Pammenes av Theben

Pammenes (gresk: Παμμένης; død ca. 354-353 f.Kr.) var en gresk hærfører fra Theben som var dyktig og godt kjent på 300-tallet f.Kr. Han var forbundet med Epaminondas med både politiske som vennskapelige bånd. Epaminondas fostret Pammenes til å bli hans etterfølger, og «selv om Pammenes aldri oppnådde det opphøyde omdømme til sin mentor, ble han uansett meget høyt ansett av sine ettertid.»^[1] Plutark priset Pammenes og likestilte ham Aristides og Agesilaos.

Pammenes av Theben
Født		4. århundre f.Kr.
Beskjeftigelse		Militært personell

I 371 f.Kr., da Megalopolis ble grunnlagt, da det var oppfattet som at Sparta kunne angripe de som drev på med arbeidet, ble Pammenes sendt av Epaminondas som hærfører av en gruppe på 1000 håndplukkede soldater for å forsvare dem og overvåke byggen av festningen.^[2] Året etter var det en gruppe innbyggere i Megalopolis som ville oppløse dette samfunnet og de dro tilbake til sine egne steder. Det ble deretter sendt bud til Mantineia og andre på Peloponnes for støtte. De i Megalopolis som motsatte oppløsningen av staten sendte bud på støtte fra thebanerne og Pammenes marsjerte med 3000 fotsoldater og 300 kavalerister. Med denne styrken nedkjempet Pammenes fienden, og tvang de som hadde forlatt Megalopolis til å dra tilbake.^[3]

Da unge Filip, den framtidige konge av Makedonia, ble sendt som gissel til Theben, ble han plassert under omsorgen til Pammenes.^[4] De to hadde tilsynelatende gjensidig respekt for hverandre, kanskje også et vennskap, som varte fra deres tidlige år sammen i Theben.^[1] Pammenes ble i antikke kilder omtalt som hengitt til paiderastia. Det er vanskelig å si i hvilken grad man skal ha tillit til de beskrivelsene, blant annet at da Filip II av Makedonia var under hans omsorg, skal Pammenes ha hatt et homoseksuelt forhold til den unge prinsen.^[5]

Da Artabazos II av Frygia i 356 f.Kr. mot Artaxerxes II, kongen av Perserriket, ledet Pammenes en styrke på 5000 fra Theben for å gi støtte til Artabazos. Han beseiret fienden i to store slag.^[6] Men Pammenes' suksess bidro også til hans eget fall. Hans popularitet synes å ha blitt et horn i siden av Artabazos, og han mistenkte eller hevdet at Pammenes drev intriger med fienden, arresterte ham og overleverte ham til sine brødre, Oxythras og Dibiktos.^[7] Deretter forsvinner Pammenes ut av historien, antagelig ble han henrettet.^[8] «Drapet på den dyktigste militære leder i Boiotia siden Pelopides og Epaminondas var den største misbruk av verdifullt talent da Theben senere var i sårt behov for det.»^[9]

Referanser

1. Tracy, James D. (2000): City Walls: The Urban Enceinte in Global Perspective, Cambridge University Press, s.
2. Pausanias: Description of Greece, viii. 27
3. Diodorus Siculus: Bibliotheca, xv. 94
4. Plutark: Parallel Lives, «Pelopidas», 26
5. Plutark: Moralia, «Symposiacs», i. 2, «Dialogue on Love», 17; Libanios: Oratio in Aeschinem
6. Diodorus Siculus, xvi. 34
7. Polyainos: Strategemata, v. 16, vii. 33
8. Buckler, John; Beck, Hans (2008): Central Greece and the Politics of Power in the Fourth Century BC, Cambridge University Press, s. 230
9. Buckler, John; Beck, Hans (2008): Central Greece and the Politics of Power in the Fourth Century BC', s. 231

Litteratur

• «Pammenes (2)» Arkivert 2. november 2013 hos Wayback Machine. i: Smith, William (red) (1867): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Boston

Autoritetsdata