Tiit Vähi

Tiit Vähi (født 1947) er en estisk forretningsmann, ingeniør og politiker som var Estlands statsminister fra 1995 til 1997. Han fungerte også som statsminister i en overgangsregjering i 1992.

Tiit Vähi
Tiit Vähi i 2013. Foto: Jaan Künnap
Født		10. jan. 1947[1] (77 år) Valga
Beskjeftigelse		Politiker, gründer, forretningsdrivende, ingeniør
Utdannet ved		Tallinns tekniske universitet
Parti		Estlands kommunistiske parti (1974–1989)[2] Det estiske samlingspartiet (1991–1999)
Nasjonalitet		Estland
Utmerkelser		2. klasse av Riksvåpenets orden (2001) Ordenen folkenes vennskap
Estlands statsminister
17. april 1995–17. mars 1997
Forgjenger		Andres Tarand
Etterfølger		Mart Siimann
29. januar 1992–21. oktober 1992
Forgjenger		Edgar Savisaar
Etterfølger		Mart Laar
Tiit Vähi på Commons

Liv og virke

Han ble født den 10. januar 1947 i Valga og gikk gymnaset i Valga, deretter maskinlinjen ved Tallinns polytekniske institutt, nå Tallinns tekniske universitet, og Estlands handelshøyskole. Fra 1976 til 1989 var han direktør i et statlig trafikkselskap i Valga.^[3]

Han ble tatt opp som medlem i Sovjetunionens kommunistiske parti i 1974, men gikk ikke for alvor inn i politikken før perestrojkatiden. Fra 1989 til 1990 var han formann i transportkomiteen og transportminister i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Da Edgar Savisaar dannet en overgangsregjering fra sovjetisk styre i 1990, ble Vähi med videre som transportminister. Han sørget for å ta tilbake kontrollen over estiske lufthavner, jernbaner og havner idet Estland erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991.^[3] Han ble også regjeringens spesialutsending til tungindustrien i det nordøstlige Estland, som var i et økonomisk uføre.

Fra januar til oktober 1992 var Vähi statsminister i en overgangsregjering, som for det meste var bemannet med teknokrater som ham selv. Han gjeninnførte en egen estisk valuta, som ble bundet til tyske mark, og påbegynte privatiseringen av sovjetiske statsbedrifter. Etter parlamentsvalget i september 1992 kunne han overlate posten til en parlamentarisk regjering.^[3][4] Vähi var ordstyrer i bystyret i Tallinn fra 1993 til 1995.^[3]

Ved parlamentsvalget i 1995 stod han i spissen for en valgallianse av Det estiske samlingspartiet, hvor han selv var formann, og Det estiske landsbygdsfolkets parti, og ble den største blokken i parlamentet. Vähi var statsminister fra 1995 til 1997, først i koalisjon med Det estiske senterpartiet, så med Det estiske reformpartiet. Vähi la seg på en noe mer forsiktig linje enn hva Mart Laar hadde gjort. Regjeringen gikk inn for jordreformer og markedsreformer for å gjøre slutt på varemangel, men måtte til slutt gå av som følge av korrupsjonsanklager.^{[3][4][5][6][7][8]}

Samlingspartiet hadde sin base i det som hadde vært nomenklaturaen i byene og ledere for mindre statsbedrifter i sovjettiden. I 1999 begynte partiet å gå i oppløsning.^[6][9]

Vähi har senere vært forretningsmann med mange interesser i industrien i Narva i det nordøstlige Estland. Han har tatt til orde for å forbedre forholdet mellom Estland og Russland.^[10][11][12]

Referanser

1. Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021387, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. «Tiit Vähi valitsuses 15 ministrit – kolm pole kuulunud kommunistlikku parteisse», side(r) 5, publisert i Vaba Eesti Sõna, verkets språk estisk, utgitt 11. mai 1995^{[Hentet fra Wikidata]}
3. L'Hommedieu, Jonathan H. (2006). «Vähi, Tiit». I Leonard, Thomas M. Encyclopedia of the Developing World (på engelsk). New York og Abingdon: Routledge. s. 1651–1652. ISBN 978-0-415-97662-6.
4. Kasekamp, Andres (2003). «Estonia». I Bell, Imogen. Central and South-Eastern Europe 2004. Regional Surveys of the World (på engelsk) (4 utg.). London: Europa Publications. s. 248. ISBN 978-1-85743-186-5.
5. Otfinoski, Steven (2004). «The Rise, Fall, and Rise of the Vähi Government». The Baltic Republics (på engelsk). New York: Facts on File. s. 21. ISBN 978-1-4381-2253-3.
6. Millard, Frances (2004). Elections, Parties and Representation in Post-Communist Europe (på engelsk). Basingstoke og New York: Palgrave Macmillan. s. 62. ISBN 978-0-230-00086-5.
7. «Estland bremser privatiseringen». Dagens Næringsliv (på norsk): 16. 9. mai 1995.
8. «Statsministerskifte i Estland: Skandale knekket Vähi». Aftenposten (på norsk): 26. 26. februar 1997.
9. Bugajski, Janusz (2002). Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (på engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 61–62. ISBN 978-1-56324-676-0.
10. Reimer, Andres (7. mai 2008). «Tiit Vähi: Ansip takistab majanduskriisist väljumist». Ärileht (på estisk). Arkivert fra originalen 9. mai 2008. Besøkt 15. april 2019.
11. Reimer, Andres (4. juli 2016). «Vähi: Venemaa vastane sõjatõrvik kahjustab äri». Postimees (på estisk). Besøkt 15. april 2019.
12. Ruuda, Lennart (11. april 2019). «Vähi: Eesti transiidi suurim häda on see, et näeme Venemaad kurja naabrina». Postimees (på estisk). Besøkt 15. april 2019.