oversikt over Russlands deltakelse og resultater i Eurovision Song Contest From Wikipedia, the free encyclopedia
Russland debuterte i Eurovision Song Contest i 1994 og har deltatt 23 ganger. Siden debuten har Russland vunnet én gang, kommet på andreplass fire ganger og tredjeplass fire ganger.[1] Russland har stått over konkurransen ved seks anledninger, er siden 2022 utestengt fra konkurransen som følge av landets invasjon av Ukraina.[2] Som svar på utestengelsen meldte de russiske kringkasterne seg ut av EBU. Medlemskap i kringkastingsunionen er et av kravene for å delta i konkurransen, og Russland er derfor ikke lenger aktuell for deltakelse i Eurovision Song Contest.
Etter innføringen av semifinaler i 2004, kvalifiserte Russland seg til finalen hvert eneste år frem til 2018, da landet mistet en finale for første og hittil eneste gang. Etter år 2000 er Russland et av de mest suksessrike landene i konkurransen med én seier, fire andreplasser og fire tredjeplasser.
Etter Sovjetunionens oppløsning i begynnelsen av 1990-årene kom Øst-Europa for fullt med i Eurovision Song Contest. I 1993 ble Russland medlem av Den europeiske kringkastingsunion, noe som banet vei for debuten i konkurransen i Dublin året etter. Russland kom på en respektabel niendeplass, men hadde varierende suksess de følgende årene. Da konkurransen ble holdt i Oslo i 1996, skjedde det uten russisk deltakelse. Landets bidrag, «Ja eto ja», ble nemlig slått ut i forhåndskvalifiseringen.
.jpg)
I 1998 var heller ikke Russland kvalifisert på grunn av dårlige plasseringer årene før. Russisk fjernsyn overførte heller ikke sendingen fra Birmingham, noe som var et krav på denne tiden for å få delta året etter.[3] Dermed måtte Russland stå over også i 1999.
Russland kom tilbake for fullt i 2000, da artisten Alsou sang landet inn til en andreplass, kun slått av danske Olsen Brothers. Etter noen år med resultater midt på resultatlisten, fikk Russland en ny andreplass med Dima Bilan og «Never Let You Go». Deretter fulgte en tredjeplass, før Dima Bilan kom tilbake i 2008 og sikret Russland sin første seier i Eurovision Song Contest med «Believe». Russland arrangerte konkurransen i Moskva året etter.
Siden 2012 har Russland kommet på topp ti hvert år unntatt 2018 da de ikke gikk til finalen, og landet har vunnet sin semifinale tre ganger. I 2016 fikk Russland flest stemmer fra tv-seerne, men ble bare nummer fem hos juryene, dermed endte Sergej Lazarev på tredjeplass bak Australia og vinneren Ukraina. Lazarev fikk en ny tredjeplass med «Scream» i 2019.
Siden debuten i 1994 har Russland deltatt 23 ganger. Ansvaret for å stille med artist og sang har gått på rundgang mellom de to statlige tv-kanalene Rossija 1 (tidligere RTR) og Pervyj kanal (Kanal 1, tidligere ORT).[1] Syv ganger har Russland valgt ut både artist og sang gjennom en nasjonal finale, i likhet med norske Melodi Grand Prix. Den vanligste fremgangsmåten har imidlertid vært en intern utvelging, der tv-kanalen selv har plukket ut en artist og sang. I 2021 holdt Russland en nasjonal finale for å velge landets bidrag.[4] Dette var første gang på ni år at landet arrangerte en nasjonal finale.[5][6]
I den nervepirrende avstemningen i Eurovision Song Contest 2016 sto det til slutt mellom Ukraina og Russland. Til slutt vant Ukraina, selv om Russland hadde fått flest poeng fra tv-seerne i Europa. Russiske medier mente seieren var både «provoserende og politisk», og også utenlandske og norske medier mente konkurransen hadde mistet uskylden da sangen «1944» vant.[7][8]
Seieren førte til at Ukraina fikk arrangere Eurovision Song Contest 2017. Høsten 2016 brøt det igjen ut krangel mellom de to nabolandene da ukrainske myndigheter uttalte at de ikke ønsket russiske artister som har støttet de pro-russiske separatistene øst i Ukraina, i konkurransen. Heller ikke russiske artister som har besøkt Krim, fikk innreise til Ukraina. Bakgrunnen lå i Russlands anneksjon av ukrainske Krim i 2014, og Ukraina anser Krim som ukrainsk territorium. Russisk musikkbransje kalte uttalelsen fra Ukraina for «uholdbar».[9]
_-_2018_-_03.jpg)
Tross det anspente forholdet landene mellom, valgte Russland å delta i Eurovision Song Contest 2017 i Ukraina.[10] 12. mars 2017 offentliggjorde den russiske kringkasteren Pervyj kanal at Julija Samojlova skulle representere Russland med sangen «Flame Is Burning». Samojlova var blant finalistene i russiske X Factor i 2013, og hun er kraftig lammet og sitter i rullestol på grunn av den arvelige, nevrologiske sykdommen spinal muskelatrofi.[11] Kort tid etter kunngjøringen oppsto det imidlertid kontroverser omkring Samojlovas deltakelse.[12] Det viste seg at hun hadde holdt konsert på Krim i 2015, og den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU mente derfor at Samojlova hadde tatt seg ulovlig inn på ukrainsk territorium. 22. mars besluttet ukrainske sikkerhetsmyndigheter å ilegge den russiske artisten et tre års innreiseforbud til Ukraina.[13]
Avgjørelsen vekket sterke reaksjoner både i Russland og andre steder i Europa.[13] Den europeiske kringkastingsunion uttalte at de var «dypt skuffet over denne avgjørelsen, fordi vi føler dette strider mot både konkurransens ånd og den inkluderende tankegangen som er en grunnstein i konkurransens verdier».[14] Pro-russiske Bjørn Nistad, som har doktorgrad i russisk idéhistorie, kalte Ukrainas utestengelse for «hårreisende». Nistad mente også at det var «absurd at Ukraina gjør dette i politisk øyemed. De som selv vant med en politisk låt» – og siktet til Ukrainas kontroversielle vinnerlåt «1944».[15]
Andre igjen mente at det russiske artistvalget var en bevisst russisk provokasjon, siden russisk fjernsyn visste – eller burde ha visst – at Julija Samojlova hadde besøkt Krim etter annekteringen i 2014.[16][15][17] Som en kriseløsning tilbød EBU Samojlova å fremføre sitt bidrag direkte fra Russland via satellitt under semifinalen og eventuelt i finalen. Noe slikt har aldri tidligere skjedd før i konkurransens historie.[18][19] Russisk fjernsyn avviste imidlertid løsningen og kalte det for et «rart forslag». Tv-kanalen sto fast på at Julija Samojlova var Russlands artist, og at hun måtte få delta på like vilkår som de andre deltakerne i Eurovision Song Contest.[20][21]
EBU ble kraftig irritert over innreiseforbudet, og unionen mente Ukraina prøvde å slå politisk mynt på konkurransen. EBU-direktør Ingrid Deltenre brukte sterke ord i et brev til Ukrainas statsminister: «Vi er både sinte og frustrerte over at årets konkurranse blir brukt som et verktøy i den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina», skrev Deltenre i brevet og varslet samtidig at det kunne bli aktuelt med reaksjoner overfor Ukraina.[22] Ukrainske myndigheter sto imidlertid fast på beslutningen om innreiseforbudet, og ukrainsk tv ba EBU å respektere Ukrainas suverenitet.[23]
Russisk fjernsyn avviste EBUs forslag om å delta via satellitt og opplyste at de heller ikke ville overføre sendingene fra Kyiv. Den 13. april 2017 ble Russland til slutt tvunget til å trekke seg fra konkurransen. Dette var første gang siden 1999 at Russland ikke deltok i Eurovision Song Contest. Avgjørelsen ble sterkt beklaget av EBU, som fordømte det ukrainske innreiseforbudet og mente det «undergraver integriteten og den ikke-politiske naturen» til konkurransen.[24]
Som et plaster på såret for Samojlova vedtok russisk fjernsyn at hun i stedet fikk representere Russland ved Eurovision Song Contest i 2018.[25] Samojlova ble imidlertid slått ut i semifinalen i 2018, dette var første gang Russland ikke nådde en finale.
I Eurovision Song Contest 2022 var Russland påmeldt til å delta. Etter en langvarig strid med nabolandet Ukraina, valgte Russland å invadere Ukraina 24. februar 2022. Hendelsen ble møtt av massiv fordømmelse fra land og organisasjoner over hele verden.[26][27] Den ukrainske kringkasteren Suspilne ba samme dag EBU om å suspendere de russiske medlemskringkasterne VGTRK og Pervyj kanal. Suspilne hevdet kanalene hadde fungert som talerør for russiske myndigheter siden Russlands intervensjon i Ukraina i 2014.[28] Suspensjonen ville samtidig utestenge Russland fra Eurovision Song Contest, siden et land må være medlem av EBU for å kunne delta. Tilsvarende hendelse skjedde i 2021, da EBU utestengte belarusiske BTRC fra unionen,[29] og i 1993–2003 da Jugoslavia var bannlyst fra konkurransen på grunn av krigføringen på Balkan.
I en e-post til svenske SVT samme dag skrev EBU at Russland fortsatt var velkommen til å delta i konkurransen, siden Eurovision Song Contest er en ikke-politisk konkurranse..[30][31][32] Uttalelsen møtte sterk kritikk fra kringkastere over hele Europa, og flere krevde at EBU måtte utestenge Russland fra unionen.[33] Den finske kringkasteren Yle truet med å trekke Finland fra konkurransen dersom Russland fikk delta, og en tilsvarende uttalelse kom fra estiske ERR.[34] Norske NRK mente også at Russland måtte utestenges: «Vi ser ikke for oss at Russland kan delta i årets Eurovision Song Contest», sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen til NRK.[35][36]
Den 25. februar hadde kringkastere i ni land bedt EBU om å suspendere Russland fra unionen: Danmarks DR, Estlands ERR, Finlands Yle, Islands RÚV, Litauens LRT, Nederlands AVROTROS, Norges NRK, Sveriges SVT og Ukrainas Suspilne.[37] Samme dag ble Russland utestengt fra Europarådet, men dette fikk ingen direkte konsekvenser for landets EBU-medlemskap.[38] Kort etter meddelte imidlertid EBU at Russland var utestengt fra Eurovision Song Contest.[39] EBU ville også vurdere å suspendere sine russiske medlemmer fra unionen, men før EBU fikk tatt stilling til dette, besluttet de russiske tv-kringkasterne VGTRK og Pervyj kanal selv å melde seg ut av unionen. Så lenge Russland ikke er medlem av EBU, kan landet heller ikke delta i konkurransen.
Det er i hovedsak to hindringer for en russisk retur til Eurovision Song Contest. Først må de omfattende internasjonale politiske og kulturelle sanksjonene mot landet oppheves. Deretter må landet ha en tv-kringkaster med medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion. Først når disse to kriteriene er oppfylt, vil landet formelt sett kunne innfri kravene for å returnere til konkurransen. Enn så lenge er Russland – både fra EBUs side og russisk side – utestengt fra videre deltakelse i Eurovision Song Contest.
Under er en liste over Russlands deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[40]
| År | Artist | Tittel | Norsk oversettelse | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1994 | Judif | «Vjetsjnyj strannik» (Вечный странник) | Evig vandrer | 9 | 70 | Ingen semifinaler | |
| 1995 | Filipp Kirkorov | «Kolybelnaja dlja vulkana» (Колыбельная для вулкана) | Vuggesang til en vulkan | 17 | 17 | ||
| 1996 | Andrej Kosinskij | «Ja eto ja» (Я это я) | Jeg er meg | Ikke kvalifisert | 26 | 14 | |
| 1997 | Alla Pugatsjova | «Primadonna» (Примадонна) | – | 15 | 33 | Ingen semifinaler | |
| Deltok ikke i 1998 og 1999 | |||||||
| 2000 | Alsou | «Solo» | – | 2 | 155 | ||
| 2001 | Mumij Troll | «Lady Alpine Blue» | – | 12 | 37 | ||
| 2002 | Prime Minister | «Northern Girl» | Nordlig jente | 10 | 55 | ||
| 2003 | t.A.T.u. | «Ne ver, ne bojsia» (Не верь, не бойся) | Ikke tro, ikke frykt | 3 | 164 | ||
| 2004 | Julia Savitsjeva | «Believe Me» | Tro meg | 11 | 67 | Direktekvalifisert | |
| 2005 | Natalja Podolskaja | «Nobody Hurt No One» | Ingen skader noen | 15 | 57 | ||
| 2006 | Dima Bilan | «Never Let You Go» | Lar deg aldri gå | 2 | 248 | 3 | 217 |
| 2007 | Serebro | «Song #1» | Sang nummer én | 3 | 207 | Direktekvalifisert | |
| 2008 | Dima Bilan | «Believe» | Tro | 1 | 272 | 3 | 135 |
| 2009 | Anastasija Prikhodko | «Mamo» (Мамо) | Mamma | 11 | 91 | Direktekvalifisert | |
| 2010 | Pjotr Nalitsj og venner | «Lost and Forgotten» | Tapt og glemt | 11 | 90 | 7 | 74 |
| 2011 | Aleksej Vorobjov | «Get You» | Få deg | 16 | 77 | 9 | 64 |
| 2012 | Buranovskije Babusjki | «Party for Everybody» | Fest for alle | 2 | 259 | 1 | 152 |
| 2013 | Dina Garipova | «What If» | Hva om | 5 | 174 | 2 | 156 |
| 2014 | Tolmatsjova-søstrene | «Shine» | Skinn | 7 | 89 | 6 | 63 |
| 2015 | Polina Gagarina | «A Million Voices» | En million stemmer | 2 | 303 | 1 | 182 |
| 2016 | Sergej Lazarev | «You Are the Only One» | Du er den eneste | 3 | 491 | 1 | 342 |
| 2017 | Julija Samojlova | «Flame Is Burning» | Flammen brenner | Trukket | |||
| 2018 | «I Won't Break» | Jeg lar meg ikke knekke | Ikke kvalifisert | 15 | 65 | ||
| 2019 | Sergej Lazarev | «Scream» | Skrik | 3 | 370 | 6 | 217 |
| 2020 | Little Big | «Uno» | Én | Konkurransen avlyst | |||
| 2021 | Manizja | «Russian Woman» | Russisk kvinne | 9 | 204 | 3 | 225 |
| Utestengt fra konkurransen siden 2022 på grunn av invasjonen av Ukraina | |||||||
Merk at navn og titler er transkribert fra russisk-kyrillisk i henhold til Språkrådets anbefalinger. Navnene vil derfor være stavet annerledes enn på engelsk.
Tabellene under omfatter Russlands poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i tre tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Russlands debut i 1994 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år etter 2004, da Russland tok i bruk telefonavstemning for første gang. Tabell nummer to i «Poeng til Russland» spenner fra 1998 til 2016, siden de fleste land tok i bruk telefonavstemning i 1998. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury og telefonavstemning ble innført.[41] Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[42]
| År | Sted | Arena | Programledere |
|---|---|---|---|
| 2009 | Moskva | Olimpijskij | Finalen: Alsou og Ivan Urgant Semifinalene: Natalja Vodjanova og Andrej Malakhov |
Fra 1960-årene og frem til og med 1991 ble konkurransen sendt i Sovjetunionen med jevne mellomrom, og ofte i opptak. Russland ble uavhengig fra Sovjetunionen i desember 1991, og fra 1992 til 2021 ble konkurransen sendt på ulike russiske kringkastere. Russland debuterte i 1994, og deltok mer eller mindre regelmessig frem til 2022, da landet ble utestengt på grunn av invasjonen av Ukraina.
| År | Kommentator | Sidekommentator | Poengutdeler | Kringkaster |
|---|---|---|---|---|
| 1992 | Ukjent | Ingen sidekommentator | Deltok ikke | RTR[43] |
| 1993 | Vadim Dolgatsjóv | |||
| 1994 | Sergej Antipov | Irina Klenskaja | ||
| 1995 | Ingen kommentator | Marina Danieljan | Pervyj kanal (Kanal 1) | |
| 1996 | Vadim Dolgatsjóv | Deltok ikke | Rossija 1 | |
| 1997 | Filipp Kirkorov | Sergej Antipov | Arina Sjarapova | Pervyj kanal |
| 1998 | Ikke sendt | Deltok ikke | Ikke sendt | |
| 1999 | Aleksej Zjuravljov | Tatjana Godunova | Pervyj kanal | |
| 2000 | Zjanna Agalakova | |||
| 2001 | Aleksandr Anatoljevitsj | Konstantin Mikhajlov og Aleksej Manujlov | Larisa Verbitskaja | |
| 2002 | Jurij Aksiuta | Elena Batinova | Arina Sjarapova | |
| 2003 | Jana Tsjurikova | |||
| 2004 | ||||
| 2005 | ||||
| 2006 | Tatjana Godunova | |||
| 2007 | Elena Batinova | |||
| 2008 | Dmitrij Gubernijev | Olga Sjelest | Oksana Fedorova | Rossija 1 |
| 2009 | Jana Tsjurikova | Semiene: Aleksej Manujlov Finalen: Filipp Kirkorov | Ingeborga Dapkūnaitė | Pervyj kanal |
| 2010 | Dmitrij Gubernijev | Olga Sjelest | Oksana Fedorova | Rossija 1 |
| 2011 | Jurij Aksiuta | Jana Tsjurikova | Dima Bilan | Pervyj kanal |
| 2012 | Dmitrij Gubernijev | Olga Sjelest | Oksana Fedorova | Rossija 1 |
| 2013 | Jurij Aksiuta | Jana Tsjurikova | Alsou | Pervyj kanal |
| 2014 | Dmitrij Gubernijev | Olga Sjelest | Rossija 1 | |
| 2015 | Jurij Aksiuta | Jana Tsjurikova og Aleksej Manujlov | Dmitrij Sjepelev | Pervyj kanal |
| 2016 | Dmitrij Gubernijev | Ernest Matskjavitsjus | Njusja | Rossija 1 |
| 2017 | Ikke sendt | Deltok ikke | Ikke sendt | |
| 2018 | Jurij Aksiuta | Jana Tsjurikova | Alsou | Pervyj kanal |
| 2019 | Dmitrij Gubernijev | Olga Sjelest | Ivan Bessonov | Rossija 1 |
| 2021 | Jurij Aksiuta | Jana Tsjurikova[44] | Polina Gagarina | Pervyj kanal |
| 2022– | Utestengt fra konkurransen | |||
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
