel	Sigurd Jansen	Jon Anders Helseth	Trygve Thue	Liv Mylius	Eivin One Pedersen	Carsten Klouman	Arnstein Johansen	Sverre Bergh	Kirsti Sparboe	Totalt
1	«Så lenge du er hos meg»	3		3	4	3	2	3	1	5	24
2	«Boogie Bill»	2		4	2	4		2	3		17
3	«Sang uten ord»	1			1		1			3	6
4	«Når vi er barn»		1	1							2
5	«Ved en grammofon»		4		3						7
6	«Hva er vitsen med en sang»	5	2	2		2	5	5	5	4	30
7	«Jeg ringer deg i kveld»		3			1	4	1	2	1	12
8	«Oliver»	4	5	5	5	5	3	4	4	2	37

Hendelser

Etter finalen varslet Skorgan og Kruse at «Oliver» skulle utgis i de fleste europeiske land før den internasjonale finalen. Dette var første gang en norsk Melodi Grand Prix-vinner ble gitt ut i utlandet før Eurovision Song Contest.^[3] Pressen var også relativt positiv til vinnerlåten dette året. Mona Levin karakteriserte låten som en «internasjonal akseptabel melodi» og la til at «'Oliver' går rett inn i øret så man nynner med, og den må formodes å skaffe Norge flere poeng enn fjorårets bidrag til finalen».^[4] Det gjorde den også – «Oliver» innkasserte 57 poeng og en ellevteplass, Norges beste plassering siden 1973.

Den norske finalen ble tatt opp på ettermiddagen 10. februar og sendt i opptak på radio og fjernsyn senere samme kveld. Dette var vanlig på 1970-tallet for å kunne redigere bort eventuelle tekniske feil. Pressen måtte imidlertid se sendingen fra et annet rom i NRK Marienlyst, og de fikk ikke slippe til i studio før etter at opptaket var avsluttet. Da hadde de fleste artistene allerede dratt.^[5]

Dette var første gang at vinnerlåtås komponist fremførte den, noe som helt eller delvis også skulle gjenta seg de neste fem årene.

Referanser

1. Wærhaug, Sølvi (10. februar 1979). «Klart for Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 52.
2. «Melodi Grand Prix 1979 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 10. februar 1979. Besøkt 25. juli 2016.
3. Wærhaug, Sølvi (12. februar 1979). ««Oliver» på plate i utlandet før finalen». Verdens Gang. s. 42.
4. Levin, Mona (12. februar 1979). «Glitterfri Grand Prix, skrekkelig Tsar-kurer». Aftenposten. s. 7.
5. Dalland, Sverre (12. februar 1979). «Engelsk «Oliver» klar». Aftenposten. s. 7.