Epaminondas

Epaminondas (gammelgresk: Ἐπαμεινώνδας) (født ca. 418 f.Kr., død 362 f.Kr.) var en general og statsmann fra Theben som endret antikkens Hellas avgjørende ved å være den overveiende ansvarlige for å ha brutt Spartas militære dominans, og varig endret maktbalansen mellom de greske bystatene. Han nedkjempet spartanerne i slaget ved Leuktra og påførte dem da slike tap at mannefallet gjorde det vanskelig for dem overhodet å samlet en hærstyrke igjen.^[5]

Epaminondas
Født		418 f.Kr.[1][2] Theben[1]
Død		362 f.Kr.[1][2] Mantineia[3][1] Pelagos forest[4]
Beskjeftigelse		Politiker, militært personell, militær leder, statsmann, arméoffiser
Embete		Strategos Boeotarch (372 f.Kr. – 371 f.Kr.) Boeotarch (371 f.Kr. – 370 f.Kr.) Boeotarch (370 f.Kr. – 369 f.Kr.) Boeotarch (368 f.Kr. – 367 f.Kr.) Boeotarch (363 f.Kr. – 362 f.Kr.)
Far		Polymnis
Nasjonalitet		Theben[1]
Epaminondas på Commons

Bakgrunn

Epaminondas av sønn av Polymis og kom ifølge Diodoros fra en aristokratisk, men forarmet familie, og giftet seg aldri. Epaminondas fikk likevel studere - filosofi og retorikk under pythagoreeren Lysis^[6] fra Tarentum. Plutarks biografi om Epaminondas er dessverre tapt, men en episode om ham er bevart i Plutarks biografi om den samtidige generalen Pelopidas. De to kjempet side ved side i et slag i 385 f.Kr., og Epaminondas, som ble såret to ganger, slåss desperat for å verne sin mer alvorlig sårede kampfelle, og lyktes i å redde hans liv.^[7]

Ettermæle

Epaminondas' død på slagmarken, slik Bartolomeo Pinelli tenkte seg det i 1812.

Cicero kalte ham «den fremste mann i Hellas», og lovpriste ham for å nekte å nedlegge posten som hærens øverstkommanderende etter seieren over spartanerne. Nok var hans avslag en krenkelse av gjeldende lov; men hans motiv var å tjene hva han anså som det felles beste for Theben. Cicero priste også Epaminondas for hans død. Han falt på slagmarken midt i sin største seier og Spartas verste nederlag, slaget ved Mantineia i juli 362 f.Kr. Her sammenligner Cicero ham med Leonidas.^[8] Men bare 27 år etter hans død underla Aleksander den store seg Theben. Dermed blir Epaminondas, som ble lovprist i sin tid som en idealist og frigjører, i dag stort sett husket for det tiåret (371 til 362 f.Kr.) da han brøt Spartas hegemoni for godt, men la Hellas åpent for Aleksanders makedonske erobring.