Eurovision Song Contest 1996

Eurovision Song Contest 1996, også kalt Eurosong '96, var den 41. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av NRK lørdag 18. mai 1996 i Oslo Spektrum, etter Secret Gardens seier med «Nocturne» året før. Dette var andre gang Eurovision Song Contest ble arrangert i Norge, og den første som ble holdt i Oslo. Programledere var nyhetsanker Ingvild Bryn og a-ha-vokalist Morten Harket.

Eurovision Song Contest 1996
Datoer
Finale:	18. mai 1996
Vertskap
Sted:	Oslo Spektrum, Oslo, Norge
Programledere:	Ingvild Bryn Morten Harket
Sjefdirigent:	Frode Thingnæs
Regi:	Pål Veiglum
Produsent:	Odd Arvid Strømstad
Konkurransesjef:	Christine Marchal-Ortiz
Kringkaster:	Norsk rikskringkasting (NRK)
Deltakelse
Deltakere:	23
Vinner:	Irland «The Voice» Eimear Quinn
Tilbake:	Sveits  Slovakia  Finland  Nederland  Estland
Ikke med:	Danmark  Israel  Russland  Tyskland  Ungarn
Kart over deltakere      Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1995        1997 ►

EBU holdt deltakerantallet på 23 land og avholdt en forhåndskvalifisering der 29 land skulle kuttes til 22. Forhåndskvalifiseringen ble ikke filmet eller vist på fjernsyn, og juryene bedømte de andre landenes bidrag kun ut fra lydopptak. Landene som ikke kvalifiserte seg, var Danmark, Israel, Nord-Makedonia, Romania, Russland, Ungarn – og ikke minst Tyskland som mistet sin første og hittil eneste finale i konkurransens historie. Norge var direktekvalifisert som vertsnasjon og deltok derfor ikke i kvalifiseringen.

Irland tok sin syvende seier med «The Voice», fremført av Eimear Quinn og komponert av Brendan Graham. Dette var Irlands fjerde seier på fem år. Norge og Elisabeth Andreassen kom på andreplass med «I evighet». Sverige ble nummer tre med «Den vilda», mens Kroatia og Estland utgjorde resten av topp fem. Dette var Kroatias og Estlands beste plasseringer til da. Dette samme gjaldt for sjetteplassen Portugal, som var landets beste plassering siden debuten i 1964. Den portugisiske rekorden ble ikke slått før Salvador Sobral vant med «Amar pelos dois» 21 år senere. En av de store forhåndsfavorittene, Storbritannias Gina G og «Ooh Aah... Just a Little Bit», innfridde ikke og endte på åttendeplass.

Bakgrunn

Konkurransen ble arrangert i Oslo Spektrum.

Som vinner av Eurovision Song Contest 1995 var Norge og NRK vert for konkurransen dette året. Like etter Secret Gardens seier med «Nocturne» begynte spekulasjonene om hvor i Norge finalen skulle arrangeres. To uker etter den norske seieren vurderte NRK fire forskjellige arenaer: Gjøvik Olympiske Fjellhall, Vikingskipet på Hamar, Oslo Spektrum og Lillehammers Håkons Hall.^[1] 31. mai 1995 kunngjorde imidlertid NRK at konkurransen skulle arrangeres i Oslo Spektrum lørdag 18. mai 1996. En av betingelsene var at Oslo kommune skulle stille Oslo Spektrum til disposisjon gratis.^[2]

NRK markedsførte arrangementet under navnet Eurosong '96. Navnet ble imidlertid droppet året etter, og siden har konkurransen gått under sitt fulle navn, Eurovision Song Contest.^[3] Odd Arvid Strømstad var hovedprodusent, mens Pål Veiglum var regissør.

Forhåndskvalifisering

For å redusere antall deltakerland, innførte Den europeiske kringkastingsunion (EBU) dette året for første gang en forhåndskvalifisering. Et liknende konsept hadde blitt prøvd ut i 1993, men nå måtte samtlige 29 land gjennom kvalifiseringen. Bare vertslandet Norge var direktekvalifisert til finalen i Oslo.

Selve kvalifiseringen ble gjennomført på en enkel måte, og den ble hverken sendt på tv eller radio. Hvert land hadde en nasjonal jury som hørte gjennom de andre sangene på bånd og stemte i samme stil som i Eurovision Song Contest: 1–8, 10 og 12 poeng. De 22 beste landene kvalifiserte seg til finalen i Oslo 18. mai.^[3] Blant landene som ikke kvalifiserte seg, var Danmark, Israel og Tyskland. Ved at Tyskland ikke kvalifiserte seg, har ingen land deltatt hver gang siden 1956.

I ettertid kom det kritikk mot kvalifiseringsmetoden, ikke minst fra Tyskland, som er en av de største økonomiske bidragsyterne til konkurransen. Konkurransen i 1996 er fremdeles eneste gang at Tyskland ikke har deltatt i Eurovision Song Contest.^[4] Kvalifiseringsordningen ble derfor endret året etter, da skulle i stedet landenes gjennomsnittspoengsum fra årene 1993–1996 avgjøre om landet kvalifiserte seg eller ikke.^[3]

Sendingen

Finalen ble arrangert i Oslo Spektrum lørdag 18. mai fra klokken 21.00 til 00.10 sentraleuropeisk tid. Programleder Morten Harket åpnet sendingen med å synge sin nyeste låt, «Heaven's Not for Saints», før medprogramleder Ingvild Bryn dukket opp på scenen. Til sammen deltok 23 land, og de fleste sangene ble akkompagnert av Kringkastingsorkestret. Frode Thingnæs var sjefdirigent for orkestret.^[5]

Morten Harket ledet sendingen sammen med Ingvild Bryn.

I finaleuken truet imidlertid dirigentene fra de ulike deltakerlandene med å gå til streik. Årsaken var at NRK ønsket å spare tid ved ikke å vise dirigentene før hver enkelt sang. Konflikten ble løst noen dager før finalen, og dirigentene dukket tradisjonen tro opp på tv-skjermen før hvert bidrag.^[3]

Scenen var bygget i ulike metallkonstruksjoner og hadde et vannbasseng som skjørtekant. Scenen skulle illustrere en oljeplattform og var egentlig tre scener i ett. Det gjorde at hver sang ble fremført på ulike deler av scenen for å spare tid med å rigge til hvert enkelt nummer.

1996-konkurransen førte også med seg flere nye innslag. Blant annet ble hvert land presentert med et postkort med en lykkeønskning fra en politisk leder eller utsending fra det aktuelle landet. I Norges tilfelle var det statsminister Gro Harlem Brundtland som ønsket lykke til.

Den andre nyvinningen var at avstemningen ble gjennomført med bluescreen-teknologi. De eneste fysiske gjenstandene i «det blå rommet», var programleder Ingvild Bryn, to bord og scenegulvet hun sto på. På den blå skjermen la produsentene inn den elektroniske poengtavlen og skjermer der poengoppleserne dukket opp.

Pausenummeret før avstemningen var et sang- og dansenummer kalt «Vardebrenning», laget av Petter Skavlan. Nummeret var todelt og startet med en film laget av Nils Gaup, der seerne fikk en musikalsk rundreise i Norge med stev, jazz og norsk folkemusikk. I filmen deltok musikere som Torbjørg Aamlid Paus, Bukkene Bruse, Bendik Hofseth, Håvard Gimse, Helge Kjekshus, The Brazz Brothers, Mari Boine og Terje Rypdal.

Nummeret ble avsluttet med et dansenummer i Oslo Spektrum, utført av dansere fra Oslo Danse Ensemble. Egil Monn-Iversen hadde komponert og arrangert musikken, mens Runar Borge sto for koreografien.^[5]

Norges bidrag

Ragnhild Sælthun Fjørtoft leste den norske juryens poeng direkte fra scenen.

Elisabeth Andreassen representerte Norge for tredje gang, og deltok for fjerde gang, etter å ha vunnet en overlegen seier i den norske finalen i slutten av mars. Vinnerbidraget «I evighet» var skrevet av Torhild Nigar som også hadde sendt sangen inn i 1991, året da NRK avlyste den norske finalen.

Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 1996 og I evighet

Foran den internasjonale finalen var låten regnet som en mulig vinner, og «I evighet» var det tolvte bidraget ut på scenen i Oslo Spektrum. I avstemningen fikk «I evighet» 114 poeng og endte på en andreplass. Dette er Norges fjerde beste plassering gjennom tidene, og fremdeles Norges eneste andreplass i konkurransen. Den er også den eneste sølvvinneren i konkurransen som ikke har fått 12 poeng, men sangen fikk 10 poeng fra Sverige, Nederland og Slovenia.^[6][7]

Frode Thingnæs dirigerte det norske bidraget, mens Roar Engelberg spilte panfløyte og Rolf Graf keyboard. Jean-Paul Gaultier hadde designet Elisabeth Andreassens kjole.^[8]

Jostein Pedersen kommenterte sendingen på NRK1, mens Stein Dag Jensen og Anita Skorgan kommenterte for NRK P1.^[9] Ragnhild Sælthun Fjørtoft leste de norske stemmene, men ikke via satellitt. I stedet dukket hun overraskende opp på scenen i Oslo Spektrum og leste opp stemmene derfra.^[5]

Avstemningen

Hvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 10. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Hvert land hadde en talsperson som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. Unntaket var norske Ragnhild Sælthun Fjørtoft som leste de norske stemmene fra Oslo Spektrum. Konkurransesjef og overdommer for avstemningen var Christine Marchal-Ortiz fra EBU.

Eimear Quinn vant Irlands fjerde seier på fem år.

Dette var siste året at resultatet ene og alene ble avgjort av nasjonale juryer. Året etter innførte EBU en prøveordning der seerne i fem land (Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike) kunne stemme via telefon. I 1998 ble telefonavstemning obligatorisk for alle deltakerland med adekvat teknisk infrastruktur.

I begynnelsen av avstemningen var det ingen sanger som stakk seg ut, og flere land vekslet på å lede. Poengene fra de ulike nasjonale juryene fortsatte å sprike, men etter hvert stakk Irland fra og vant til slutt klart med 162 poeng – 48 poeng foran Norge på andreplass.

Norge lå lenge langt nede på resultatlisten, men etter flere høye poengsummer midtveis i avstemningen, gikk Norge opp på en andreplass. Til slutt fikk Norge 114 poeng og kom på andreplass. Sverige ble nummer tre, Kroatia nummer fire og Estland nummer fem. Portugal fikk sin beste plassering til da, en sjetteplass, med «O meu coração não tem cor» sunget av Lúcia Moniz. Hun skulle senere spille rollen som hushjelpen Aurélia i filmen Love Actually.

Finland kom på sisteplass med kun 9 poeng – 2 fra Norge og 7 fra Island.

Deltakere

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.^[10] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr.	Land	Artist	Sang	Språk	Plass	Poeng
01	Tyrkia	Şebnem Paker	«Beşinci Mevsim»	Tyrkisk	12	57
02	Storbritannia	Gina G	«Ooh Aah... Just a Little Bit»	Engelsk	8	77
03	Spania	Antonio Carbonell	«¡Ay, qué deseo!»	Spansk	20	17
04	Portugal	Lúcia Moniz	«O meu coração não tem cor»	Portugisisk	6	92
05	Kypros	Konstantínos	«Móno ja mas» (Μόνο για μας)	Gresk	9	72
06	Malta	Miriam Christine	«In a Woman's Heart»	Engelsk	10	68
07	Kroatia	Maja Blagdan	«Sveta ljubav»	Kroatisk	4	98
08	Østerrike	George Nussbaumer	«Weil's dr guat got»	Vorarlbergisk	10	68
09	Sveits	Kathy Leander	«Mon cœur l'aime»	Fransk	16	22
10	Hellas	Mariánna Evstratíou	«Emís foráme to khimóna anixiátika» (Εμείς φοράμε το χειμώνα ανοιξιάτικα)	Gresk	14	36
11	Estland	Maarja-Liis Ilus og Ivo Linna	«Kaelakee hääl»	Estisk	5	94
12	Norge	Elisabeth Andreassen	«I evighet»	Norsk	2	114
13	Frankrike	Dan Ar Braz og L'Héritage des Celtes	«Diwanit bugale»	Bretonsk	19	18
14	Slovenia	Regina	«Dan najlepših sanj»	Slovensk	21	16
15	Nederland	Maxine og Franklin Brown	«De eerste keer»	Nederlandsk	7	78
16	Belgia	Lisa del Bo	«Liefde is een kaartspel»	Nederlandsk	16	22
17	Irland	Eimear Quinn	«The Voice»	Engelsk	1	162
18	Finland	Jasmine	«Niin kaunis on taivas»	Finsk	23	9
19	Island	Anna Mjöll	«Sjúbídú»	Islandsk	13	51
20	Polen	Kasia Kowalska	«Chcę znać swój grzech …»	Polsk	15	31
21	Bosnia-Hercegovina	Amila Glamočak	«Za našu ljubav»	Bosnisk	22	13
22	Slovakia	Marcel Palonder	«Kým nás máš»	Slovakisk	18	19
23	Sverige	One More Time	«Den vilda»	Svensk	3	100

Kvalifiseringsrunde

Landene under hadde sendt inn bidrag til kvalifiseringsrunden. 29 land skulle kuttes ned til 22, og hvert land hadde en jury som bedømte de andre landenes bidrag. Hver jury ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger. Låtene ble bedømt etter lydopptak, og kvalifiseringsrunden ble aldri kringkastet eller tatt opp. Selv om Nord-Makedonia deltok i kvalfiseringsrunden, ble denne sangen aldri klassifisert som et offisielt bidrag. Derfor debuterte Nord-Makedonia offisielt først i 1998. Landene i rosa kvalifiserte seg til finalen i Oslo. Siden Norge var vertsnasjon, deltok ikke «I evighet» i kvalifiseringen.^[11][12]

Land	Artist	Sang	Språk	Norsk oversettelse	Plass[12]	Poeng
Belgia	Lisa del Bo	«Liefde is een kaartspel»	Nederlandsk	Kjærligheten er et kortspill	12	45
Bosnia-Hercegovina	Amila Glamočak	«Za našu ljubav»	Bosnisk	For vår kjærlighet	21	29
Danmark	Martin Loft og Dorte Andersen	«Kun med dig»	Dansk	Bare med deg	25	22
Estland	Maarja-Liis Ilus og Ivo Linna	«Kaelakee hääl»	Estisk	Lyden av halskjede	5	106
Finland	Jasmine	«Niin kaunis on taivas»	Finsk	Så vakker er himmelen	22	26
Frankrike	Dan Ar Braz og L'héritage des Celtes	«Diwanit Bugale»	Bretonsk	Måtte dere blomstre, barn	11	55
Hellas	Mariánna Evstratíou	«Emís foráme to khimóna anixiátika» (Εμείς φοράμε το χειμώνα ανοιξιάτικα)	Gresk	Vi bruker vårklær om vinteren	12	45
Irland	Eimear Quinn	«The Voice»	Engelsk	Stemmen	2	198
Island	Anna Mjöll	«Sjúbídú»	Islandsk	Sjubidu	10	59
Israel	Galit Bell	«Shalom olam» (שלום עולם)	Hebraisk	Hei, verden	28	12
Kroatia	Maja Blagdan	«Sveta ljubav»	Kroatisk	Guddommelig kjærlighet	19	30
Kypros	Konstantínos	«Móno ja mas» (Μόνο για μας)	Gresk	Bare for oss	15	42
Malta	Miriam Christine	«In a Woman's Heart»	Engelsk	I en kvinnes hjerte	4	138
Nederland	Maxine og Franklin Brown	«De eerste keer»	Nederlandsk	Den første gangen	9	63
Nord-Makedonia	Kaliopi	«Samo ti» (Само ти)	Makedonsk	Bare deg	26	14
Polen	Kasia Kowalska	«Chcę znać swój grzech …»	Polsk	Jeg vil vite min synd …	15	42
Portugal	Lúcia Moniz	«O meu coração não tem cor»	Portugisisk	Mitt hjerte har ingen farge	18	32
Romania	Monica Anghel og Sincron	«Rugă pentru pacea lumii»	Rumensk	Bønn om fred i verden	29	11
Russland	Andrej Kosinskij	«Ja eto ja» (Я это я)	Russisk	Jeg er meg	26	14
Slovakia	Marcel Palonder	«Kým nás máš»	Slovakisk	Så lenge du har oss	17	36
Slovenia	Regina	«Dan najlepših sanj»	Slovensk	Dagen for de vakreste drømmer	19	30
Spania	Antonio Carbonell	«¡Ay, qué deseo!»	Spansk	Åh, hvor jeg ønsker!	14	43
Sveits	Kathy Leander	«Mon cœur l'aime»	Fransk	Hjertet mitt elsker ham	8	67
Sverige	One More Time	«Den vilda»	Svensk	Den ville	1	227
Storbritannia	Gina G	«Ooh Aah... Just a Little Bit»	Engelsk	Oh-ah, bare bitte litt	3	153
Tyrkia	Şebnem Paker	«Beşinci Mevsim»	Tyrkisk	Den femte årstid	7	69
Tyskland	Leon	«Planet of Blue»	Tysk	Planeten av blått	24	24
Ungarn	Gjon Delhusa	«Fortuna»	Ungarsk	Fortuna	23	26
Østerrike	George Nussbaumer	«Weil's dr guat got»	Vorarlbergisk	Fordi det går bra med deg	6	80

Artister som hadde deltatt tidligere

Artist	Land	Deltok i	Merknader
Elisabeth Andreassen	Norge	1982	Representerte Sverige, som en del av gruppen Chips.
		1985	Vinner. Deltok som en del av duoen Bobbysocks.
		1994	Deltok sammen med Jan Werner Danielsen.
Mariánna Evstratíou	Hellas	1989

Poengtavle

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen. På direkten skjedde det en feil under Spanias stemmegivning, da den spanske oppleseren sa «Holland» i stedet for «Netherlands». Ingvild Bryn trodde oppleseren sa «Poland» (Polen), og Polen fikk derfor seks poeng som egentlig skulle gått til Nederland. Feilen ble rettet etter finalen og gjorde at Nederland og Storbritannia byttet plass.^[13]

Deltakerland	Poenggivende land																							Sum	Plass
Tyrkia		6	8			10	1		6				4		7	5		5			5			57	12
Storbritannia	3			12	1	6	7	3	4		2		8			12	3		4			6	6	77	8
Spania					2	5	4			6														17	20
Portugal	5	2			12		10	1	10	5		12	5		6	6		3	10		1		4	92	6
Kypros		12	7	3		2	8	2	5	12			2				1	6				10	2	72	9
Malta	10		10				12			8		1		4						6		12	5	68	10
Kroatia	8	4	5	10	8	7			1	1	6	7		3	5	4	6		5	2	10	5	1	98	4
Østerrike	4			5		12				2	7		12	1			8			8	6	3		68	10
Sveits		3												2	4	2	4	4	3					22	16
Hellas		7			10	1			2			3			1					1		8	3	36	14
Estland		10	4		7			5				8	1	8	3		2	12	12	10			12	94	5
Norge	2	8		2	3		5	8	7		5		7	10	10	8	7	7	8	4	3		10	114	2
Frankrike		1		1							3	4				7		2						18	19
Slovenia			1				6												1		8			16	21
Nederland	1		6	7	5			12	3		4		10	5		1	5		2	7	2		8	78	7
Belgia		5	12				2				1				2									22	16
Irland	12			8	6	4		7	12	10	12	10	6	12	12	3		10		12	12	7	7	162	1
Finland												2							7					9	23
Island			3	6				6		3	8	5		6			10			3		1		51	13
Polen	7				4			4		7											7	2		31	15
Bosnia-Hercegovina	6					3	3											1						13	22
Slovakia			2			8				4										5				19	18
Sverige				4				10	8		10	6	3	7	8	10	12	8	6		4	4		100	3

12 poeng

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall	Mottakerland	12 poeng fra
7	Irland	Bosnia-Hercegovina, Estland, Nederland, Polen, Slovenia, Sveits, Tyrkia
3	Estland	Finland, Island, Sverige
2	Kypros	Hellas, Storbritannia
	Malta	Kroatia, Slovakia
	Portugal	Kypros, Norge
	Storbritannia	Belgia, Portugal
	Østerrike	Frankrike, Malta
1	Belgia	Spania
	Nederland	Østerrike
	Sverige	Irland

Dirigenter

Mens Frode Thingnæs var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.^[14]

Land	Dirigent
Tyrkia	Levent Çoker
Storbritannia	Ernie Dunstall
Spania	Eduardo Leyva
Portugal	Pedro Osório
Kypros	Stavros Lantsias
Malta	Paul Abela
Kroatia	Alan Bjelinski
Østerrike	Mischa W. Krausz
Sveits	Rui dos Reis
Hellas	Mikhalis Rozakis
Estland	Tarmo Leinatamm
Norge	Frode Thingnæs
Frankrike	Fiachra Trench
Slovenia	Jože Privšek
Nederland	Dick Bakker
Belgia	Bob Porter
Irland	Noel Kelehan
Finland	Olli Ahvenlahti
Island	Ólafur Gaukur
Polen	Wiesław Pieregorólka
Bosnia-Hercegovina	Sinan Alimanović
Slovakia	Juraj Burian
Sverige	Anders Berglund

Kommentatorer og poengopplesere

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.^[15] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

1.  Tyrkia – Ömer Önder
2.  Storbritannia – Colin Berry^[16]
3.  Spania – Belén Fernández de Henestrosa^[16]
4.  Portugal – Cristina Rocha
5.  Kypros – Marios Skordis^[17]
6.  Malta – Ruth Amaira
7.  Kroatia – Daniela Trbović^[18]
8.  Østerrike – Martina Rupp
9.  Sveits – Yves Ménestrier^[19]
10.  Hellas – Niki Venega^[20]
11.  Estland – Annika Talvik^[21]
12.  Norge – Ragnhild Sælthun Fjørtoft
13.  Frankrike – Laurent Broomhead
14.  Slovenia – Mario Galunič
15.  Nederland – Marcha^[22]
16.  Belgia – An Ploegaerts^[19][23]
17.  Irland – Eileen Dunne^[24]
18.  Finland – Solveig Herlin
19.  Island – Svanhildur Konráðsdóttir
20.  Polen – Jan Chojnacki
21.  Bosnia-Hercegovina – Segmedina Srna
22.  Slovakia – Alena Heribanová
23.  Sverige – Ulla Rundqvist^[25]

Kommentatorer og sendinger

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1996:^[26]

Kommentatorer og sendinger i deltakerlandene

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator
Belgia	BRTN	BRTN TV1	Michel Follet og Johan Verstreken[27]
	RTBF	RTBF1	Jean-Pierre Hautier og Sandra Kim[19][28]
Bosnia-Hercegovina	RTVBiH	BHT	Suad Bejtović
Estland	Eesti Televisioon	ETV	Jüri Pihel
Finland	Yle	Yle TV1	Erkki Pohjanheimo og Sanna Kojo[29][30]
		Yle Radio Suomi	Iris Mattila og Pasi Hiihtola[30]
Frankrike	France Télévision	France 2	Olivier Minne[19]
Hellas	ERT	ET1	Dafni Bokota[31]
Irland	RTÉ	RTÉ One	Pat Kenny[32]
		RTÉ Radio 1	Larry Gogan[33]
Island	RÚV	Sjónvarpið	Jakob Frímann Magnússon[34]
Kroatia	HRT	HRT 1	Aleksandar Kostadinov[35]
Kypros	RIK	RIK 1	Evi Papamikhail[36]
Malta	PBS	TVM	Charles Saliba
Nederland	NOS	Nederland 2	Willem van Beusekom[37][38]
		Radio 2	Hijlco Span[38]
Norge	NRK	NRK1	Jostein Pedersen[5]
		NRK P1	Stein Dag Jensen og Anita Skorgan[9]
Polen	TVP	TVP1	Dorota Osman[39]
Portugal	RTP	RTP1	Maria Margarida Gaspar[40]
Slovakia	STV	STV1	Stanislav Ščepán
Slovenia	RTVSLO	SLO1	Miša Molk
Spania	TVE	La Primera	José Luis Uribarri[41]
Storbritannia	BBC	BBC1	Terry Wogan
		BBC Radio 2	Ken Bruce
Sveits	SRG SSR	Schweiz 4	Sandra Studer[19][42]
		TSR	Pierre Grandjean[43]
Sverige	SVT	SVT 2	Björn Kjellman[44][45]
	SR	SR P3	Claes-Johan Larsson og Lisa Syrén[44]
Tyrkia	TRT	TRT 1	Bülend Özveren
Østerrike	ORF	ORF 1	Ernst Grissemann[46][47]
		FM4	Stermann & Grissemann[46]

Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator
Australia	SBS	SBS TV	Ukjent
Danmark	Danmarks Radio	DR TV	Jørgen de Mylius[48][49]
		DR P3	Katrine Nyland Sørensen, Martin Loft og Marianne Dinesen[49]
Israel	IBA	Kanal 1	Ingen kommentator
Jugoslavia	RTS	RTS 2	Mladen Popović, opptak dagen etter[50]
Litauen	LRT	LTV	Ukjent[51]
Nord-Makedonia	MRT	MTV 2	Vlado Janevski
Romania	TVR	TVR1	Doina Caramzulescu og Costin Grigore[52]
Russland	RTR	RTR	Vadim Dolgatsjóv
Tyskland	ARD	N3	Ulf Ansorge, også vist i opptak på Das Erste[53][54]
Ungarn	MTV	MTV2	István Vágó[55]

Lykkeønskninger

For første og eneste gang ble hvert lands deltaker ønsket lykke til av en politiker fra sitt hjemland, og på sitt eget språk. Lykkeønskningene ble vist på tampen av hver postkort-film mellom sangene. Følgende personer ønsket sitt lands deltaker lykke til:^[8]

Land	Person	Stilling	Språk
Tyrkia	Süleyman Demirel	Tyrkias president	Tyrkisk
Storbritannia	Virginia Bottomley	Statsråd i departementet for nasjonalarv	Engelsk
Spania	Don Alberto Escudero Claramunt	Spanias ambassadør til Norge	Spansk
Portugal	António Guterres	Portugals statsminister	Portugisisk
Kypros	Glafkos Klerides	Kypros' president	Gresk
Malta	Edward Fenech Adami	Maltas statsminister	Maltesisk
Kroatia	Zlatko Mateša	Kroatias statsminister	Kroatisk
Østerrike	Elisabeth Gehrer	Minister i departementet for utdanning og kulturelle saker	Tysk
Sveits	Michel Coquoz	Sveitsisk chargé d'affaires	Fransk
Hellas	Katerína Dimaki	Gresk chargé d'affaires	Gresk
Estland	Tiit Vähi	Estlands statsminister	Estisk
Norge	Gro Harlem Brundtland	Norges statsminister	Norsk
Frankrike	Philippe Douste-Blazy	Frankrikes kulturminister	Fransk
Slovenia	Milan Kučan	Slovenias president	Slovensk
Nederland	Aad Nuis	Statssekretær i Departementet for utdanning og kultur	Nederlandsk
Belgia	Luc Van den Brande	Ministerpresident i Flandern	Nederlandsk
Irland	John Bruton	Taoiseach – Irlands statsminister	Engelsk
Finland	Riitta Uosukainen	Riksdagens talman	Finsk
Island	Davíð Oddsson	Islands statsminister	Islandsk
Polen	Aleksander Kwaśniewski	Polens president	Polsk
Bosnia-Hercegovina	Alija Izetbegović	Leder av Bosnia-Hercegovinas presidentskap	Bosnisk
Slovakia	Vladimír Mečiar	Slovakias statsminister	Slovakisk
Sverige	Göran Persson	Sveriges statsminister	Svensk

Referanser

1. Håbjørg, Ane V. (31. mai 1995). «Gi oss Grand Prix!». VG.
2. Nærø, Sturle Schulz (1. juni 1995). «Grand Prix-fest for 18 000 i mai». Aftenposten Aften. s. 14.
3. «Eurovision Song Contest Oslo 1996». Besøkt 14. juni 2017.
4. «Grand Final: 1996, 1996, Eurovision Song Contest». BBC. Besøkt 14. juni 2017.
5. «NRK TV – EuroSong 96 – Melodi Grand Prix 1996». NRK (på norsk). 18. mai 1996. Besøkt 14. juni 2017.
6. European Broadcasting Union. «Norway – Eurovision Song Contest». European Broadcasting Union. Besøkt 29. august 2016.
7. «Eurovision Song Contest 1996». eurovision.tv. Besøkt 3. januar 2017.
8. Jostein Pedersen (18. mai 1996). «EuroSong 96 – Melodi Grand Prix 1996». NRK nett-tv (på norsk). Besøkt 19. august 2017.
9. «NRK P1 1996.05.18 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket/ NRK Radio. s. 14. Besøkt 18. august 2017.
10. «Final of Oslo 1996 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 13. september 2022.
11. O'Connor, John Kennedy (2010). The Eurovision Song Contest - The Official History. United Kingdom: Carlton Books. ISBN 978-1-84732-521-1.
12. «Eurovision 1996 pre-qualification results». esc-history.com. ESC History. Arkivert fra originalen 25. september 2020. Besøkt 21. oktober 2014.
13. «Eurovision Song Contest 1996 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 19. august 2017. Besøkt 19. august 2017.
14. «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017.
15. «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (på engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022.
16. Roxburgh 2020, s. 273–275. sfn error: no target: CITEREFRoxburgh2020 (help)
17. Savvidis, Khristos. «OGAE Cyprus». OGAE Cyprus. Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)
18. «POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)» (på kroatisk). HRT. Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 24. juli 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 19. august 2017.
19. «Concours Eurovision de la Chanson 1996» (på fransk). songcontest.free.fr. Besøkt 24. juli 2012.
20. «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987-2004)» (på gresk). retromaniax. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 24. juli 2012.
21. «Eesti žürii punktid edastab Eurovisioonil Tanel Padar» (på estisk). Muusika Planeet. 14. mai 2022. Arkivert fra originalen 19. mai 2022. Besøkt 25. juni 2022.
22. «Nederlandse jurywoordvoerders bij het Eurovisie Songfestival» (på nederlandsk). Eurovision Artists. Besøkt 22. juni 2022.
23. «ESC 1996 belgiske stemmer». mathiasehv. YouTube. Besøkt 24. juli 2012.
24. O'Loughlin, Mikie (8. juni 2021). «RTE Eileen Dunne's marriage to soap star Macdara O'Fatharta, their wedding day and grown up son Cormac». RSVP Live. Reach plc. Arkivert fra originalen 8. juni 2021. Besøkt 25. juni 2022.
25. Thorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna. Stockholm: Premium Publishing. s. 254–255. ISBN 91-89136-29-2.
26. «Eurovision Song Contest 1996 – full cast». imdb.com. Besøkt 19. august 2017.
27. «Eurosong» (på nederlandsk). mediawatchers.be. Arkivert fra originalen 3. april 2012. Besøkt 24. juli 2012. «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. april 2012. Besøkt 19. august 2017.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
28. «COMMENT EXISTER,APRES ?». Le Soir (på fransk). 22. mai 1996. Besøkt 17. november 2022.
29. «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012.
30. «Televisio & Radio». Helsingin Sanomat. nakoislehti.hs.fi. 18. mai 1996. s. D15–D16. Besøkt 17. november 2022.
31. «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012.
32. «Pat Kenny: 'As Long As People Still Want Me I'll Keep Coming To Work'» (på engelsk). 3. september 2017. Besøkt 17. november 2022.
33. «Larry Gogan loses his Eurovision ticket». independent (på engelsk). Besøkt 17. november 2022.
34. «tv-guide». Dagskrá (på islandsk). 16. mai 1996. Besøkt 24. juli 2012.
35. «POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)» (på kroatisk). HRT. Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 24. juli 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 19. august 2017.
36. Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
37. «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival» (på nederlandsk). eurovisionartists.nl. Besøkt 24. juli 2012.
38. «Leidsch Dagblad | 18 mei 1996 | pagina 8». Historische Kranten, Erfgoed Leiden en Omstreken (på nederlandsk). Besøkt 17. november 2022.
39. «Konkurs Piosenki Eurowizji» (på polsk). Eurowizja.com.pl. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 19. august 2017.
40. «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 19. august 2017.
41. «Uribarri commentator Eurovision 2010» (på spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012. «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 19. august 2017.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
42. «Freiburger Nachrichten 18. Mai 1996 — e-newspaperarchives.ch». www.e-newspaperarchives.ch (på tysk). Besøkt 17. november 2022.
43. «La télé aujourd'hui». Le Matin, Tamedia Publications. Lausanne, Sveits: 27. 18. mai 1996 – via Scriptorium Digital Library.
44. Thorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna. Stockholm: Premium Publishing. s. 242–243. ISBN 91-89136-29-2.
45. «Radio- og TV-programmet Lørdag». Moss Dagblad. Nasjonalbiblioteket. 18. mai 1996. s. 39. Besøkt 17. november 2022.
46. «Song Contest mit Stermann & Grissemann». wien ORF.at. 1. mai 2012. Besøkt 29. september 2012.
47. axel.halbhuber (22. mai 2015). «Ein virtueller Disput der ESC-Kommentatoren». kurier.at (på tysk). Besøkt 17. november 2022.
48. «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 19. august 2017.
49. «Programoversigt 18/05/1996». www.larm.fm. LARM. 18. mai 1996. Arkivert fra originalen 2. november 2022. Besøkt 17. november 2022.
50. «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 19. august 2017.
51. «TV – sobota, 18 maja» (PDF). Kurier Wileński: 7. 18. mai 1996 – via Polonijna Biblioteka Cyfrowa.
52. «Televiziune – sâmbătă 18 mai 1996». Panoramic Radio-TV: 20. 18. mai 1996.
53. «41. Eurovision song contest 1996» (på tysk). ECGermany OGAE club. Besøkt 24. juli 2012.
54. Deutschland, RedaktionsNetzwerk. «ESC-Desaster 1996: Als Deutschland in der Vorausscheidung rausflog». www.rnd.de (på tysk). Besøkt 17. november 2022.
55. «Televízió – szombat május 18». Rádió és TeleVízió újság: 42–43. 13. mai 1996. Arkivert fra originalen 23. juli 2022 – via MTVA Archívum.

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Eurovision Song Contest 1996 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Eurovision Song Contest 1996 på Internet Movie Database

Autoritetsdata