Erik Heyerdahl

Erik Heyerdahl (1939–2022) var en norsk musikkjournalist og programleder i NRK, kjent som formidler av populærmusikk.

Erik Heyerdahl
Født		12. aug. 1939 Oslo
Død		9. nov. 2022[1] (83 år) Oslo
Beskjeftigelse		Journalist, radioprogramleder
Nasjonalitet		Norge

Heyerdahl vokste opp på Majorstuen i Oslo som nabo til blant andre forfatteren André Bjerke.^[2][3] Etter økonomisk gymnas arbeidet han som journalist i Arbeiderbladet fra 1960 til 1965, der han hadde ansvar for spalten Plater og stjerner. I samarbeid med pianisten Kjell Bækkelund (1930–2004) var det Heyerdahl som fikk på plass de norske sølv- og gullplatene fra 1960 (se: Salgstrofeer i musikkbransjen). Fra 1962 var Heyerdahl deltids-programleder i NRKs første pop-program Hørt og uhørt.^[4] 15. april 1964 overrakte han i Njårdhallen avisens sølvplate til Bobby Bare og til Jim Reeves (1923–1964) for «Adios Amigo», tre måneder før Reeves omkom i en flystyrt.^[5] Året etter intervjuet han og Sølvi Bryde Rolling Stones da de spilte i Norge for første gang 24. juni 1965.^[6]

Fra 1966 til 1969 arbeidet Heyerdahl for NRK Østlandssendingen, deretter et år som pressekonsulent i Farverådet, Opplysningskontoret for fargebransjen, som i 1957 hadde blitt opprettet av Norges Farvehandlerforbund, Maling og Lakkfabrikkenes Forbund og Farvehandlergrossistenes Landsforbund. I 1969 oversatte han den første biografien om The Beatles^[7][8] og var en del i media grunnet injurierettssaken han og Vidar Lønn-Arnesen anla mot popdirektøren Sten Ekroth (1934–2017).

NRK-karrieren

I 1970 ble han av Rolf Kirkvaag (1920–2003) fast ansatt i NRK Underholdningsavdelingen hvor han ledet over 6000 radioprogrammer. Han var også en kort periode leder for BBC Radio 2s The Morning Show.^[9]

Heyerdahl var i 17 år programleder for Nitimen, og han kommenterte Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest på radio i en rekke år fra 1973.^[10]

I 1977 ledet han Melodi 21 fra Store Studio, fra 1988 Slå på tråden. Med Svein Byhring (1932–2007) og senere Liv Rønneberg, ledet han fra 1992 Nostalgia som baserte seg på klipp fra underholdningsarkivet. Selv hadde han fra 1995 Bare Erik med populærmusikk fra 1940- til 1970-årene.^[11] Fra 2004 ledet han Popquiz en tid.

Gjennom sin karriere intervjuet Heyerdahl en rekke kjente artister som Louis Armstrong, Edith Piaf, Bing Crosby og Maurice Chevalier.^[12] I hans 70-årsnotis^[klargjør] nevnes også Shirley Bassey, Sean Connery, Vera Lynn, Frankie Laine og Johnny Cash samt norske Inger Jacobsen og Nora Brockstedt.^[8] Fra en lengre intervjuserie med Jens Book-Jenssen, ga han ut både lydbok i 1985 og tre plater i 2000.

Han mottok Norske Populærautorers pressepris i 1996 og var sammen med Rolv Wesenlund og Yngvar Holm æresmedlem i den norske Frank Sinatra-klubben.^[13]

Referanser

1. Dagsavisen, «En pionér i norsk musikkjournalistikk er gått bort», besøkt 14. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
2. «Mennesket bak stemmen». www.nrk.no. 3. april 2001. Besøkt 15. november 2022.
3. Sturle Scholz Nærø, Sproglig forfall i mediene i Aftenposten 12. august 1999.
4. Hørt og uhørt fra NRK Norgesglasset.
5. Geir Rakvaag, En gentlemans liv og død Arkivert 21. oktober 2014 hos Wayback Machine. i Dagsavisen den 9. august 201?
6. NRK. «Bilflukt, dårlig suppe og hjemmelaget vin med The Stones». NRK (på norsk). Besøkt 20. mai 2017.
7. Davies, Hunter (1969). Beatles. Oslo: Cappelen.
8. 70 år fra NTB tekst den 22. august 2009.
9. «6000 radioprogrammer bak seg». www.nrk.no. 31. mai 2001. Besøkt 15. november 2022.
10. NRK. «Erik Heyerdal med swing og svisker». NRK (på norsk). Besøkt 20. mai 2017.
11. «NRK Radio - Hør Bare Erik». NRK Radio (på norsk). Arkivert fra originalen 9. juli 2013. Besøkt 20. mai 2017.
12. Marit Bødtker, Platepratende radioreporter i Aftenposten den 11. august 1989.
13. Holm, Yngvar (1985). Frank Sinatra: hans liv og musikk. Oslo: Ypsilon. ISBN 8299118344.

Autoritetsdata