Filip II av Makedonia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos = «venn av hester, hestevenn», av filos = venn og ippos = hest) (født 382, død 336 f.Kr.), konge av Makedonia. Blant hans mange barn var Aleksander den store og Filip III Arrhidaios.
Filip II Konge av Makedonia | |||
---|---|---|---|
Født | 382 f.Kr. | ||
Død | Oktober 336 f.Kr. (46 år) Aigai | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | 1) Audata 2) Fila 3) Nikesipolis 4) Filinna 5) Olympias 6) Meda 7) Kleopatra Eurydike | ||
Far | Amyntas III av Makedonia[1][2] | ||
Mor | Eurydike I av Makedonia[2] | ||
Søsken | Eurynoe Perdikkas III av Makedonia Aleksander II av Makedonia Menelaus | ||
Barn | 1) Kynane 2) Filip III Arrhidaios 3) Aleksander den store 4) Kleopatra 5) Thessalonike 6) Europa ? 7) Karanos ? | ||
Nasjonalitet | oldtidens Makedonia | ||
Gravlagt | Tomb of Philip II of Macedon | ||
Utmerkelser | Vincitore della corsa coi cavalli ai Giochi olimpici antichi (356 f.Kr.) Kvadriga-vinner i de antikke olympiske leker (352 f.Kr.) Vincitore della corsa dei carri tirati da due cavalli ai Giochi olimpici antichi (348 f.Kr.) | ||
Annet navn | Φίλιππος | ||
Regjeringstid | 359-336 f.Kr. | ||
For grekerne var Makedonia landet bortenfor fjellet Olympos, et grenseland mellom dem og barbarene, befolket av makedonske grekere som var halvveis barbarer selv. Kongeriket Makedonia hadde vært preget i flere generasjoner med dynastiske stridigheter og hyppig kongebytte. I to århundrer hadde ikke en makedonsk konge dødd av naturlige årsaker. Det var først med Filip II at det kom endringer som omdannet Makedonia til et land som til sist kom til å dominere hele Hellas. Ved hjelp av sine reformer sto han klar til å invadere Anatolia og angripe det veldige Perserriket, grekernes arvefiende, men dette skjedde først under hans sønn Aleksander den store.
Ifølge Theopompus fra Khíos som kalte sitt historieverk fra 300-tallet f.Kr. for Den filipske historien, hadde Europa aldri sett Filips like. Ikke en gang Aleksander den store gjorde så mye for å endre gresk historie. Filips far hadde problemer med å forsvare sitt kongedømme mot nabolandene, og var mer eller mindre en vasall under Illyria. Filip reformerte Makedonia, ga det tilgang til havet, utvidet dets maktområde nok til å true perserne, og underla seg de greske bystatene, inkludert Theben og Athen, så de aldri gjenvant sin uavhengighet. I tillegg moderniserte han den makedonske økonomi, forbedret hæren og sørget for å inngå en rekke allianser gjennom en serie ekteskap.[3] Hans reform av Makedonia «var antikkens raskeste og mest bemerkelsesverdige bedrift innenfor maktbygging».[4]