Spania i Eurovision Song Contest
oversikt over Spanias deltakelse og resultater i Eurovision Song Contest From Wikipedia, the free encyclopedia
Spania debuterte i Eurovision Song Contest i 1961 og har deltatt 62 ganger. Spania er en av «de fem store» – en gruppe på fem land som er automatisk kvalifisert til finalen på grunn sine store økonomiske bidrag til konkurransen. Siden debuten i 1961 har Spania deltatt hvert eneste år. Bare Storbritannia har deltatt lenger sammenhengende, siden 1959.[1]
Spania | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Kringkaster | Radiotelevisión Española (RTVE) | ||
Nasjonal finale | Benidorm Fest (2022–) Tidligere ulike nasjonale finaler, inkludert Operación Triunfo (2002–04, 2018–19) Intern utvelgelse ved flere anledninger, senest i 2020–21 | ||
Deltakelse | |||
Deltatt | 62 ganger per 2023 | ||
Første år | 1961 | ||
Beste resultat | Førsteplass (1968, 1969) | ||
Dårligste resultat | Sisteplass (1962, 1965, 1983, 1999, 2017) Null poeng (1962, 1965, 1983) |
Spania har vunnet konkurransen to ganger, i 1968 og 1969. Av alle deltakerlandene som har vunnet, er Spania per 2023 det landet som har hatt den lengste seierstørken i konkurransens historie, med 54 år uten en seier. Landet har hatt svingende resultater i konkurransen, men hadde sin storhetstid i perioden 1966–1979. Etter årtusenskiftet har Spania gjort det klart svakere, og i årene 2015–2021 var landet blant de nederste på resultatlisten hvert år, inkludert en sisteplass i 2017. I 2022 endret den spanske kringkasteren RTVE strategi og opprettet den nasjonale finalen Benidorm Fest. Taktskiftet endte med en tredjeplass i den internasjonale finalen – Spanias beste plassering på 27 år. Deltakerlåten «SloMo» toppet også den spanske hitlisten; dette var første gang på mange år at et spansk bidrag toppet den nasjonale hitlisten.
Historikk
Det er landets allmennkringaster RTVE og dens tv-divisjon TVE som har ansvaret med å velge ut landets artist og sang til Eurovision Song Contest. Landet debuterte i Cannes i 1961, med Conchita Bautista. Etter fem år med dårlige resultater, inkludert to sisteplasser, innledet Spania en gullalder i 1966. De neste ti årene kom Spania på topp ti hvert eneste år, inkludert to seiere og to andreplasser.
Seirene kom to år på rad, først i 1968 da Massiel og «La, la, la» slo Storbritannias Cliff Richard med ett eneste poeng. På hjemmebane året etter vant Spania igjen med Salomé og «Vivo cantando». Seieren delte de imidlertid med tre andre land, Storbritannia, Nederland og Frankrike, siden det ikke fantes noen regel som hindret at flere land kunne dele seieren.[2]
Opp og ned

Etter 1976 har Spanias resultater i Eurovision Song Contest svingt kraftig. Landet var svært nær ved å vinne i 1979, men den spanske juryen «ga fra seg» seieren da de ga ti poeng til sin argeste konkurrent, Israel. I 1995 kom Spania nok en gang på andreplass, bare slått av Norge og Secret Garden.
Siden 1995 har Spanias resultater vært relativt skuffende. To sjetteplasser er landets beste plasseringer, og siden 2005 har Spania bare klart to tiendeplasser som beste plassering. Siden debuten har landet kommet sist fem ganger, senest i 2017. Tre av sisteplassene har også vært uten poeng. Særlig skuffende har resultatene vært fra 2015, der landet har vært blant de seks dårligste i finalen hvert år. I 2021 fikk ikke Spania et eneste poeng i telefonavstemningen.[3]
De fem store
I 2000 innførte Den europeiske kringkastingsunion en ordning som sikret at de fire største økonomiske bidragsyterne fikk automatisk innpass i Eurovision-finalen. Gruppen ble kalt «de fire store», og Spania utgjorde gruppen sammen med Tyskland, Storbritannia og Frankrike. I 2011 kom Italia tilbake i konkurransen, og de fire store ble utvidet til «de fem store». Spania har dermed aldri deltatt i en semifinale i Eurovision Song Contest.[4]
Populære finaler
TVE har ofte holdt en nasjonal finale, tilsvarende norske Melodi Grand Prix, for å velge landets bidrag til Eurovision Song Contest. I perioden 1977–1999 valgte kringkasteren sang og artist internt, men i 2000 var de nasjonale konkurransene tilbake igjen. I 2002 brukte TVE den populære talentkonkurransen Operación Triunfo til å velge det spanske bidraget, noe som førte til et kraftig oppsving i konkurransens popularitet. Den internasjonale finalen samme år ble sett av over 14 millioner spanjoler, det høyeste seertallet etter at landet fikk moderne seermålinger tidlig i 1990-årene. Først under finalen i fotball-EM i 2008 ble rekorden slått.[5]
I 2022 gjenopplivet kringkasteren den tidligere musikkfestivalen i Benidorm, under navnet Benidorm Fest. Konkurransen består av to semifinaler og en finale. Den første vinneren ble Chanel og låten «SloMo», som sørget for landets beste plassering i Eurovision Song Contest på 27 år.
Bidrag som ble forstyrret

Tre ganger opp gjennom Eurovision-historien har et ikke-vinnende bidrag fått fremføre på nytt, og to av disse bidragene var spanske. Det første var i 1990, da duoen Azúcar Moreno skulle åpne showet i Zagreb. Sangen «Bandido» ble fremført som en kombinasjon av ferdiginnspilt musikk og akkompagnert av et orkester på direkten. Da båndet ble satt på, kom imidlertid ikke orkesteret i gang da det skulle, og Azúcar Moreno gikk frustrerte av scenen. På andre forsøk gikk alt som det skulle, og det spanske bidraget endte på en femteplass.[6]
20 år senere, i Bærum i 2010, ble Spanias bidrag nok en gang forstyrret, da den beryktede scenestormeren Jimmy Jump klarte å ta seg opp på scenen under fremføringen av «Algo pequeñito». Spania fikk opptre på nytt etter at resten av landene hadde sunget.[7]
I 1964 var Spania også involvert i en scenestorming, da en mann klarte å ta seg opp på scenen med en plakat som protesterte mot den portugisiske diktatoren Salazar og den spanske diktatoren Franco. Hendelsen påvirket imidlertid ikke fremføringen av det spanske bidraget, siden den skjedde i pausen mellom det sveitsiske og belgiske bidraget.[8]
Deltakere
Under er en liste over Spanias deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[1]
Vinner
Andreplass
Tredjeplass
Sisteplass
År | Artist | Tittel | Norsk oversettelse | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1961 | Conchita Bautista | «Estando contigo» | Å være med deg | 9 | 8 | Ingen semifinaler | |
1962 | Victor Balaguer | «Llámame» | Ring meg | 13 | 0 | ||
1963 | José Guardiola | «Algo prodigioso» | Noe strålende | 12 | 2 | ||
1964 | Nelly, Tim og Tony (TNT) | «Caracola» | Konkylie | 12 | 1 | ||
1965 | Conchita Bautista | «Qué bueno, qué bueno» | Så bra, så bra | 15 | 0 | ||
1966 | Raphael | «Yo soy aquél» | Jeg er ham | 7 | 9 | ||
1967 | «Hablemos del amor» | La oss snakke om kjærligheten | 6 | 9 | |||
1968 | Massiel | «La, la, la» | – | 1 | 29 | ||
1969 | Salomé | «Vivo cantando» | Jeg lever syngende | 1 | 18 | ||
1970 | Julio Iglesias | «Gwendolyne» | – | 4 | 8 | ||
1971 | Karina | «En un mundo nuevo» | I en ny verden | 2 | 116 | ||
1972 | Jaime Morey | «Amanece» | Det gryr | 10 | 83 | ||
1973 | Mocedades | «Eres tú» | Er du | 2 | 125 | ||
1974 | Peret | «Canta y sé feliz» | Syng og vær glad | 9 | 10 | ||
1975 | Sergio og Estíbaliz | «Tú volverás» | Du vil komme tilbake | 10 | 53 | ||
1976 | Braulio | «Sobran las palabras» | Ord er overflødige | 16 | 11 | ||
1977 | Micky | «Enséñame a cantar» | Lær meg å synge | 9 | 52 | ||
1978 | José Vélez | «Bailemos un vals» | La oss danse en vals | 9 | 65 | ||
1979 | Betty Missiego | «Su canción» | Deres sang | 2 | 116 | ||
1980 | Trigo Limpio | «Quédate esta noche» | Bli i natt | 12 | 38 | ||
1981 | Bacchelli | «Y sólo tú» | Og bare deg | 14 | 38 | ||
1982 | Lucía | «Él» | Han | 10 | 52 | ||
1983 | Remedios Amaya | «¿Quién maneja mi barca?» | Hvem styrer min båt? | 19 | 0 | ||
1984 | Bravo | «Lady, Lady» | Dame, dame | 3 | 106 | ||
1985 | Paloma San Basilio | «La fiesta terminó» | Festen er over | 14 | 36 | ||
1986 | Cadillac | «Valentino» | – | 10 | 51 | ||
1987 | Patricia Kraus | «No estás solo» | Du er ikke alene | 19 | 10 | ||
1988 | La Década Prodigiosa | «La chica que yo quiero» | Jenta jeg elsker | 11 | 58 | ||
1989 | Nina | «Nacida para amar» | Født til å elske | 6 | 88 | ||
1990 | Azúcar Moreno | «Bandido» | Banditt | 5 | 96 | ||
1991 | Sergio Dalma | «Bailar pegados» | Danse tett | 4 | 119 | ||
1992 | Serafín Zubiri | «Todo esto es la música» | Alt dette er musikk | 14 | 37 | ||
1993 | Eva Santamaría | «Hombres» | Menn | 11 | 58 | Direktekvalifisert | |
1994 | Alejandro Abad | «Ella no es ella» | Hun er ikke henne | 18 | 17 | Ingen semifinaler | |
1995 | Anabel Conde | «Vuelve conmigo» | Kom tilbake til meg | 2 | 119 | ||
1996 | Antonio Carbonell | «¡Ay, qué deseo!» | Åh, hvor jeg ønsker! | 20 | 17 | 14 | 43 |
1997 | Marcos Llunas | «Sin rencor» | Uten nag | 6 | 96 | Ingen semifinaler | |
1998 | Mikel Herzog | «¿Qué voy a hacer sin ti?» | Hva skal jeg gjøre uten deg? | 16 | 21 | ||
1999 | Lydia | «No quiero escuchar» | Jeg vil ikke lytte | 23 | 1 | ||
2000 | Serafín Zubiri | «Colgado de un sueño» | Hengende fra en drøm | 18 | 18 | ||
2001 | David Civera | «Dile que la quiero» | Fortell henne at jeg elsker henne | 6 | 76 | ||
2002 | Rosa | «Europe's Living a Celebration» | Europa opplever en feiring | 7 | 81 | ||
2003 | Beth | «Dime» | Fortell meg | 8 | 81 | ||
2004 | Ramón | «Para llenarme de ti» | Å fylles av deg | 10 | 87 | Direktekvalifisert | |
2005 | Son de Sol | «Brujería» | Heksekunst | 21 | 28 | ||
2006 | Las Ketchup | «Un Blodymary» | En Bloody Mary | 21 | 18 | ||
2007 | D'Nash | «I Love You Mi Vida» | Jeg elsker deg, mitt liv | 20 | 43 | ||
2008 | Rodolfo Chikilicuatre | «Baila el Chiki-chiki» | Dans chiki-chiki-en | 16 | 55 | ||
2009 | Soraya Arnelas | «La noche es para mí» | Natten er for meg | 24 | 23 | ||
2010 | Daniel Diges | «Algo pequeñito» | Noe bitte lite | 15 | 68 | ||
2011 | Lucía Pérez | «Que me quiten lo bailao» | La dem bare ta fra meg det jeg har danset | 23 | 50 | ||
2012 | Pastora Soler | «Quédate conmigo» | Bli hos meg | 10 | 97 | ||
2013 | El Sueño de Morfeo | «Contigo hasta el final» | Med deg til slutten | 25 | 8 | ||
2014 | Ruth Lorenzo | «Dancing in the Rain» | Danse i regnet | 10 | 74 | ||
2015 | Edurne | «Amanecer» | Daggry | 21 | 15 | ||
2016 | Barei | «Say Yay!» | Si yay! | 22 | 77 | ||
2017 | Manel Navarro | «Do It for Your Lover» | Gjør det for din elskede | 26 | 5 | ||
2018 | Amaia og Alfred | «Tu canción» | Din sang | 23 | 61 | ||
2019 | Miki | «La venda» | Bindet for øynene | 22 | 54 | ||
2020 | Blas Cantó | «Universo» | Univers | Konkurransen avlyst | |||
2021 | «Voy a quedarme» | Jeg vil bli | 24 | 6 | Direktekvalifisert | ||
2022 | Chanel | «SloMo» | Slow-motion | 3 | 459 | ||
2023 | Blanca Paloma | «Eaea» | — | 17 | 100 | ||
2024 | Nebulossa | «Zorra» | Rev/hore | 22 | 30 | ||
2025 | Melody | «Esa diva» | Den divaen |
Stemmehistorikk
Oversikt over poeng til og fra Spania i finaler siden debuten i 1961. Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[9]
Poeng fra Spania
Poeng til Spania
Poengene i tabellene omfatter bare finaler. Poeng som Spania har gitt i semifinaler, er ikke tatt med i tabellene.
Eurovision Song Contest i Spania
År | Sted | Arena | Programleder |
---|---|---|---|
1969 | Madrid | Teatro Real | Laura Valenzuela |
Kommentatorer og poengopplesere
Fra 1969 og en rekke år frem til 2010 kommenterte tv-personligheten José Luis Uribarri sendingene for spansk fjernsyn. For mange spanjoler ble Uribarri ansett som «Eurovisjonens stemme» – la voz de Eurovisión. Fra 2011 til 2017 kommenterte José María Íñigo for TVE, og også han ble omtalt som «Eurovisjonens stemme».[10][11]
År | Kommentator[12] | Poengoppleser |
---|---|---|
1961 | Federico Gallo[13] | Diego Ramírez Pastor |
1962 | ||
1963 | Julio Rico | |
1964 | ||
1965 | Pepe Palau | |
1966 | Blanca Álvarez | |
1967 | ||
1968 | Joaquín Prat | |
1969 | José Luis Uribarri | |
1970 | Miguel de los Santos | |
1971 | Joaquín Prat | Ingen poengoppleser |
1972 | Julio Rico | |
1973 | ||
1974 | José Luis Uribarri | Antolín García |
1975 | José María Íñigo | |
1976 | ||
1977 | Miguel de los Santos | Isabel Tenaille |
1978 | Matías Prats Luque | |
1979 | Manuel Almendros | |
1980 | Alfonso Lapeña | |
1981 | Isabel Tenaille | |
1982 | Marisa Naranjo | |
1983 | José-Miguel Ullán | Rosa Campano |
1984 | Matilde Jarrín | |
1985 | Antonio Gómez | |
1986 | ||
1987 | Beatriz Pécker | |
1988 | ||
1989 | Tomás Fernando Flores | |
1990 | Luis Cobos | |
1991 | Tomás Fernando Flores | María Ángeles Balañac |
1992 | José Luis Uribarri | |
1993 | ||
1994 | ||
1995 | Belén Fernández de Henestrosa | |
1996 | ||
1997 | ||
1998 | ||
1999 | Hugo de Campos | |
2000 | ||
2001 | Jennifer Rope | |
2002 | Anne Igartiburu | |
2003 | ||
2004 | Beatriz Pécker | |
2005 | Ainhoa Arbizu | |
2006 | Sonia Ferrer | |
2007 | Ainhoa Arbizu | |
2008 | José Luis Uribarri | |
2009 | Joaquín Guzmán | Iñaki del Moral |
2010 | José Luis Uribarri | Ainhoa Arbizu |
2011 | José María Íñigo[11] | Elena S. Sánchez |
2012 | ||
2013 | Inés Paz | |
2014 | Carolina Casado | |
2015 | José María Íñigo og Julia Varela[11] | Lara Siscar |
2016 | Jota Abril | |
2017 | Nieves Álvarez[14] | |
2018 | Tony Aguilar og Julia Varela[14] | |
2019 | ||
2021 | Tony Aguilar, Julia Varela og Víctor Escudero | |
2022 | Tony Aguilar og Julia Varela[15] | |
2023 | Ruth Lorenzo[16] |
Galleri
- Conchita Bautista i Napoli (1965)
- Julio Iglesias i Amsterdam (1970)
- Ramón i Istanbul (2004)
- D'NASH i Helsingfors (2007)
- Rodolfo Chikilicuatre i Beograd (2008)
- Daniel Diges i Oslo (2010)
- El Sueño de Morfeo i Malmö (2013)
- Ruth Lorenzo i København (2014)
- Edurne i Wien (2015)
- Barei i Stockholm (2016)
- Manel Navarro i Kiev (2017)
- Amaia og Alfred i Lisboa (2018)
Se også
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.